I går ettermiddag satt jeg i en samtale som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg skal verken røpe sted eller navn. Bare dette: En mann, om noen få år runder han 50, forteller meg at hans livs mål er å bli Guds venn.Han forteller det så stillferdig. Vil på ingen måte fremheve seg selv. Det er jeg som har bedt ham fortelle om sitt liv, om hans møte med Kristus. Det han ikke forteller så mye om, men som jeg vet via andre, er at han tilbringer mye av dagen i bønn. Han har bevisst søkt ensomheten og stillheten djupt inne i skogene, et sted i Norge.
Han snakker sakte, ordene er vel overveide. Hva han fortalte, blir mellom oss. De hører med til det skjulte livet i Gud.
Jeg ble sittende å tenke etter at han hadde tatt farvell. Jeg fulgte ham til bilen, som han hadde lånt for anledningen. Han eier nemlig ingenting annet enn klærne han går i, litt klesskift, noen bøker og Bibelen sin. Da han skulle sette seg inn i bilen, bøyde han hodet sitt, for å få min velsignelse.
Hvilket livsprosjekt! Bli Guds venn.
Jeg vet om andre som drives av prestasjoner om å lykkes med både det ene og det andre. Denne mannen som jeg bare har møtt denne ene gangen, og en gang for noen uker siden, drives av noe helt annet: en lidenskap for Jesus. Noen ville kanskje kalle ham en fanatiker. Men han er ikke det jeg ville forbinde med det, ikke i negativ betydning i hvert fall. Han har begge beina plantet på jorda, han er godt utdannet, snakker flere språk. Hans livsmål er å bli Guds venn.
I samtalens løp snakket vi om forsakelse og tro, om det å ta sitt kors opp hver dag og følge Jesus. Hans vei har ikke vært enkel. Han kunne hatt en akademisk karriere, men velger enkelhet, stillhet og bønn. Mange finner veien til eneboerstedet hvor han bor. Det er slik med mennesker som lever nær Jesus, de har en egen evne til å tiltrekke seg mennesker som søker Ham.
Det var så godt å møte ham. Han bar med seg Kristi fred.
Vi har avtalt å møtes igjen. En gang til våren. Da det blir mulig å ta seg frem i de djupe skogene hvor han bor. Når snøen er borte, og vårsola tar tak. Det er avtalen vår. Han har jo selvsagt ingen telefon, så det er ikke mulig å nå ham på moderne vis.
12 kommentarer:
Nydelig.
Det finnes ikke noe bedre en når man kan høre Jesus si i hjerte " du er min" Å komme i Jesus fortrolighet å dele Hans kjærlighet og lengsel etter å la det vakre indre mennesket få komme ut av sitt fengsel for å leve med han.
Jesus er mitt kjæreste selv om det ikke fantes ett eneste skrevet ord på jorden så var Hans kjærlighet nok for oss alle.
Å være venn av Jesus er å elske det vakre indre mennesket og be for alle mennesker.
Å være venn av Jesus er å se Guds kjærlighet i dyr og planter, ja alt liv på jorden med hellighet og respekt.
Å være venn av Jesus er å gråte og trøst dem lidende på jorden med sitt fulle hjerte full av nød.
Å være venn av Jesus er å være en tjener som har ydmykheten som sin kledning og rustning mot verdens ånd.
Å være venn av Jesus er å bli gjennomsyret av alle Hans følelser,tanker og gjerninger.
Å være venn av Jesus er evig lykke.
Du burde fortalt han hva han må gjøre Matteus 7:21 1.Timoteus 2:3,4
Og da nytter det ikke å sitte i skogen hele tiden. Man må gjøre noe.gå ut og gjøre Guds vilje, redde mennesker og seg selv 1.Timoteus 4:16
Jeg går ut fra at du som skriver dette vinner mange mennesker for Gud, hvert år, siden du så frimodig kritiserer andre.
Tid tilbrakt med Gud er aldri forgjeves og uten nytte. Hver eneste uke finner mennesker veien til denne mannens enkle bosted. De har tiltrukket av hans bønneliv, og han leder mange til Gud hvert år. Hvor mange banker på døra di for å snakke om Gud? Hvor mange er det - egentlig?
Vi har ulike livskall. Er ditt livskall å kritisere andres livskall?
Oppdraget er å gå ut og forkynne, oppsøke mennesker der de er. Da kan vi bruke internett, telefon, brev, oppsøkende virksomhet som fra dør til dør, hus til hus, butikk til butikk osv....
Matteus 28:18-20; 24:14
Og man kan følge Guds kall, trekke seg tilbake for å be, og oppleve at mennesker kommer til deg fordi de oppdager at du har et levende forhold til Gud - som denne mannen. Eksemplene på dette er mange.
Men er det Guds vilje å isolere seg?
Hebreerne 10:24,25
Mannen du berättar om vet säkert vad som är rätt, och det han gör är rätt. Var man har sin väg, och den väg han valt är en god väg.
Å trekke seg tilbake for å be, behøver ikke nødvendigvis å bety isolasjon. Døperen Johannes levde ut i Judea ørken, i bønn og innvielse. Store folkemengder kom ut til ham. Jesus søkte ødemarkene i bønn, og var avhengig av å ha denne intime kontakten med sin Far. Han gjorde bare det Han så Far gjøre.
Jesus sa det bare var èn vei til livet Matteus 7:14
Det er rett. Mener du det er galt å bruke tid på bønn? Jeg vil vel tro at en person som følger Jesus, som denne mannen gjør, og lever nært Ham i bønn og innvielse, går på den smale veien, og ikke på den brede.
Melding til Jehovas vitne: Du kan spare deg å sende kommentarer som gir uttrykk for denne læren. Jeg kommer ikke til å gi plass til denne vranglæren på bloggen min. Alle disse kommentarene slettes etter hvert som de kommer til moderasjon.
Hvem tror dere vil en på gaten åpne seg for av disse to kristene brødre.
Den første er nylig frelst for så å springe på gaten å ramse opp bibelvers og evig fortapelse rett fra munn og hode uten tanke på hvilket menneske det har framfor seg.Ivrigheten gjør at alt bare blir ord fra munnen uten kraft eller ydmykhet.
Så kommer en som har søkt Herren i bønn og ensomhet som har styrket ånden.
Først merker Han på gaten kjærligheten og dem gode øynene som hviler i Jesus.Han kjenner en fred og ro som Han i hele sitt liv har lengtet etter.
Han viser at han angasjerer seg i det andre mennesket med å lytte til Han på gaten istedenfor å starte å be så fort som mulig. osv.
Hvem av dem to tror du har gjort Han på gaten åpen for Jesus kjærlighet.
Legg inn en kommentar