I den siste tiden har jeg møtt noen ivrige 'seloter', jeg er tilbøyelig til å si 'overivrige' på vår Herres vegne. De opptrer som et slags 'trospoliti' hvor de sitter inne med alle de rette svarene, og har et stort behov for å sette andre på plass. Men de mangler noe vesentlig, noe som gjør at de bare er 'en lydende malm eller en klingende bjelle'. Det er nemlig de ordene apostelen Paulus bruker for å beskrive kristne som lider av en mangelsykdom: kjærlighet.
Det er ganske interessant at i dette som kalles 'kjærlighetens kapittel' i Bibelen, så understreker den samme apostelen: 'For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis'. Men slik er det ikke for 'trospolitiet'. De har forstått det meste, om ikke alt, ved det som Bibelen omtaler som 'troens mysterium'. I alle fall er det slik at det de ser er det eneste rette.
Man blir ikke varm og oppmuntret når 'trospolitiet' dukker opp. De er mestre i å splitte, sette folk opp mot hverandre, og omtale andre med sterke ord og beskrivelser. Og de har ingen problemer med å sette ut rykter. De plukker litt her og litt der av hva du har sagt eller skrevet - for de passer på! - og så setter de dette sammen, gjerne uten å snakke med deg, og så forteller de andre som er deres like hva du mener og hva du tror. Sånn det passer dem. Om bildet som de skaper er sant, er egentlig ikke så farlig, fordi det er jo 'trospolitiet' som sitter med fasit.
Det begynner å bli mange år siden nå. Jeg var i Sarons dal og hørte Aril Edvardsen tale om 'løgnens ånd'. Jeg husker enda hans vakre Kvinesdal-dialekt, og 'hører' stemmen hans ennå. Det var på den tiden Sarons dal var utsatt for en voldsom bakvaskelseskampanje. Aril tok oss med gjennom hele Bibelen og talte om den åndsmakt som har løgnen til sin far. Jeg glemmer det aldri. Det var rystende og oppklarende for min del.
Forstår mennesker som sprer rykter hvem som de egentlig tjener? Åp 12,10 forteller oss om 'våre brødres anklager' som er 'kastet ned'. Hva er dennes oppgave? Han anklager oss 'for vår Gud dag og natt'. Låner vi stemmen til denne anklageren?
Jeg husker Aril Edvardsen siterte Åp 22,14-15, noe av det aller siste som står skrevet i vår Bibel: 'Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn'. (min utheving)
Apostelen Johannes taler om den kjærlighet vi skal ha til våre trossøsken: 'Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene'. (1.Joh 3,14-16)
Møte med mennesker som tror de elsker sannheten, og likevel inngir en slik kulde og direkte uforsonlighet, gjør inntrykk. Noen av dem har skrevet til meg i det siste som en reaksjon på en artikkel hvor jeg tilkjennegir noe av den veien Gud har kalt meg til å gå. Da fikk jeg også høre om et rykte som går om meg, som slett ikke har rot i virkeligheten. Men hvilken rolle spiller det for 'trospolitiet'. Uansett hva du sier så er det jo de som har rett.
Tidlig en morgen våknet jeg med disse ordene. Det er Jesus som sier dem:
'Derfor skal alt det som dere sier i mørket, bli hørt i lyset. Og det som dere hvisket noen i øret inne i kamrene, skal bli ropt ut på hustakene'. (Luk 12,3)
Når vi sammensverger oss og tisker og hvisker bak ryggen til en kristen bror eller søster, så vit dette: En dag vil det komme fram i lyset! En dag vil løgnens ånd bli avslørt. Da hjelper det ikke så mye om vi tror at vi er på rett side, når det er Herren selv som avslører oss.
I min daglige bibelleseplan, den jeg leser sammen med de andre kommunitetsmedlemmene som tilhører kommuniteten i Bjärka Säby, leser jeg disse ordene i dag:
'Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertene ....' (Kol 3,12-15 a)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar