Det pågår en humanitær katastrofe i Middelhavet. Fortvilte mennesker rømmer fra grusomhetene som er forårsaket av IS og andre islamistiske grupper. Middelhavet er i ferd med å eneste stor kirkegård. Menn, kvinner og barn drukner i hundretalls, mens Norges regjering ikke klarer å bestemme seg for hva de skal gjøre.
I snart fire måneder har de rotet det til med vår sendrektighet. Regjeringen klarer ikke å bestemme seg for hva slags båt vi skal sende avgårde. Det er underlig at Norge var ganske raskt ute med å sende militært mannskap til Adenbukta for å bekjempe pirater, men da var det jo også norske interesser som måtte vernes.
Jeg må si jeg beundrer italienerne. De har sannelig stilt opp, og har vist en ekte kjærlighet til alle disse sårbare menneskene som har strømmet til Italias kyster i tusentalls. Men nå er hjelpeapparatet fullstendig sprengt, og alle de som står på for å redde dyrebare mennesker slitne.
Derfor vil jeg benytte anledningen til at vi denne uken ber spesielt for Italia. For landets myndigheter, for hjelpeapparatet, og selvsagt for de mange flyktningene. Mange av de som flykter er våre egne trossøsken! Enten de kommer fra Syria, Eritrea eller andre land i Afrika hvor de blir forfulgt for sin tro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar