I dag kjenner jeg på en djup takknemlighet for det kristne fellesskapet. For alle de gode vennene jeg har i alle deler av Kristi kropp.
Lutheranere, metodister, misjonsforbundere, pinsevenner, baptister, koptere, katolikker, anglikanere og ortodokse.
Hver på sin måte har de vist meg noe av Jesus. Jeg tenker på ordene til apostelen Paulus: 'Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap'. (Ef 3,18-19)
Jeg er kommet til den erkjennelse at det jeg har sett er bare bittelitt, mens en annen bror eller søster, har sett og erfart noe annet. Når vi legger det sammen ser vi litt mer, likevel er det vi ser bare en liten brøkdel av den enorme kjærlighet Far har til hver enkelt av oss.
Apostelen legger vekt på at det er 'sammen med alle de hellige' at vi fatter noe av bredden, lengden, høyden og dybden. Det er ikke så lett å forstå det i en individualistisk tid som vår, men som kristen er jeg helt avhengig av andre kristne. Jeg er ikke hele den kropp som utgjør Kristi kropp, men en liten del av den.
Jeg kjenner også på en djup takknemlighet for den tradisjonen jeg selv står i. Den har også sine feil og mangler og synder. Men den er sammenvevd med min egen troshistorie. Jeg har også mine feil, mangler og synder.
Jeg har også funnet ut etter hvert som årene går at er man trygg i sin egen overbevisning, behøver man ikke være redd for andres. Jeg har funnet ut at det er mye å lære om man lærer seg til å lytte.
På mobiltelefonen min har jeg en app som gir meg dagens bibelord. Det var interessant at ordet for tre dager siden var dette: 'Vit dette, min kjære brødre: Hvert menneske skal være snart til å høre, sen til å tale'. (Jak 1,19).
For tiden holder jeg på å lese en bok av kopternes forrige pave, Shenouda II, som heter 'Hellig glød'. Hadde jeg ikke visst at det var kopternes pave som har skrevet denne boken, ville jeg ha trodd det var en god pinsevenn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar