Ingen skal ta gleden fra dere!

Noe av det siste legen, historikeren og evangelisten Lukas forteller om er det som preget disiplene etter Kristi himmelfart:

'Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede...'

I hele går kjente jeg på den yrende gleden som hadde satt seg i kroppen min. Som boblet opp innenfra. Den fikk sitt store utløp når vi i går fylte bønnekapellet vårt for å feire himmelfarten.

Dagene etter 1.påskedag må ha vært forunderlige dager for disippelflokken. Kristus hadde overvunnet gravnattens mørke, og i 40 dager hadde Han vist seg for dem levende. Undervist dem om Guds rike, og så setter Han dem stevne oppe på Oljeberget, og mens de står der og Han løfter sine hender og velsigner dem, blir Han tatt opp i en sky rett foran deres øyne.

Forundret står de og ser opp mot himmelen.

Han er tatt fra dem. Men det er ikke fortvilelsen som lammer dem. Det de nå opplever er ikke det samme som det som skjedde etter at Jesus døde på korset. Da lammet frykten dem. De stengte seg inne. Bak stengte dører fryktet de for hva som nå ville skje med dem.

Så byttes frykten og vantroen ut med oppstandelsens liv som endrer alt.  Håpet vender tilbake. Men de har Jesus hos seg bare noen dager, før Han tas fra dem. Ikke ved død, men ved at Han vender tilbake til sin Far. Slik Han hadde sagt.

Likevel - denne gangen fylles de med glede.

Ingen påtatt glede. Ingen kunstig glede.

Men en glede som kommer innenfra - ikke skapt av dem selv - men av Den Hellige Ånd.

Jeg kjenner jeg blir sliten av møteledere som spør forsamlingen om de er glade. Det er ikke alltid jeg er glad, heller ikke tror jeg alle i forsamlingen er det heller. Den gleden det her er snakk om er ingen slik selvproduserende glede. Nei, den er av guddommelig art og opprinnelse.

Jesus sier dette i sin avskjedstale:

'Sannelig, sannelig sier jeg dere: Deres skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere'. (Joh 16,20-22)

Disiplene gråt og klaget over at deres kjære Mester var død. Men deres sorg ble forvandlet til glede ved Hans seierrike oppstandelse, og med forvissningen om at de skulle se Jesus igjen etter Hans himmelfart, kan ingen ta gleden fra oss!