Her er hele min teologi

Martin Lönnebo (bildet), den tidligere biskopen av Linköping, har ved ulike anledninger fortalt om sin autistiske sønn. I de sammenhengene har han sagt at det er Jonas, som har lært ham alt det er verd å vite om teologi.

Nylig leste jeg på nytt et intervju med Lönnebo, som han ga til tidsskriftet 'Trots alt' i 2006. Der fortelles følgende gripende historie:

'I lommeboken bærer Martin med seg et brev fra sin autistiske sønn Jonas. Siden Jonas selv ikke har noe språk, har pappa skrevet det selv:

Vi to tilsammen kan speile oss i Guds blikk og se hva vi er. Merkverdig nok er vi alle tre utviklingshemmede og friske. Dere er kanskje overrasket over at jeg skriver om Gud. Det er et ord jeg ikke kan. Men det gjør heller ikke dere. Tenk hvor like vi er når det gjelder det som er viktigst.

Det var et underbart brev å få, sier Martin, det inneholder hele min teologi'.

Når jeg leser dette kommer jeg til å tenke på ordene fra 1.Kor 1,27-29:

'Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud'.