Frans av Assisi og gleden

'Det finnes en himmelfartsglede', skriver Edin Løvås, og Jesus ønsker å gi oss del i denne gleden.  Det er godt å minne hverandre om på Kristi himmelfartsdag. Nå sitter Jesus ved Faderens høyre side, og Helligånden øses ut.

Det fikk meg til å tenke på noe jeg har lest i en av dagbøkene til Henri Nouwen. I Genesee Diary skriver han om Frans av Assisi:

'Chesterton gir et vakkert innsyn i Frans' omvendelse. Han beskriver han som 'Guds akrobat, som står på hodet for å glede Gud. Da Frans ser hele verden opp ned 'med alle trærne og tårnene som henger med toppen ned' oppdager han at den av natur er avhengig. Frans så sin verden, sin by, opp ned, han så den samme verden og den samme by, men på en annen måte. 'I stedet for rett og slett å være stolt over sin sterke by som ikke kunne rokkes, kunne han være fylt av takk til Gud den allmektige fordi den ikke hadde falt ned'.

Denne omvendelsen, denne helomvendingen, denne nye synsvinkelen, gjorde det mulig for Frans å gjøre takk og lovprisning til sin bærende holdning i en verden som han hadde gjenoppdaget i dens djupeste avhengighet av Gud.

Her når vi virkelig det mystiske punkt hvor askese og glede berører hverandre. Frans som var en meget streng asket, er likevel kjent som den gladeste blant helgener. Hans glede over alt som er skapt, skyldes at han fullt ut innser hvordan det er avhengig av Gud. I faste og fattigdom minnet han seg selv og andre om Guds herredømme. I sine lovsanger og takkesanger åpenbarte han skjønnheten i alt som adlyder Skaperen'.

Genesse Abbey, 4. oktober 1974
Henri Nouwen