Keltiske kristenrøtter, en bønnesnor og et bønnehus ved Atlanterhavskysten

Pakke i postkassa er noe av det jeg liker best! Gjerne overraskelsespakker! Da blir jeg som et barn igjen. Denne hadde jeg derimot bestilt selv og virkelig gledet meg til. Den inneholdt to hefter skrevet av den rumenske munken, fader Seraphim, og to bønnesnorer, begge håndlaget av munker fra Athos og usedvanlig vakre.

Fader Seraphim arbeider med et svært spennende bønneprosjekt. Han har fått et kall fra Herren om å bygge et ortodoks-keltisk kloster på øya Mull, en avsidesliggende øy i Hebridene. Her er Atlanterhavet nærmeste nabo. Hebridene består av mange små og store øyer på vestkysten av Skottland. Disse øyene var hjemmet til mange keltiske helgener. Selve navet i det som skal bli et bønnens hus der ute i havgapet er Kilninian, kirken til hellige Ninian og Cuthbert. Den nåværende er bygget i 1775 og trenger desperat å bli restaurert. Det er dette prosjektet fader Seraphim holder på med. Jeg kjenner en slik sterk dragning mot dette prosjektet av flere grunner. For det første handler jo dette om våre norske kristenrøtter - de keltiske. Og for det andre: jeg tror Gud har en spesiell sans for bønnehus bygget på små, ofte avsidesliggende plasser! For, jeg har merket meg at Gud gjennom den hellige historien ofte har begynt et verk på små steder som har skapt store ringvirkninger.

Pakken inneholdt et hefte om fader Seraphims reise til en annen hellig øy, Iona. På det forblåste stedet teltet han og levde med Gud helt alene der under det stjernestrødde himmelhvelvet. Så har han skrevet om noe av det han opplevde der, og flettet teksten sammen med vakre bilder. Det andre heftet er hans refleksjoner om bønnen.

Som allerede nevnt er bønnesnorene noen av de vakreste jeg har sett. Fader Seraphim har fått de spesiallaget på munkeøya Athos, og de er knyttet med to fargede tråder. Den jeg anskaffet meg er rød og svart. May Sissel kjøpte et mindre i grønt og svart. En slik bønnesnor brukes når man ber Jesusbønnen, for lettere å beholde konsentrasjonen.

Denne helgen blir en rolig helg hjemme etter noen intensive reiser i det siste. Det er bots- og bededag til søndag. Den skal vi markere og det er i mange kirker også selve jubileumsdagen for reformasjonsjubileet. Her i vår hjemby markeres jubileet med en stor festgudstjeneste i Gjøvik kirke. Jeg regner med at vi drar dit. Neste helg skal jeg ha et seminar i Sannhetens Ord Bibelsenter i Slemmestad med tittelen: Om å kjenne Den hellige. Det er samlinger lørdag og søndag kl.15.00 og 18.00. Du er hjertelig velkommen.

Om noen skulle ønske å kjøpe fader Seraphims hefter og bønnesnorer - alt går til inntekt for det nye klosteret - så ta kontakt så skal jeg gi deg de nødvendige opplysningene.

Hvordan bruker man en bønnesnor. Del 2

Her er andre og siste del av artikkelen om den ortodokse bønnesnoren:

Å bruke en bønnesnor er enkelt. Du holder simpelthen bønnesnoren mellom tommelen og pekefingeren, og flytter fra knute til knute, mens du hver gang fremsier Jesusbønnen:

'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder'.

Å flytte fingrene på denne måten er et utvendig hjelpemiddel til å fokusere dine tanker på Gud. Hver gang vi flytter fra knute til knute, bringer det tankene mine tilbake til utgangpunktet.

Ikke bare hjelper bønnesnoren oss til å være konsentrerte, men den hjelper oss til å bevare stillheten.

Denne bønnesnoren er ment å brukes når vi ber Jesusbønnen. Men den kan selvsagt også brukes til å be andre bønner. Perlene som deler den opp i seksjoner, er stillhetens perler. Du kan gjerne bruke dem til å stanse opp og være stille innfor Gud, og gi Ham en mulighet til å tale til deg. Eller du kan bruke disse perlene til å be for andre, som du enten blir minnet om der og da, eller som står på din bønneliste. Noen bruker også disse perlene til å be Fadervår.

Enkelte bønnesnorer har en dusk nederst. Den symboliserer Den Hellige Ånd.

Før man begynner å be Jesusbønnen, kan man gjerne be denne bønnen:

'Å, Gud, Hellige Ånd,
dra meg (ta med fingrene på korset med tommel og pekefinger)
til livet, døden og oppstandelsen,
til Herren Jesus Kristus,
inn i Din treenige kjærlighet
(idet man tar på de tre knutene over korset) 
Å, Fader, Sønn og Hellig Ånd'.

Så til slutt: Trenger man å bruke en slik bønnesnor for å be Jesusbønnen.
Svaret er nei. Men den er til god hjelp for å holde konsentrasjonen. Den er kun et praktisk hjelpemiddel, ikke noe annet. Den kan ikke sammenlignes med Rosenkransen eller andre bønnesnorer eller bønnelenker. Dette er og blir en ulltråd til praktisk bruk i bønnelivet.

Hvordan bruker man en bønnesnor? Del 1

Jeg får ofte spørsmål om hvordan man bruker en bønnesnor. I denne artikkelen skal jeg gi noen enkle råd.

Først: Hva er en bønnesnor eller et bønnereip?

Det er ikke en rosenkrans, slik katolikkene bruker. Det er en sirkulær snor, som består av et visst antall knuter, vanligvis 33 etter de 33 årene Jesus levde på jorda. Men det finnes også bønnesnorer med 50, 100 150 og 300 knuter. Hver tiende, eller 25 eller hver 50 knute er gjerne merket med en tre- eller plastperle.

Disse bønnesnorene blir brukt som et hjelpemiddel når man skal be for å hjelpe ens sinn til å være mer fokusert. Hvor ofte vandrer ikke våre tanker når vi ber? Ved å bruke en bønnesnor, så vil den fysiske bevegelsen ved å flytte fra en knute til neste kalle ditt sinn tilbake slik at du kan re-fokusere i din kommunikasjon med Gud.

Disse bønnesnorene finnes i dag i ulike farger. Mest vanlig er svart. Tradisjonelt lages de av en svart ulltråd. Det for å minne oss om at vi alle er Den gode gjeterens sauer, vår Herre Jesus Kristus, Han som er Guds Lam, 'som bærer bort verdens synd'. (Joh 1,29) Den svarte fargen er også sorgens farge, som minner oss om Jesu ord: 'Salige er de som sørger, for de skal trøstes'. (Matt 5,4) Korset som knytter hele bønnesnoren sammen proklamerer Kristi offer, så vel som Hans seier over død , ydmykhet over stolthet, selvfornektelse over egoisme, lys over mørke.

En slik bønnesnor gis til alle ortodokse munker når de trer inn i et kloster som munker. Den symboliserer det åndelige sverdet, som en hver Kristi etterfølger, må bruke i kampen mot vår åndelige fiende ved å kalle på navnet til Frelseren:

'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder'.

Hl.Kosmas av Aitolos gav følgende råd til de som vil følge den Herre Jesus:

'Mitt råd til både unge og eldre er at hver av dem lager seg en bønnesnor. Hold den i din venstre hånd, og med din høyre hånd gjør korsets tegn, i det du sier: 'Herre Jesus Kristus, forbarm Deg over meg'.

Hvor kom bønnesnoren fra?
Gjennom den muntlige tradisjonen kjenner vi til at den hellige Pachomios forsøkte å holde styr på hvor mange bønner han ba, ved å knyte knuter på et vanlig tau. Djevelen, som ikke kan fordra bønn, løsnet knutene hele tiden. Dermed kastet Pachomios små steiner opp i en bøtte, men djevelen dyttet til bøtta, så steinene falt ut.

Da ba Pachomios til Gud om hjelp.

Da trådte en engel fram og viste ham hvordan han kunne knyte en spesiell knute formet som en serie med ni kors. Djevelen klarte ikke å knyte opp denne knuten, på grunn av kraften i korset. På grunn av dette er bønnesnoren blitt en hellig gjenstand, som mange har god hjelp av.

I neste artikkel skal vi se nærmere på hvordan man bruker en slik bønnesnor.

NB! Vi selger fremdeles bønnesnorer i ulike størrelser. Den du ser bildet av her koster 200 kroner, og pengene går uavkortet til Kristi himmelfartskapellet. Porto kommer i tillegg. Skriv til: bjornolav58@gmail.com

Bønnesnorene vi selger er laget av nonner i et kloster i Hvite-Russland.

Ting jeg ikke kan være foruten

Det er noen ting jeg ikke kan være foruten: min bønnesnor, mitt gripekors, min personlige Bibel, min bønnebok og mitt Kristusikon.

Bønnesnoren: Enten bærer jeg den rundt håndleddet, eller jeg har den med meg i min lomme. Jeg bruker den når jeg ber Jesusbønnen. Få bønner har betydd mer for meg enn nettopp Jesusbønnen. Den bringer meg inn i Gud nærvær, den gir meg ro og fred. Bønnesnoren hjelper meg til å holde meg konsentrert. Jeg har flere, men det er spesielt to jeg er glad i. Den ene er laget av søsken i kommuniteten på Bjärka Säby, en andre er laget av nonner ved et hvite-russisk kloster, og velsignet på Selja.

Gripekorset: Dette lille korset laget av oliventre av kristne i Betlehem er alltid i min lomme. Jeg tar det ofte frem og griper tak i korset. Det minner meg hele tiden om at korset må være det sentrale i mitt liv: både med tanke på Jesu fullkomne frelsesverk, og en påminnelse om selvlivets død. Jeg har begynt å preke mens jeg holder fast i korset, for hele tiden å minne meg selv om Jesu død og oppstandelse.

Bibelen: Jeg glemmer ikke biskop Thomas som underviste om betydningen av det personlige bibelstudiet i forbindelse med en retreat på Bjärka Säby. Han la mye klokt denne koptiske biskopen om det, som jeg ikke skal nevne i denne sammenhengen. Men jeg glemmer ikke det han sa om at Bibelen vår må være vår egen personlige, som en skatt man holder for seg selv, og ikke viser andre. Den har personlige understrekninger, datoer, minner, bladene er merket av tårer, av slitasje. Jeg har hatt mange opp gjennom årene. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på en ny. Jeg bærer den alltid med meg, over alt hvor jeg er.

Bønneboken: For noen år siden begynte jeg å samle på bønner. Når jeg finner en bønn et sted som griper meg, eller Gud gir meg ord i spesiell situasjon, skriver jeg den ned i den lille boken, som alltid ligger i ryggsekken min. Jeg vender stadig tilbake til denne lille notatboken, leser opp igjen bønner jeg har bedt i ulike situasjoner, og som jeg er blitt så glad i.

Kristus-ikonet: Over senga mi har jeg et Kristus-ikon. Det minner meg om - når jeg våkner og når jeg skal sovne - hvem som er den viktigste personen i mitt liv.

Når bønnesvaret kom med postmannen

Ofte er det de små ting i livet som virkelig teller og har betydning. Noen dager nå har jeg bedt Herren om et aldri så lite under. For en tid tilbake mistet jeg bønnesnoren min. Den jeg bruker når jeg ber Jesusbønnen. Det har vært et stort savn, og jeg håper fremdeles at den skal "dukke opp igjen". For noen få dager siden skrev jeg til Kommuniteten på Nya Slottet Bjärka Säby, som jeg tilhører, og spurte om de hadde mulighet til å sende meg en av de som produseres der. Nå vet jeg fra før at de vanligvis ikke har noen slike på lager. De må nemlig håndlages, og det er en tidkrevende jobb. Jeg ønsket så inderlig å kunne ha med meg bønnesnoren min når jeg nå skal legges inn på sykehuset i morgen, og ville nødig ta med meg den store bønnesnoren jeg har hengende på veggen i arbeidsrommet mitt. Derfor ba jeg Herren om et under, at det skulle finnes en slik bønnesnor på Bjärka Säby som var ferdig og at de ville rekke å sende den før jeg dro. Og i dag kom bønnesvaret med postmannen. Når den lille konvolutten lå i hendene mine, og jeg kunne kjenne bønnesnoren gjennom det tynne papiret, kjente jeg tårene komme. Gud har oversikten. Han kjenner alt, og drar omsorg for selv de minste detaljene i våre liv. For meg personlig betydde dette mye.