Stillhetens nødvendighet - en adventsbetraktning, del 1

Jeg er en av dem som synes det er leit at Bibelselskapet i sin nye oversettelse av 2011 - som forøvrig har så mye godt med seg - har gått bort fra det litt gammelmodige ordet 'lønnkammer'. Den bruker bare ordet 'rommet', og det er forsåvidt helt greit, men et lønnkammer er noe mye mer enn et rom. Det er et sted for å trekke seg tilbake i stillhet, for å være sammen med Herren. Et innviet rom for det skjulte livet med Gud. Det livet andre ikke ser, bare Gud.

I en serie artikler frem mot Kristi fødselsfest skal vi se nærmere på dette livet i lønnkammeret. På stillhetens betydning. På ettertankens, kontemplasjonens eller betraktningens hemmelighet.

Russerne har et eget ord for dette: 'poustinia'.

Det betyr egentlig 'ørken'. Det er ordrett, men ord kan jo også bety mer enn en ting. I den russisk-ortodokse tradisjonen handler dette om ørkenen til våre ørkenmødre og ørkenfedre. Som dro avsides i ødemarkene for å bo der. Men det russiske ordet har også en videre betydning, som ikke handler om et spesifikt geografisk sted. 'Poustinia' handler også om et stille-sted, en plass der du er alene, for å finne Gud. Det stedet kan finnes både innendørs som utendørs. For bønnens hus har mange rom. Noen har et sted hvor de kan trekke seg tilbake, et spesielt rom som er innviet for det i ens hjem, andre har gjort om hele leiligheten sin til det samme. Andre har en hytte, en koie, eller et sted i skogen ellert en bønneplass ved et vann.

Om lønnkammeret sier Jesus:

"Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6. Norsk Bibel)

Seminartilbud høsten 2014/våren 2015

Til menigheter og husgrupper:

Tilbud om seminarer og enkeltmøter høsten 2014/våren 2015:

Poustinia tilbyr følgende seminarer til menigheter eller husgrupper. Seminarene kan gjerne legges opp på lørdag, og kan kombineres med gudstjenesten på søndag, eller bare lørdag. Seminarene holdes av Bjørn Olav Hansen, som har mange års erfaring som foredrags- og seminarholder. Han leder bønnearbeidet ved Kristi himmelfartskapellet, og har skrevet en rekke bøker om bønn.

* Lyden av skjør stillhet
Om betydningen av å vandre med hvilepuls. Om bønnens begynnelse og utvikling til vennskap med Gud.

* Alt har sin tid
Om bønnelivet i andre halvdelen av livet. Hvilke erfaringer gjør vi oss tidlig i vår kristne vandring, og hvordan arter det åndelige livet seg i modne år?

* Kristuskransen
Vi lærer oss til å be med hjelp av Kristus-kransen. Et seminar for bønnens nybegynnere og viderekomne.

* Jesusbønnen
Bønnens som har vært et pulsslag fra kirkens begynnelse, en hjelp til å komme inn i Guds nærhet med sine liv.

Ring gjerne 90525875
eller skriv til: bjornolav58@gmail.com
for flere opplysninger.

Utarbeider ny nattverdliturgi for Kristi himmelfartskapellet

For tiden holder jeg på med et svært spennende, og ikke minst givende arbeid. Jeg er i ferd med å forme en gudstjenesteliturgi, som skal brukes når vi begynner med våre nattverdgudstjenester i Kristi himmelfartskapellet, til våren.

Gudstjenesten er delt i to: Ordets og brødets liturgi. Den er satt sammen av bibeltekster, bønner fra den tidlige kirken, hymner fra kirkens salmeskatt, moderne sanger fra Taize.

Jeg har hatt en hobby i mange år nå, og den har bestått i å samle bønner fra den tidlige kirkens tid, og fra menn og kvinner opp gjennom kirkens historie. Nå kommer flere av disse til nytte igjen i denne liturgien. I forbindelse med brødsbrytelsen kommer vi også til å ha en lystenningsseremoni, hvor de som deltar får sine lys tent av Oppstandelseslyset og på den måten sendes de ut igjen for å være lys der hvor de er. Mange av elementene i denne nattverdgudstjenesten er hentet fra den aller første kristne tiden.

Nå håper jeg å få den prøvd ut i tiden før den offisielt skal taes i bruk. Kristi himmelfartskapellet skal stå ferdig til våren. Vi mangler fortsatt penger til tak og gulv, og til innredningen. Det er vårt bønneemne at den siste delen av økonomien skal falle på plass. Siste gang vi samlet inn penger fikk vi akkurat nok til å kjøpe råbygget. Om det er noen som vil være med på å hjelpe oss med resten, ca 20.000, så hadde det vært fantastisk. Små og store beløp til dette er like velkomne.

Om du vil støtte dette, kan du bruke kontonr:

1604.14.64406. Kontoens navn er Poustinia.

Økumeniske retreatdager og retreat om Jesusbønnen

Poustinia er navnet på vårt bønnearbeid. Gjennom et samarbeide med ulike grupper kan vi denne høsten invitere til følgende:

* Økumeniske retratdager i Toten Frikirke på Raufoss lørdag 24. september, og lørdag 12. november. Tidebønn, Jesusmeditasjon og nattverdfeiring er innholdet på disse dagene, som er åpne for alle interesserte. Du behøver ikke ha erfaring med slike retreater fra før. Ta med matpakke. Samlingene begynner kl.10.00 og varer til kl.14.00. Det er god togforbindelse mellom Oslo og Raufoss. Disse retreatdagene arrangeres av Kristi himmelfartskapellets venner.

* Søndag 23. oktober kommer Peter Halldorf til Raufoss. Arrangementet begynner kl.17.00.

* Fredag 2. til søndag 4. desember leder Bjørn Olav Hansen en retreat med Jesusbønnen som tema på Pilegrimsgården i Son. Det er begrenset hvor mange som kan bli med på denne retreaten, så ta kontakt så fort som mulig for å sikre deg plass. Retreaten blir arrangert i nært samarbeide med Pilegrimsgården (bildet). For flere opplysninger om denne retreaten skriv til: bolahans@online.no

Poustinia og 2011

Jeg lar bildet av den koptiske munken i stille bønn illustrere det nye året. For det er dette vårt arbeid, som vi kaller Poustinia, handler om: Hjelpe mennesker inn i et liv med Gud, lære dem å lytte til Hans stemme og vandre for Hans ansikt. Vårt kall er beskrevet i 1.Mos 17 hvor vi leser om Gud som åpenbarer seg for Abraham da han var 99 år gammel: "Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt åsyn..." (v.1)

Poustinia er et russisk ord for ørken. For oss innebærer ordet bønn, tilbaketrukkethet, stillhet, enkelhet, lytte til Guds stemme, forbønn for Kristi kropp.

Gjennom samtale, seminarer og retreater ønsker vi å hjelpe mennesker til å oppleve og leve i Guds nærhet i deres hverdagsliv. Og alt dette i et inderlig ønske om å se oppfyllelsen av Jesu bønn i Joh 17: "at de alle må være ett, likesom du Far, i meg og jeg i deg ..." (v.21).

Hva skjer så i 2011?

Peterstiftelsen, som driver Pilegrimsgården i Son, har invitert oss til å holde to retreater om Jesusbønnen i 2011. Når dette skrives er datoene ikke fastsatt, men vi kommer tilbake til dette så snart vi vet noe mer.

Tre lørdager våren 2011 - med begynnelse 19. februar - arrangerer vi "Stille dager" i Toten frikirke på Raufoss. Det skjer i samarbeide med Pilegrimskommuniteten, som er er et lokalt økumenisk fellesskap, som er i ferd med å bygges opp. "Stille dager" er et tilbud for de som vil sette av en dag til stillhet, Jesusmeditasjon og fellesskap. Vi avslutter disse samlingene med nattverdfeiring.

Vi håper alt skal ligge klart til at vi kan ta i bruk Kristi himmelfartskapellet sommeren eller høsten 2011. Dette skogskapellet er et svar på mange års bønn om et sted for stillhet, samtale og gudstjenestefeiring.

Gjennom litteratur vil vi gjøre tilgjengelig noe av den undervisningen som vi gir om bønn og det å leve som Guds venn. Foreløpig er følgende bøker til salgs, alle skrevet av Bjørn Olav Hansen:

* Å leve i bønn.
* Abraham Guds venn
* Jesusbønnen

Bjørn Olav skriver på en ny bok, som er en oppfølging av boken om Abraham. Denne boken handler om Isak, og tar for seg Guds løfter, og de prøvelser vi opplever i vår vandring med Gud. Kanskje blir dette en trilogi med tiden, hvor neste bok vil handle om Jakob. Den Allmektige presenterer jo seg mange ganger som "Abrahams, Isaks og Jakobs Gud."

Bøkene kan enklest bestilles via forlaget: www.frihet.no

Vi satser på å få på plass en blogg og en Facebook side for Poustinia i løpet av noen uker, slik at det skal bli lettere å følge med på det som skjer.

En poustinik i sin poustinia

Russland har en rik åndelig arv å ivareta og føre videre. Derfra har jeg da også selv hentet mye inspirasjon og veiledning til eget trosliv.

På russisk finnes det to ord, eller begreper, som forteller noe om denne arven, og det er ordene poustinik og poustinia. Ordet poustinia er egentlig et helt vanlig russisk ord for ørken. Men det har kommet til å stå for bønn, avsondrethet, stillhet, veiledning. For en russer betyr "poustinia" et stille sted, som mennesker kan besøke, for å finne Gud. Et slikt sted kan være en koie i skogen, eller et rom spesielt innviet for en slik tjeneste. En poustinik er en person som bor eller oppholder seg i sin poustinia. Han eller hun kan leve der avsondret fra omverdenen, i bønn, eller de kan leve i bønn og samtidig gi åndelig veiledning. Det siste er det vanligste.

Mens den tidlige kirkens medlemmer søkte ut i den egyptiske ørken, i titusener, for å søke Gud i stillheten, dro russerne inn i sine endeløse skoger. Der, i enkle koier eller hytter, levde menn og kvinner som hadde innviet sitt liv til å be, og søke Herrens nærhet. Hit fant mennesker veien, slik de gjorde det i den egyptiske ørken. Inn i de russiske skogene finner mennesker fremdeles veien til disse åndelige veilederne. Etter at kommunismen falt som et korthus, har Den ortodokse kirke igjen fått tilbake mye av sin opprinnelige plass, i det russiske samfunnet.

Mitt kall er også mer og mer blitt kallet til en poustinik. Når bokmanuset blir ferdig denne uka, kommer jeg til å oppholde meg mer i min poustinia, bønnekoia som har fått navnet Mamre. I går var jeg så heldig å få tilbringe litt tid der inne igjen. Jeg stortrives på de 7,5 kvadratmetrene. Her har jeg en liten bokhylle, et lite bord, to benker og en Jøtulovn. På veggene henger noen av mine ikoner. Rundt koia suser det i granskogen, og oppe fra åskammen ser jeg ned på en vakker sjø. Det har fått navnet Skumsjøen, og ikke uten grunn. Det hender det blåser opp her inne på skogen. I går var det elgjegere ute. Jeg hørte hunden deres hadde los, men noe skudd hørte jeg ikke den tiden jeg var der.

Nå er jeg i ferd med å avslutte manus til boken om Abraham Guds venn. Det ser jeg frem til, nå føler jeg tiden er inne til å la flere lese det som jeg har arbeidet med så lenge. Abraham har fulgt meg i mange år nå, hans historie har inspirert meg, utfordret meg og gledet meg. Kanskje vil neste bok handle om de dype russiske skogene, og den åndelige arven vi har fått fra Serafim av Sarov, den hellige Sergius av Radonezh, den hellige Nilus av Sora, eller den hellige Aleksandr av Svir. Gir Herren styrke og inspirasjon ser jeg ikke bort fra det.

Dagens bloggbilde er et bilde av en poustinia, men den er ikke min - dessverre. Jeg skulle gjerne hatt en på denne størrelsen.