Stillhetens nødvendighet - en adventsbetraktning, del 1

Jeg er en av dem som synes det er leit at Bibelselskapet i sin nye oversettelse av 2011 - som forøvrig har så mye godt med seg - har gått bort fra det litt gammelmodige ordet 'lønnkammer'. Den bruker bare ordet 'rommet', og det er forsåvidt helt greit, men et lønnkammer er noe mye mer enn et rom. Det er et sted for å trekke seg tilbake i stillhet, for å være sammen med Herren. Et innviet rom for det skjulte livet med Gud. Det livet andre ikke ser, bare Gud.

I en serie artikler frem mot Kristi fødselsfest skal vi se nærmere på dette livet i lønnkammeret. På stillhetens betydning. På ettertankens, kontemplasjonens eller betraktningens hemmelighet.

Russerne har et eget ord for dette: 'poustinia'.

Det betyr egentlig 'ørken'. Det er ordrett, men ord kan jo også bety mer enn en ting. I den russisk-ortodokse tradisjonen handler dette om ørkenen til våre ørkenmødre og ørkenfedre. Som dro avsides i ødemarkene for å bo der. Men det russiske ordet har også en videre betydning, som ikke handler om et spesifikt geografisk sted. 'Poustinia' handler også om et stille-sted, en plass der du er alene, for å finne Gud. Det stedet kan finnes både innendørs som utendørs. For bønnens hus har mange rom. Noen har et sted hvor de kan trekke seg tilbake, et spesielt rom som er innviet for det i ens hjem, andre har gjort om hele leiligheten sin til det samme. Andre har en hytte, en koie, eller et sted i skogen ellert en bønneplass ved et vann.

Om lønnkammeret sier Jesus:

"Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6. Norsk Bibel)