Jesusåret

For meg er dagen i dag bare en ganske alminelig dag, hvor vi bytter det ene kalenderbladet med et annet. Joda, jeg vet at vi i morgen skriver 2020, men jeg lever med en annen syklus. Det nye året starter for meg 1. søndagen i advent og varer frem til siste søndagen i kirkeåret. Dermed blir hvert år et Jesusår. Et år med Jesus i sentrum. Det gir meg en annen rytme for livet. For meg begynner også hver uke med det våre jødiske venner kaller 'den første dag i uken', søndagen. Med oppstandelsen. Jeg ber ofte om at hver dag jeg leve, må leves i påskelyset. Denne måten å leve på gir større ro, større konsentrasjon om Jesus.

Men for all del, dere må gjerne feire overgangen til et nytt kalenderår. Dette er min vei. Men for meg blir overgangen for bråkete. Jeg leste nylig om et nabolag et eller annet sted i Norge, som har slått seg sammen, og som svir av 50.000 kroner på fyrverkeri. 50.000. Borte på noen minutter.

Bildet i dag ligner veldig på et bilde jeg arvet etter en tante. På det bildet står det: Jesus never fails. Jesus svikter aldri.

De ordene tar jeg med meg inn i 2020: Jesus svikter aldri.

Det har jeg opplevd er sant i året som nå snart er historie. Det har vært og er tunge sykdomsdager, men Jesus har aldri sviktet. Aldri - og kommer ikke til å gjøre. Hver eneste dag vi lever er en sjelden gave. Den takker jeg for.