Bevegelsen fra kraft gjennom styrke til kraft gjennom maktesløshet er vårt kall. Som redde, engstelige, usikre og sårede mennesker fristes vi hele tiden til å ta den lille styrken som verden rundt oss tilbyr, venstre og høyre, her og der, nå og da. Disse biter av kraft får oss til å være som små dukker som rykkes opp og ned på strenger til vi er døde. Men i den grad vi tør å bli døpt i maktesløshet og alltid bevege oss mot de fattige som ikke har slik makt, blir vi dyttet rett inn i hjertet av Guds endeløse barmhjertighet. Vi står fritt til å gå inn i verden igjen med den samme guddommelige kraften som Jesus kom med, og vi er i stand til å vandre i dalen av mørke og tårer, uavbrutt i fellesskap med Gud, med hodene oppreist, trygt stående under korset av livet vårt .
Det er denne styrken som skaper ledere for samfunnene våre, kvinner og menn som tør å ta risiko og ta nye initiativ. Det er denne kraften som gjør at vi ikke bare kan være milde som duer, men også like kloke som slanger i vår omgang med regjeringer og kirkelige etater. Det er denne makten som gjør at vi kan snakke rett og uten å nøle om å dele penger med de som har økonomiske ressurser, å kalle menn og kvinner til radikal tjeneste, å utfordre mennesker til å gjøre langsiktige forpliktelser i menneskelige tjenester og til fortsett å kunngjøre de gode nyhetene overalt hele tiden. Det er denne guddommelige kraften som gjør oss til hellige - fryktløse - som kan gjøre alt nytt.
Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
