Noen tanker innfor det nye året

Ute er det minus 20 kalde grader. Typisk for siste dagen i det gamle året her hvor vi bor. Jeg har fyrt opp i ovnen, og kjenner varmen brer seg i rommet. Det er stille. Huset sover fortsatt. Jeg elsker de stille morgenene. Mulighetene den gir til stille refleksjon. De siste dagene har jeg tenkt mye på det som har skjedd dette året som snart er historie. Jeg har veldig mye å takke for, og en del jeg undres over. Det har vært tøffe dager med sykdom. Jeg er glad jeg har klart å gjennomføre en del av de møtene og seminarene som har vært satt opp. Men kreftene har ikke strukket til for alt det jeg så gjerne skulle ha gjort. Flere ganger har jeg måtte kaste håndkleet inn. Det har vært vanskelig, fordi jeg vet at jeg har skuffet mennesker underveis. Året har gitt meg muligheten til å bli kjent med mange nye strålende mennesker, ikke minst gjennom virksomheten med bloggen. Mennesker jeg har fått en relasjon til, og som gjennom sine kommentarer, eposter, brev og telefoner har hjulpet meg videre, fått meg til å tenke igjennom ting for første gang, eller på nytt! Som har vært med på å endre meg. Dette takker jeg Gud for. Etter hvert som årene går ser man virkelig betydningen av vennskap. Jeg kjenner også på en djup takknemlighet for mange av de gudstjenestene vi har fått ta del i: fellesskapet med andre troende, brødet vi har brutt sammen, ærbødigheten innfor Den Hellige som vi har kjent på - sammen.

Mot slutten av dette året har jeg kjent at Herren har talt om tilbedelse. Da jeg så dette bildet første gangen - som jeg gjengir på bloggen i sammenheng med denne artikkelen - kjente jeg at dette er bildet som viser det jeg kjenner meg kallet til i 2009.

Ord for 2009 for mitt vedkommende er ordene ærefrykt, ærbødighet, tilbedelse. For den tre ganger hellige Gud.

Da tenker jeg nødvendigvis ikke på ekstatiske lovsangsmøter, - vi må gjerne berøres følelsesmessig, så det er ikke det, men jeg tenker på to ting:

* Den knelende, overgitte, stille tilbedelsen innfor Gud.

* Tilbedelsen sammen med de andre hellige, gjennom liturgien.

Disse to tingene kjenner jeg meg dratt imot innenfor 2009. Det betyr at jeg må endre fokus for noe av det jeg planlegger. Det betyr blant annet tider med tilbaketrukkethet. Slikt må det ryddes plass for i kalenderen!

Dette er det jeg kjenner for mitt eget vedkommende. Det behøver ikke være slik at Gud kaller deg til det samme. Vi har ulike kall, og ulike tjenester. Men jeg vil innvie meg på nytt til dette. Det betyr at også bloggen i året som kommer vil gjenspeile det i form av artikler og refeksjoner rundt det som har med tilbedelse, lovsang og takksigelse å gjøre.

Vi skal snart knele for Lammet i himmelen, og vi skal stå for Guds trone og tilbe. Det er klart at det blir ganske annerledes enn det vi opplever nå.

Men vi kan få en forsmak hernede.

Jeg ber om at vi alle skal gripes av en større ærbødighet og ærefrykt for Gud og i møte med det hellige i 2009. Jeg ønsker oss bort fra det overfladiske, det lettvinte (i negativ betydning), og at vi går djupere, blir mer ærlige, mer tørste og lengtende. Jeg ber om at vi alle må få del i den første kjærligheten til Jesus. Skjenker Ånden oss den vil mye bli forandret i våre liv.

Med bønn om Guds rike velsignelse i 2009.