Et hellig og kongelig presteskap for Gud, del 1

Som jeg alt har nevnt føler jeg at Gud dette året kaller meg inn i en tilbedelsens tjeneste. På den første dagen i det nye året har jeg nok en gang lest om det kallet som alle kristne har, som apostelen Peter skriver om i sitt første brev:

"Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.... Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys." (1.Pet 2,5 og v.9)

Et hellig presteskap. Et kongelig presteskap.

Vi kjenner igjen disse ordene fra det kall som Israel har fått som nasjon og som folk. I 2.Mos 19,6 leser vi: "Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk. Dette er de ordene du skal tale til Israels folk."

Hvem er det Peter skriver til? Vi finner svaret på det i det første verset i det første kapitlet i hans første brev, hvor det heter: "Peter, Jesu Kristi apostel - til de utvalgte, de som er utlendinger og spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia." Med andre ord: han skriver til både jøder og hedningekristne. I den nye pakt er det ikke bare Israel som er kalt til å være et kongerike av prester, men også den hedningkristne menighet.

Det er ikke bare apostelen Peter som er inne på dette, Johannes er det også. I begynnelsen av Åpenbaringen leser vi: "Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod, og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far - ham være æren og makten i all evighet. Amen." (Åp 1,5b-6)

Ser vi nøyere på teksten fra 1.Petersbrev ser vi mer konkret hva denne hellige og kongelige prestetjenesten går ut på:

"... til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus." (v.5)

Dette nytestamentlige presteskapet skal bære frem åndelige offer.

Da må vi spørre oss hva åndelige offer er for noe.

To skriftsteder gir oss svaret på det spørsmålet. Apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Rom: "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste." (Rom 12,1)

Så å bære frem åndelige offer er ensbetydende med å bære fram sitt legeme, i betydningen hele meg som et levende og hellig offer. Troen angår ikke bare mitt sinn, men omfatter hele mitt liv. Jeg overgir hele meg til Ham. Dette er mer enn ord. Dette er noe helt konkret. Det er snakk om en overgivelse, og det betyr vanligvis at noe ofres eller forsakes. Jeg vet at dette ikke er populære ord i dag, men det er ekte kristendom!

Det andre verset jeg tenker på er Hebr 13,15: "La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er frukt av lepper som priser hans navn."

Vi bærer først frem våre liv, så vår lovprisning. Dette er også en aktiv handling, og kanskje ofte på tvers av hva vi måtte føle for. Vi takker Ham for alt under alle forhold. Her har jeg en vei å gå! Men slik er det med alle offer. Det er en pris å betale.

(fortsettes)