En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 22

Vi har nå kommet til den av de ni nådegavene i 1.Kor 12 som apostelen Paulus omtaler som "forskjellige slags tunger." Denne nådegaven var kontroversiell i Korint-menigheten, og den har da også vakt både mye oppmerksomhet og kontroverser siden.

Før vi går nærmere inn på dette, la oss ta det spørsmålet som svært mange stiller seg: Er tungetalen for alle?

Det er underlig med dette spørsmålet fordi Guds ord gir et klart svar, men samtidig er det fortsatt mye uklarhet hos mange. Svaret er nei. I 1.Kor 12,29-30 leser vi følgende:

"Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Kan vel alle gjøre undergjerninger? Har vel alle nådegaver til helbredelser? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?"

Svaret er jo nei på alle disse spørsmålene. Akkurat som at alle kristne ikke er apostler, eller profeter, eller en helbredelsestjeneste, så taler heller ikke alle i tunger. Dermed kan ikke tungetalen være et tegn på at man er døpt i Den Hellige Ånd, selv om mange talte med tunger da Ånden kom over dem i de beretningene som er gjengitt i Apostlenes gjerninger.

Det interessante i 1.Kor 12 med hensyn til tungetalen er at Paulus skriver om "forskjellige slags tunger".

Apostelen bruker her det greske ordet "glossa", som bibeloversetterne oversetter med "tunger". Den bokstavelige betydningen av "glossa" er "språk". Altså ikke bare stemmeorganet kjent som tungen. Tungetalen er en gave til å tale et ikke-lært språk. Tungetale er et språk talt av de som har denne gaven og at disse er forskjellige. Forskjellige mennesker taler forskjellige slags språk under Den Hellige Ånds salvelse.

Det greske ordet som er brukt for "forskjellige" er ordet "gene" som indikerer at det er forskjellighet, det vil si at det ikke bare er en slags tungetale, men at det er mangfold. Da snakker vi både om det språkunderet som skjer på pinsefestens dag og de ulike slags ukjente språk.

(fortsettes)