I stillhet med Herren og med Victor

I dag skal jeg tilbringe tid sammen med en god venn fra Romania. Vi fikk litt tid sammen i går, men i dag skal vi tilbringe tid sammen i stillhet og samtale om det som hører Guds rike til. Victor tilhører Herrens Arme, en fornyelsesbevegelse innenfor Den rumensk-ortodokse kirke. Han har betydd mye for meg i ulike faser av livet mitt, og ofte i perioder hvor jeg har stått overfor viktige veivalg. Det som særpreger min ortodokse venn er at han lever med Herren. Stillferdig, ærlig og lyttende. Det er godt å være sammen med slike mennesker.

Og det står meg: Kristi forsamling er ikke nasjonalistisk, den er universell. I den hører vi hjemme hvor enn vi måtte komme fra. I går kveld var vi sammen med gode kurdiske venner som er kristne. Gjennom årenes løp har vi knyttet kontakter og fått venner på alle jordens kontinenter, og det underlige er at når vi treffes - selv om det er for aller første gang - så er det som om vi skulle ha kjent hverandre hele livet. Det er noe som binder oss sammen. Det er troen og kjærligheten.

Tenk hvor rike vi er vi som bekjenner troen på Jesus. Vi tilhører Kristi internasjonale forsamling.