På randen av krig, del 5

Her er femte del av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16. august, andre del onsdag 17. august, tredje del søndag 21. august og fjerde del mandag 29. august. Artikkelen er en gjengivelse av dagboken til Michael Waldner fra 1937:

Philip Britts, en engelskmann som var blitt omvendt, ble en av kommunitetens mest verdsatte poeter. Når kommuniteten ble tvunget til å forlate Europa under 2. verdenskrig, dro Philip sammen med en stor gruppe med flyktninger til Paraguay. Der tjente han kommuniteten som en hensynsfull og vennlig Ordets tjener inntil han døde av tropisk feber i 1949, og etterlot seg kone og fire barn. 

19. februar dro vi til Swindon, en by med 60.000 innbyggere. Jeg dro sammen med Heini for å kjøpe en traktor. Husene er ikke større enn tre etasjer, de er 300 til 400 år gamle. Veiene går i alle mulige retninger og de er ofte smale, så det er ofte svært vanskelig for to biler kan passere hverandre. Fortauene er heller ikke brede. Bygningene er for det meste av stein og takene av skifer.

18.februar Michael Waldner ansvaret for bønnestunden (Gebet), 1.Pet 4. Misjonsarbeid rettes mot de som hungrer og tørster etter Guds ord.

19. februar dro vi til London, den største byen i verden, med 10 millioner innbyggere. Det var bestemt at vi, sammen med Heini, skulle gå til anskaffelse av en traktor, og se etter den for Bruderhof.

London har en jernbanestasjon som er to kvartaler stor, den er rund. Taket er av glass. Toget går under jorden, fire nivåer under bakkenivå og tre ovenfor. Det går et tog hvert femte eller sjette minutt. Vi krysset Themsen. Den er 400 fot bred. Det er vegger, og den er farbar. Vi dro drøyt 160 mil sørover. Der er det fjell. Vi passerte 12 tunneler, noen av dem ganske lange. Vi dro til en by ved havet, som het Bexhill, med 22.000 innbyggere. Denne byen har en mur langsetter havet. Havet stiger og faller, og når det faller, plukker folk opp ting langs stranden.

Vi så også borgruiner fra krigen. Vi så også en Woolsworth butikk. Vi kom hjem 9. mars.

10.mars, en regnfull og kjedelig dag. Vi leste brev vi hadde fått fra Rhön Bruderhof. Kreditorene vil at de skal selge alt sammen - kveget og andre ting. Det skal visstnok være en auksjon i dag.

11.mars fikk vi rapport fra de som ble sendt ut på misjonsoppdrag. De fant mennesker som ville besøke Brudehof som gjester. De mottok også almisser. Tre ting laget ved dreiebenken og bøker ble solgt.

13. mars ble det holdt et møte om hagearbeidet og det ble bestemt hvor mye som skulle bli plantet.

14. mars var innvielsesdagen foran påskehøytiden. Innvielsen er et Åndens verk og alle ønsket å ta del i Herrens ihukommelse (nattverden) i djup gudsfrykt.

15. mars. I dag på ett års dagen for grunnleggelsen av Cotswold Bruderhof fikk vi høre om det som har skjedd med flyktningene fra Rhön Bruderhof.

16. mars ble påskebrevet lest. Det berørte alles hjerter. Fire personer stod fram, bekjente og erkjente feil de hadde gjort.

17.mars en regel innført som sier at dem som kommer for sent til et måltid skal ta oppvasken - det være seg en bror eller søster - men enhver som har en god grunn som at han tjener kommuniteten - vil bli unnskyldt.

18 mars besøkte vi de syke. Gamle Ludwig, 63 år gammel, og andre. De var alle glade og takknemlige over å være en del av kommuniteten, hvordan Herren hadde ledet dem og opplyst dem. Fellesskapet er et trøstens sted for dem og gir deres samvittighet fred.

19.mars leste vi et brev fra Hans Zumpe. Innholdet var trist. Det handlet om en som var under menighetens disiplin. Det hadde også hendt at noen som ba om å bli døpt var blitt avvist. Den som var under menighetens disiplin var blitt avslørt, og nektet ikke for noe.

20.mars. Fødselsdagen til David førte til litt av en overraskelse i dag. De sang tre sanger utenfor døra til huset og to innendørs. De gav oss også to dreide boller, treet kom fra en gammel stall. Stallen var 400 år gammel.

(fortsettes)

For Guds trone dag og natt, del 2

Både Bibelen og kirkens historie forteller oss om menn og kvinner som har våket i bønn dag og natt.

Her er del to av serien som handler om å leve for Guds ansikt og i Hans nærhet. Første del ble publisert i går, tirsdag 30.august.

En av disse var kong David, han som kirkens første historiker, legen og evangelisten Lukas, beskriver som "en mann etter Guds hjerte."

Jeg ber om at Gud gir meg det samme sønderknuste hjerte som David ba om. For, skriver David, inspirert som han er av Den Hellige Ånd: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte, vil du, Gud, ikke forakte." (Salme 51,19/Norsk Bibel 88, 1.opplag 1988). Gud hører bare bønner fra sønderbrutte mennesker, for Skriften slår fast at "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." (Jak 4,6) Alle stolte som vil før eller senere oppdage at Herren står dem imot.

Gud ydmyket seg. Gang på gang på gang.

Hør hvordan Gud presenterer seg selv for profeten Jesaja:

"For så sier Den Høye, Den Opphøyede. han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å opplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende." (Jes 57,15)

I det siste har jeg bedt Herren om å få vite hva som Han ønsker jeg skal be om. Da vet jeg at jeg får bønnesvar! Apostelen Johannes har noe å si om dette: "Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham." (1.Joh 5,14-15)

Derfor ønsker jeg å være himmelvendt, som David. Jeg ber om å få den rette blikkretningen, og ber om å få nåde til å holde opp med å se etter det jordiske, og begynne å se etter det evige. Jeg ber om å få holde opp med å kaste bort bønnetiden min på ting som blir borte, og begynne å tro Gud for det evige. Jeg må innrømme at jeg har kastet bort mye verdifull tid for å faste og be for akkurat de tingene som Gud vil jeg skal gi slipp på. Hva med deg? Vi ber om å få mer styrke til å holde fast på de tingene vi har, mens Gud ber oss om å slippe taket.

Etter hvert som David fikk nåde til å slippe taket, hadde han i grunn bare en lengsel, og den var skapt av Den Hellige Ånd: "EN TING har jeg bedt Herren om, det stunder jeg etter; At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å SKUE Herrens liflighet (skjønnhet) og grunne i Hans tempel." (Salme 27,4)

Det er når vi kommer hit at vi har EN TING å be om at Gud øser sin velsignelse ut over oss så det renner over! Når ingen ting annet betyr noe for oss enn å få leve for Guds ansikt.

Ledet av Guds Ånd satte kong David rundt år 1000 f.Kr inn 288 sangere og 4000 musikere som skulle tjene for Guds ansikt dag og natt:

"Dette var sangerne, familiehoder blant levittene, de holdt til i kamrene og var fri for annen tjeneste. For de var dag og natt opptatt med sitt eget arbeid." (1.Krøn 9,33)

Men denne tilbedelsen - dag og natt - innfor Guds ansikt stanset ikke opp med kong David. I generasjonene etter ham var det minst syv konger eller stattholdere i Juda som fulgte påbudene hans om å videreføre ordningen. I Davids - og i disse syv kongenes dager - fantes det på jorden en kontinuerlig tilbedelse av Ham som alene tilkommer all ære, pris og tilbedelse: Den tre ganger hellige Gud, Jahve.

Du kan lese om dem her:
Salomo - 2.Krøn 8
Josjafat - 2.Krøn 20
Joasj, ved presten Jojada - 2.Krøn 23-24
Hiskia - 2.Krøn 29-30
Josjia - 2.Krøn 35
Esra og Nehamja - Esra 3,10 og Neh 12,28-47

(fortsettes)

12 gode råd for ditt åndelige liv

Fransiskaneren Richard Rohr (bildet) er en klok mann som jeg gjerne låner øre til.

Her er 12 gode råd i min oversettelse som du gjerne kan ta frem igjen og igjen, og la Den Hellige Ånd forvandle ditt liv til mer og mer til å bli lik Jesus:

1. Ikke identifisere deg med negative, kritiske, fiendtlige eller engstelige tanker (du kan ikke hindre at du har dem).

2. Si unnskyld når du sårer en person eller situasjon.

3. Omgjør dine feil med noen positive handlinger mot den personen eller situasjonen du har fornærmet.

4. Ikke hengi deg til eller tro ditt falske jeg - selv om det er kokt sammen av ditt eget sinn og samfunnets forventninger.

5. Velg ditt sanne jeg - din radikale forening med Gud - så ofte som mulig iløpet av dagen.

6. Søk alltid å endre deg selv før du prøver å forandre andre.

7. Velg - så mye det er mulig - å tjene andre fremfor selv å bli tjent

8. Når det er mulig velg da det som er til det felles beste fremfor at du selv skal ha det bra.

9. Gi preferanse til de som i smerte, som er blitt ekskludert eller funksjonshemmet på noen måte.

10. Søk rettferdige systemer og rettferdige politiske beslutninger over ren veldedighet.

11. Sørg for at budbringeren er den samme som budskapet som formidles.

12. Tvil aldri på at det handler om kjærlighet til slutt.

Hvilket av disse 12 punktene trenger du å arbeide med i dag?

Vakker ikonutstilling - anbefales på det varmeste

I ettermiddag gjorde min datter, Benedicte Aashaug, og jeg noe veldig koselig sammen. Vi dro på ikonutstillingen til Ossama Mossleh, som ble holdt i bønnekapellet til Solveig og Egil Grandhagen i Søndre Land. Det angrer vi ikke på.

Det var så flott å se igjen de blendende vakre ikonene til Ossama. Vi fikk også en fin samtale om ikoner og deres betydning.

Nå vil jeg gjerne få anbefale utstillingen til alle lesere av bloggen min. Neste stopp er i morgen, onsdag, i Ål Kyrkjestugu fra 14-18. Programmet videre er Malvik menighetshus søndag 4. september, Lia Gård 6. og 7. september, Metodistkirken Hamar 12. september og Lommedalen kirke torsdag 15. september.

Ta deg tid til å besøke denne utstillingen. Den vil berike deg! Ossama er Syrias fremste ikonmaler. Det blir lenge til neste gang du får denne muligheten igjen.

Foto; Svein Erik Sandvold.

SISTE: Gud gjør forunderlige ting i Libanon

Her er dagens gladmelding! Muslimer i Libanon som nylig har kommet til tro på Jesus, vitner nå om Frelseren for syriske flyktninger!

Lederen for Christian Aid Mission forteller nå historier om muslimer som gjennom drømmer har møtt Jesus. Rett etter at dette har skjedd, har disse nye troende begynt å dele sin nye tro gjennom radio, bønnegrupper og gjennom flyktningearbeid.

Det er snakk om et stort antall muslimer i Libanon som har blitt kristen den siste tiden, og alle har det til felles at de har gitt evangeliet videre til syriske flyktninger som befinner seg i flyktningeleire i Libanon. Dette oppleves ekstra sterkt for de syriske flyktningene, som har vært utsatt for mobbing og overgrep fra libanesiske muslimer. Nå er det plutselig muslimer som har funnet Jesus som sin Frelser og Herre som viser dem stor kjærlighet.

En muslimsk kvinne som nylig kom til tro på Jesus, har startet fem bønnegrupper. Hun er analfabet, men har lært seg å lese og skrive takket være kristne radioprogrammer. Hun sprer nå Guds ord med stor iver. Et ektepar, som nylig bestemte seg for å følge Jesus, er like ivrige evangelister. Han holder bønnemøter hver eneste dag for åtte muslimer som han har vunnet for Jesus.

La oss be for det forunderlige som nå skjer i Libanon. Be for alle muslimene som har kommet til tro på Jesus, den senere tiden, og la oss be om at enda flere får drømmer og syner om Jesus!

Foran Guds trone dag og natt, del 1

Natten er ofte en tid på døgnet da jeg ber. Da ber jeg gjerne for mennesker som har bedt meg om forbønn, eller for mennesker som Herren minner meg om. Det har sammenheng med at sykdom frarøver meg søvnen.  Men jeg er ikke den eneste som ber nattestider.

Det finnes en egen salme som forteller om bønnen om natten:

"Se, lov Herren, alle Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om nettene! Løft hendene opp til helligdommen og lov Herren! Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord." (Salme 134)

Det hender i slike nattetider at jeg tenker på bønneatmosfæren som finnes rundt Guds trone. Den himmelske tronsalen er et sted fylt av herlighet, og gullskålene som finnes der fylles med de helliges bønner. Serafer, disse himmelske vesener, har omgitt Guds trone fra evighetens morgen. Det er et mektig syn profeten Jesaja ser:

"I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte tempelet. Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet." (Jes 6,1-3)

Det er interessant å sammenligne dette synet Jesaja har med det synet Johannes har, når Johannes får se Herrens trone. Da leser vi dette i Bibelens lovprisnings- og tilbedelsesbok: Åpenbaringen:

"Og foran tronen er det likesom et glasshav, likt krystall. Og midt foran og omkring den, er det fire livsvesener ... Natt og dag sier de uten opphold: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer ..." (Åp 4,6 og v.8b)

Foran tronen er det noe som skjer dag - og natt. Et sted fylt av tilbedelse, av røkelse. Så mektig! Det må være et fantastisk sted.

Og de som ber lever med i denne atmosfæren. Når vi løfter hellige hender mot helligdommen, skjer det noe både på jorden og i himmelen. Bønnen i Jesu navn gir oss tilgang til tronsalen, vi kobler oss på all aktiviteten som finnes der. En beder - selv om han eller hun ber i ensomheten om nettene - er ikke alene. Man blir en del av denne fortettede bønne- og tilbedelsesatmosfæren som finnes foran tronen:

"Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse - det er de helliges bønner ..." (Åp 5,8)

"Og det ble gitt ham en stor mengde røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og røken og røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner..." (Åp 8,3-4)

Jeg vil være en del av det som skjer foran Guds trone! Dette vil jeg ha del i! Dette er min lengsel!

Jeg deler den med kong David:

"Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter. At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel." (Salme 27,4)

Hvor fantastisk er det ikke i himmelen! Ikke nok med at Guds herlighet er der - himmelen er også full av sang og musikk og mektige lyder. Rundt troen er det ikke stille!

"Fra tronen går det ut lyn og røster og tordendrønn ..." (Åp 4,5)
"Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden. Og jeg så og hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste - tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen. De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet! Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilba." (Åp 5,9-14)

Det er mektig, dette! Slik er det rundt tronen! Det er denne bønnens og tilbedelsens atmosfære jeg vil inn i.

(fortsettes)

Ikonutstilling og foredrag om keltisk kristenarv

Til alle mine venner i Gjøvik/Toten området

I morgen - tirsdag 30. august - får du en unik mulighet til å se de blendende vakre ikonene til Ossama Mossleh(bildet). De blir utstilt på gården til Solveig og Egil Grandhagen i Søndre Land. Utstillingen er åpen fra 17.00-19.00. Dette er en helt unik anledning til å se ikonene til Syrias fremste ikonmalere. Jeg var så heldig å få se dem i fjor, og gleder meg til å se dem igjen.

Så vil jeg minne om at en annen ikonmaler, Sven Aasmundtveit, som er pastor i Toten frikirke vil holde et foredrag om våre keltiske kristenrøtter etter gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet på Eina, torsdag 8.september kl.1800. Dette er også en sjelden anledning til å bli kjent med hvordan den kristne tro kom til Norge, og hva som kjennetegnet den.

På randen av krig, del 4

Her er fjerde del av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16. august, andre del onsdag 17. august og tredje del søndag 21. august. Artikkelen er en gjengivelse av dagboken til Michael Waldner fra 1937:

Bildet viser de gamle bygningene tilhørende Cotswold Bruderhof. De var ganske brukbare, men ikke lukseriøse.

17. februar tok vi farvel med Hans Zumpe. Alt arbeid stanset opp og vi kom sammen for å be. Alle tok vi hverandre i hendene og ønsket ham Guds beskyttelse. David Vetter hadde brakt med seg to skyggeluer. Han la dem på bordet og sa at disse to skyggeluene var tatt med fordi det var kaldt i Tyskland. Også de gavene vi hadde tatt med oss ble lagt på bordet og vi fortalte dem hvor de kom fra.

Samme dag hjalp vi litt til med arbeidet på en av bygningene. Fritz fortalte oss at Hans Boller hadde vært ganske velstående når han sluttet seg til fellesskapet, han hadde penger i banken. Men Eberhard (lederen for kommuniteten) hadde sagt at: "Bruderhof skal ikke ha penger i banken". Og de startet med å kjøpe opp bygningene bare for å bruke opp pengene.

Gårsdagen og i dag har vært dager for å flytte på seg, til å gjøre plass for brødrene og søstrene som kommer fra Tyskland, som nå må forlate sine steder. Lydig har de flyttet fra hus til hus. 

Eberhards andre sønn, Heini, har flyttet ut av huset sitt, et kvart kilometer fra Hof'et. Heini's kone heter Anna Maria. Hun er jenta Eberhard fortalte oss om på skolen vår, som ble hentet med makt av foreldrene sine, og som kom tilbake til Bruderhof. 

Her går de barhodet. I stedet for å si 'God morgen!' gir de hverandre en fredshilsen i det de sier: "Enhet!"

To hadde blitt sendt ut på en tiggerferd og gav rapport. De hadde fått mye utstyr, en hel vogn full. Fritz fortalte oss historier fra Rhön Bruderhof. Til å begynne med var maten der elendig. Det var bortskjemt mat, kål og poteter uten fett. Når folk spiste to tallerkener av dette ble de syke. Brød trengte man ikke å tenke på en gang.

Ved middagstid 17. februar fortalte vi dem om Bon Homme Bruderhof i årene 1874-1937.

Klokken ett om natta natt til 18.februar ankom noen brødre og søstre fra Rhön Bruderhof med bil. Mange familier hadde vært adskilt i tre måneder. Om ettermiddagen gjorde fellesskapet en rundtur for å se landet og Hof'et. Det er veldig mye vann i jorda. To meter nedi jorda er det bare vann, så mye du ønsker deg.

Jeg snakket med en engelsk steinhogger som arbeider her. Han sier at det er hus fra det syttende århundre og kirker fra det fjortende århundre. Jeg har sett en kirke fra 1301. På det nåværende tidspunkt gjør de låven klar for enslige. De er virkelig overgitt og dedikerte til å være lydige. Noen familier må gå ganske langt for å komme til Hof'et.

Husene her har ikke schingel på taket. De har enten steinfliser eller et ståtekke som er veldig gammelt og som vi hadde på husene i Bon Homme, og som ungdommene våre ikke har sett. Også høystakkene deres er kuttet med en spesiell kniv, slik også vi bruker. 

Foreldrene gir navn til sine nyfødte, men før de gjør det spør de også fellesskapet. Vi bruker bare navn fra Bibelen eller som er vanlige iblant oss. Vi finner mye samhold og overgivelse av sine egne liv. De elsker hverandre med Guds kjærlighet. Det finnes ikke noe fiendskap her. Vi ønsker at vi skulle være i en slik kjærlighet og enhet hjemme.

(fortsettes)

Tar Jonas Eveborn over etter Peter Halldorf som ny forstander for Ekumeniska kommuniteten?

Jonas Eveborn og Liselotte J. Andersson (bildet) foreslås til ny forstander og viseforstander for Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby. Om alt går som planlagt er det Jonas Eveborn som tar over etter Peter Halldorf.

Begge er pastorer i Equmeniakyrkan i Sverige, som er en sammenslutning av Svenska Baptistsamfundet, Missionskyrkan og Metodistkyrkan.

Navnene på de to ble presentert da kommuniteten hadde sitt Generalkapitel tidlig i august. Både Eveborn og Andersson har vært aktive bidragsytere i kommunitetens arbeid med retreater og seminarer.

Det endelige valget skal tas i januar måned, og blir Eveborn valgt vil han ta over etter Peter Halldorf høsten 2017. Den ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby har 150 medlemmer i Norden.

Foto: Equmeniakyrkan

Forbereder Putin en fullskala-krig mellom Russland og Ukraina?

Våre bedende venner i Ukraina oppfordrer nå om at det bes inderlig til Gud for deres hjemland.

Mens vestlige medier stort sett har vært helt tause, har det pågått en russisk styrkeoppbygning og Vladimir Putin har i praksis omringet landet.

Samtidig som Ukraina denne måneden kunne feire sitt 25 års jubileum som uavhengig stat fra Sovjetunionen, er situasjonen denne:

I midten av denne måneden flyttet Russland svært avanserte S-400 bakke-til-luft rakettsystemer inn på Krim-halvøya. Disse rakettene har en rekkevidde som strekker seg ut over deler av Svartehavet, men for våre ukrainske venner er det mest skremmende at disse rakettene kan nå store deler av Ukraina.

Men det mest skremmende er nok at Russland har gjennomført en rekke militærøvelser som ikke har vært varslet. Og det er ikke snakk om småskala øvelser. Det er snakk om store øvelser langs hele grensen av Ukraina, i Transnistra, i Svartehavet - og russerne har også øvd med landgangstyrker på Krim.

Og det er ikke ferdig med dette: I nord står en helt ny brigade klar i nærheten av Brjansk, i sør, så har vi de russiske styrkene på Krim, i øst, i nærheten av Rostov og i vest i Moldovas Transnistra-region. Ukraina er i praksis omringet.

Spørsmålet er hva Vladimir Putin tenker. Er dette oppbyggingen til en fullskala-krig mellom Russland og Ukraina, eller viser han bare muskler i forhold til Ukraina? Det som skjer er i hvert fall egnet til å skape frykt.

Ukrainske baptister og evangelikale troende deler disse bekymringene, og ber oss nå om å be for den svært spente situasjonen mellom de to landene.

Vårt daglige brød

"Hvis vi skal være tro mot den daglige rutine, trenger vi daglig manna. Den kan være vanlig, litt smakløs.

Men det er en manna som er trofast mot pakten, til ansvaret, til de små tingene i hverdagen.

Det er manna fra møter, fra vennskap, med et utseende som smiler og sier: 'Jeg elsker deg' - og fra det varme hjertet."

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 169. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

"Gi oss i dag vårt daglige brød", fra Fadervår.

Ny barnepastor i Pinsekirken Kolbotn

I dag gleder jeg meg stort over den gode utviklingen som har skjedd i Pinsekirken Kolbotn, siden Olaf Flatland ble innsatt som pastor. Denne søndagen kunne menigheten innsette Ruth Manskow Løken som ny barnepastor. Det sier mye om en livskraftig menighet som satser på kommende generasjoner. Gratulerer med dagen! Bedre barnepastor kunne ikke menigheten fått!

Jeg kjenner på djup takknemlighet for de tre årene jeg fikk være rådgiver for menigheten.

Foto: Pinsekirken Kolbotn

Anglikansk prest i Jerusalem mottar fredspris i dag

Det er ikke veldig mye positivt som skjer i Midt-Østen, men i dag finner det sted en begivenhet i Jerusalem som det er verd å skrive om:

Rector for Christ Church i Jerusalem, David Pileggi (bildet) mottar fredsprisen som Canon Andrew White har opprettet. Det skjer i det jeg skriver disse linjene søndag formiddag.

De gangene jeg har besøkt Jerusalem har jeg også benyttet anledningen til å besøke den vakre Christ Church, den anglikanske kirken beliggende rett innenfor Jaffa-porten. Det var i denne kirken Derek Prince feiret gudstjeneste mot slutten av sitt liv. Christ Church er den eldste protestantiske kirken i hele Midt-Østen. Den ble fullført i 1849 og ble raskt kjent som den 'jødisk protestantiske kiken."

David Pileggi, og kona Carol, har bodd og arbeidet i 33 år i Jerusalem. En av hans hjertesaker har vært å fortelle om jødenes lidelseshistorie, og han har ledet mange reiser til Polen, Østerrike og Den tsjekkiske republikk. Han har også arbeidet mye for å gi palestinsk-arabiske barn medisinsk hjelp i Israel og stanse menneskehandel.

Prisen Pileggi mottar i dag er svært fortjent.

Kinesisk pastor dømt til syv års fengsel

Nylig ble den kinesiske pastoren Hu Shigen (bildet) dømt til syv års fengsel, for "å ødelegge den nasjonale sikkerheten og ødelegge den sosiale stabiliteten." Sannheten er en helt annen: Hu Shigen dømmes ene og alene på grunn av sin kristne virksomhet.

Hu Shigen er ingen novise når det gjelder å sitte i fengsel. Han har sittet 20 år i fengsel for sin tro, og ble løslatt i 2008.

Hu Shigen har også mistet alle sine borgerlige og politiske rettigheter. Kinesiske statsmedier omtaler derimot ikke Hu Shigen som en politisk fange, men som "en leder av undergrunnskirken".

La oss huske vår bror, hans familie og menighet i våre forbønner.

Om å finne liv og fred

"Hvis vi ser husarbeid og matlaging som noe som bare må gjøres, vil vi bli slitne og irritable; vi vil ikke være i stand til å se det skjønne rundt oss.

Men hvis vi oppdager at vi lever med Gud og våre brødre og søstre gjennom hva som må gjøres i øyeblikket, blir vi fulle av fred.

Vi slutter å se inn i fremtiden, vi tar oss tid til å leve."

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 170. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Jødisk bosetning i Aserbajdsjan lever fredelig side om side med muslimer

Alt er ikke svart-hvitt. En jødisk landsby i det altoverveiende muslimske landet Aserbajdsjan ser Aserbajdsjan som en beskytter ikke som en forfølger.

Mens jøder opplever den stygge antisemittismen over alt, finnes det altså et unntak, og det der du kanskje minst ville vente det. Aserbajdsjan ansees å være en port inn til den muslimske verden i den kaukasiske regionen ved Svartehavet.

På et høydedrag, utenfor landets hovedstad Baku, ligger en jødisk landsby (bildet). Men de er ikke alene her. Omlag 50 ulike etniske grupper som snakker over 40 språk finnes her.  Og folk lever side om side tilsynelatende uten store konflikter av noe slag. Det vil si: for de kristne i Aserbajdsjan er situasjonen annerledes. Mange kristne opplever økt forfølgelse og trakassering.

"Vi har alltid levd fredfullt her i Krasnaya Sloboda med våre muslimske naboer", sier en jøde som bor her. Krasnaya Sloboda betyr 'den røde byen' og er en av de få rent jødiske byene utenfor Israel. I dette shtetl har det bodd jøder siden det 13 århundre. Disse jødene går under benevnelsen 'fjell-jøder', og man regner med at de kom til Aserbajdsjan via datidens Persia og muligens fra Det bysantinske riket, og de har blitt drevet ut av disse områdene av islamske seierherrer. De slo seg først ned i det kaukasiske Albania, langs bredden av Kura elven.

Herrens forunderlige ledelse, del 4

I tre artikler har jeg skrevet om Herrens forunderlige ledelse. I den fjerde skal vi se nærmere på noen av de særtrekkene jeg ser i det som skjer i Wales og det vi opplever i vårt arbeid med Kristi himmelfartskapellet på Eina:

Det finnes noen særtrekk ved retreatstedet Ffald-Y-Brenin i Wales (bildet).

* Det viktigste er at de som kommer hit opplever å komme inn i Herrens forunderlige nærvær. Det er i dette nærværet at mennesker blir helbredet, gjenopprettet og bestemmer seg for å følge Jesus. Alt handler om Herrens nærvær.

* Her leves ut en fast daglig bønnerytme. Det betyr at man til visse tider på dagen samles for å be tidebønner, dvs bønner hentet fra Salmenes Bok og fra bønneskatten i Det nye testamente. Man har valgt å ta vare på stillheten, og leve med i en liturgisk gudstjenesteform, som også har plass til det frie og spontane.

* Det ingen fokus på å legge planer. Man lever med i hverdagenes enkelhet. Det er heller ingen fokus på penger. Det som trengs kommer inn.

* Man søker Åndens ledelse, og de som ber for gjestene som kommer er enkle lekfolk, som er opptatt av å fokusere på Jesus. Lederen, Roy Godwin, forteller humoristisk at mange av de oppsiktsvekkende helbredelsene skjer når han og kona er bortreist.

* Arbeidet som drives ved dette retreatstedet er tverrkirkelig eller økumenisk.

Det er noen ting jeg har kjent meg ledet til i vårt gudstjenesteliv i Kristi himmelfartskapellet. Det er interessant å se hvordan dette samstemmer med det de har kjent seg ledet til i Wales:

* Lenge før vi begynte med våre gudstjenester og vårt bønnearbeid har jeg følt at vi ikke skulle gå for fort fram. Vi skulle utvise troskap og tålmodighet og fortsette med den bønnerytmen vi hadde startet opp med. Det er fristende å skynde seg framover, men hele tiden har jeg kjent at vi skal leve i et rolig tempo og gjøre de samme tingene vi gjør hver gang vi møtes til våre gudstjenester. Det vil si: holde oss til den liturgien vi følger når vi kommer sammen. Det har vist seg at de som deltar kommer gradvis inn i denne liturgien, og kjenner at dens språk etter hvert blir deres eget. Gjentagelsens hemmelighet er en hemmelighet!

* Kristi himmelfartskapellet og Øvre Strømstad bønnetun er et sted for stillhet og bønn, ikke et sted for teologiske diskusjoner. Vi bestreber oss på å leve i fred og enhet med alle som bekjenner troen på Jesus som Frelser og Herre.

* Helt siden begynnelsen har vi velsignet alle som kommer inn døra i kapellet med korstegnet. Alle som deltar i gudstjenesten får tilbud om å bli salvet og bedt for. Det er velsignelsen de lyser over alle som kommer inn i kapellet i Wales. Og det er når de velsigner de som kommer at de ser de mest forunderlige bønnesvarene - også de mange helbredelsene - som også vi har vært vitne til i Kristi himmelfartskapellet.

Vi vil fortsette å arbeide slik Herren har vist oss, og vi ber om å få være trofaste i vårt kall.

(fortsettes)

3000 ukrainske kristenledere samlet i Kiev denne helgen for å fokusere på økt misjonsinnsats

I dag og i morgen kommer 3000 ukrainske kristne ledere, pastorer og misjonærer sammen i Kiev for å bli enige om strategier for hvordan man kan spre evangeliet i Ukraina og Eurasia.

Det er Baptistunionen i Ukraina som står bak den store konferansen.

Misjonskonferansen har hentet sitt tema fra Fadervår: "La ditt rike komme." Målgruppen er den neste generasjons ledere, og gjennom bibelundervisning, gudstjenester og seminarer vil man løfte fram en ny evangeliserings- og misjonsbevissthet og bevisstgjøre de lokale menighetene slik at de kan nå ut til stadig flere.

Våre ukrainske trossøsken ber oss om å be for denne strategiske konferansen.

USA: Tar imot 9.077 muslimer og 47 kristne fra Syria

Den amerikanske administrasjonen har satt seg som mål å ta imot 10.000 syriske flyktninger. De er bare dager fra å nå dette målet.

Så langt viser det seg at 9.077 muslimer har fått asyl, mens kun 47 kristne og Yesidier har fått innvilget asyl. Årsaken til dette er at både kristne og Yesidier har nektet å la seg registrere av FN i frykt for represalier fra andre flyktninger som oppholder seg i flyktningeleirene de har oppholdt seg i.

Dette viser hvor sårbare kristne er overalt. Kristne er ofte i skvis mellom ulike grupper, og blir etter hvert nærmest for en pariakaste å regne. Det gjelder konflikter en rekke steder i verden, og det gjelder ikke minst i muslimske land. Kristne som i dag oppholder seg i flyktningeleire forteller om overgrep fra muslimer i samme leir, og kristne i asylmottak selv her i Norge forteller om hvor utrygge de kjenner seg.

La oss be for alle kristne som flykter fra terror og krig.

Guds forunderlige ledelse, del 3

Her fortsetter serien om Herrens forunderlige ledelse, og om Roy Godwin (bildet). Mens jeg skrev om ham i gårsdagens bloggartikkel, falt en ny brikke på plass. Husker du kullbiten jeg fikk fra Wales, som jeg fortalte om i den første artikkelen og som skulle få en slik viktig profetisk betydning for meg? Uten at jeg har visst det kommer kullbiten fra området hvor Roy Godwin har sitt retreatsted og hvor Evan Roberts hadde sitt livsforvandlende møte med Den Hellige Ånd. Det er mange brikker som faller på plass om dagen!

Ingen ting er tilfeldig når det handler om Herren!

I går skrev jeg om de frustrasjonene Roy Godwin opplevde etter en stund på retratstedet han skulle være leder for. Roy Godwins store lidenskap var å se mennesker komme til tro. En dag, i sin frustrasjon, sa han til Gud: "Om du ikke gjør noe, kan jeg ikke bli værende her!"

Gud skulle svare hans ærlige bønn. Svaret var faktisk ganske så uventet, og skulle bli selve 'kick-starten' på den unike tjenesten man finner ved Ffald-Y-Brenin - den tiltrekningskraften stedet har for mennesker med alle slags bakgrunner. Mange av dem bar på en djup lengsel etter Gud, uten å forstå hva det var.

Det første paret som kom, rett etter at Roy hadde bedt, nærmest snublet over stedet ved en 'tilfeldighet'. Roy viste dem rundt, tilbød dem en kopp tea, og tok dem med inn i kapellet. Her spurte han om han kunne be for dem og ba en enkel velsignelsesbønn. Da begynte mannen å gråte. Diskret forlot Roy mannen og lot ham være alene slik at Herren kunne fullføre det Han hadde begynt. Neste dag skjedde det noe lignende og Roy begynte å forstå at man ikke trengte sterk lovsang og hjertevarm forkynnelse for at mennesker skulle komme inn i Guds nærhet.

Istedet berørte en enkel gjestfrihet, en kopp tea og Gudsnærværet i stillheten og den naturlige skjønnheten mennesker på en helt spesiell måte.

Gradvis begynte Herren å vise Roy hvordan hans tjeneste skulle utvikle seg ved Ffald-Y-Brenin.

Med sin evangelikale bakgrunn hadde ikke Roy noen tradisjon for liturgisk bønn, men han hadde alltid hatt interesse for keltisk spiritualitet, med sine misjonsbevisste kommuniteter bestående av gifte, enslige og konsekrerte mennesker som levde sammen. Dette synes å tilby en stabilitet ikke ulikt den man fant i klostrene blandet sammen med Åndens frihet.

Så det utvikle seg en daglig bønnerytme som skulle bli selve hjertet i det som skjer i Ffald-Y-Brenin. Bønnerytmen består av tidebønner blandet sammen med spontane bønner.

Arbeidet er økumenisk. Hver og en som er med har med seg sine egne natur- og nådegaver, og man deler de ulike kirkenes rikdom med hverandre.

Et særpreg er den såkalte velsignelsesbønnen. Man evangeliserer gjennom å velsigne. På fredager bes velsignelser over nabolaget, både sauene og gjeterne, lærere og elever og ekteskap. Frukten av denne bønnen har man sett gradvis. Den lokale kirken som ikke hadde hatt dåp på mange år kunne plutselig ha syv. Noen av bøndene har registrert at de har bedre avlinger og sunnere dyr.

Noe av det som Den Hellige Ånd har utført ved Ffald-Y-Brenin har vært spektakulære. Ikke minst gjelder dette de mange helbredelsene. Men det skjer også mye hverdagslig og ordinært. Mange har kommet til tro.

Mer om dette i neste artikkel.

(fortsettes)

La oss gjøre slutt på den moderne slavehandelen

På denne dagen - 25.august 1833 - avskaffet Det britiske parlamentet slaveriet i hele sitt enorme imperium. Det er en av de virkelige merkesteinene i menneskehetens historie. Men - vi er ikke i havn. Forsatt finnes det slaver, ikke minst innenfor den moderne sexindustrien.

Dagen i dag burde være en dag hvor vi fornyet vår innsats mot det som kalles 'human-trafficking'

Her er fakta:

* Det finnes omlag 20-30 millioner slaver i verden i dag.

* I følge US State Department smugles 600.000 til 800.000 mennesker over internasjonale landegrenser hvert år, hvorav 80 prosent er kvinner og halvparten av dem er barn.

* Gjennomsnittlig pris globalt på en slave er 737 kroner.

* I følge enkelte estimater handler 80 prosent av menneskehandelen om seksuell utnyttelse, mens 19 prosent handler om utnyttelse av arbeidskraft.

* Menneskehandel er den tredje største kriminelle industrien - utenom rusmidler og våpenindustri. Denne kriminaliteten genererer en profitt på 32 milliarder dollar hvert eneste år. Av disse 32 milliardene er 15,5 milliarder dollar tjent inn i industrialiserte land.

* Gjennonsnittsalderen for sexslaver i USA er 12-14 år. Mange av ofrene er blitt misbrukt seksuelt som barn. Mange av dem er på rømmen.

Mange kristne kirkesamfunn og organisasjoner har et stort engasjement for å hjelpe ofrene for menneskehandelen. Blant disse er Den europeiske baptistføderasjonen, med sine 826.000 medlemmer i 54 baptistsamfunn. En konferanse ble holdt i Spania i 2013 hvor det ble satt søkelys på denne moderne slavehandelen og mange tiltak er satt i stand i Italia, Romania, Moldova, Ukraina, Bulgaria og Spania. Praktisk hjelp ytes til ofrene og man arbeider med å bevisstgjøre folk på dette store problemet som rammer så mange så hardt.

La oss be for alle som arbeider for å hjelpe ofrene for den hensynsløse og grusomme menneskehandelen, enten det dreier seg om ofre for sexindustrien eller som utnyttes som billig arbeidskraft. Og la oss være med på å avdekke slike forhold i Norge om vi kommer over noe slikt.

Guds forunderlige ledelse, del 2

Her fortsetter historien om noe av det forunderlige Herren har gjort den siste tiden. I forrige artikkel, som ble publisert i går, lovte jeg å fortelle historien om Roy Godwin, som her er avbildet sammen med kona Daphne:

Det er historisk sus over retreatsenteret som Roy og Daphne driver langt utenfor alfarvei, i Pembrokshire ved FTfaid-y-Brenin, i Wales. Retreatsenteret er lokalisert i en region hvor kristne først slo seg ned for 1600 år siden. Området fikk navnet "englenes ås" - ikke uten grunn! Dette er et sted som er 'innbedt". Blaenannerch Chapel, hvor vekkelsesevangelisten Evan Roberts fikk et så sterkt møte med Den Hellige Ånd, i 1904, er like i nærheten.

"Roy Godwin er en smilende mann, med et muntert ansikt, hvis ansikt skinner som en lyspære," skriver en av de som har møtt ham. Godwin kan fortelle om bemerkelsesverdige ting som skjer i hans vakre retreatsenter i det sørlige Wales.

Om turgåere som ligger i bregnene leende etter at de har kommet til retreatsenteret til fots. Om tilfeldige fremmede som har kommet til landsbyen og følt seg dratt hit, og som er blitt tatt med til kapellet, og har brutt sammen i tårer og om besøkende som har hatt syner hvor de har sett Jesus - og alt dette midt i skjønnheten og stillheten i de walisiske åsene.

Retreatsenteret ligger høyt oppe på en ås, utsikten er storslått. Nesten så den tar pusten fra deg. Den Hellige Ånd synes alltid å ha vært i virksomhet her. Brynah, en tidlig keltisk munk fra Irland, som evangeliserte dette området, pleide å klyve opp på denne åsen. Og som sagt: stedet er kjent som Carn Ingli - englenes ås. Årsaken er nok at mange har kjent Gudsnærværet her, og noen har sett engler.

På 1800-tallet ble det originale bondegårds-huset registrert som et sted for gudstjenester og det var med dette som utgangspunkt at kapellene i området ble bygd. Den som opprinnelig hadde visjonen om et retreatsenter her var Phylida Mould, som har inspirert av tittelen til en bok av Francis Schaeffer: "How should we then live?" Hun ba og følte at Herren gav henne en syn av et vakkert sted for tilbedelse, en fjelltopp-idyll hvor kristne kunne komme for å bli forfrisket og møte Gud i skaperverket og det hverdagslige liv.

Hun skulle vente i mange år før dette ble en realitet, og holdt på å gi det hele opp, da hun og hennes ektemann kom over Ffald-Y-Brenin, og forstod med ett at stedet hadde alt det hun lette etter.

Noen år senere blir Daphne og Roy Godwin en del av historien.

Verken han eller hans kone ønsket seg hit. Roy var evangelist og hadde en fremgangsrik tjeneste som leder gjennom New Churches Network. På grunn av ulike omstendigheter hadde han ganske nylig forlatt tjenesten og fått seg en godt betalt sekulær jobb.

Roy forteller: "Jeg var ikke ferdig med den første dagen i den nye jobben da han tenkte: 'Hva gjør jeg her egentlig?' Jeg kom inn i et forferdelig mørke og fortvilelse og en følelse av at Gud ikke var med meg lenger. Noe slikt hadde jeg aldri følt noen gang."

Han ringte kona og sa: "Jeg er på feil sted!" Roy sa opp jobben, og uten noe å gå til, satte de sin lit til Gud. Omtrent på denne tiden får Roy og Daphne en telefon. Det er Phylida Mould som ringer for å minne han på tilbudet hun har gitt ham om å bli leder for retreatsenteret Ffald-Y-Brenin. Men Roy hadde ingen bakgrunn med retreat-arbeid i det hele tatt. Han hadde ikke en gang vært med på en retreat. Han visste ingenting om noe som hadde med det å gjøre i det hele tatt.

I det han ba over forespørselen og delte sine frustrasjoner med Gud, følte han at Herren sa til ham: "Det er fordi du vet at du ikke har noenting at jeg har brakt deg hit - alt du kan gjøre er å se hen til meg."

Så talte Herren på nytt og sa at før Ffald-Y-Brenin kunne bli et bønnens hus, måtte Roy selv bli et bønnens hus. Roy husket at han tidlig i sin tjeneste hadde tilbrakt timesvis i bønn til Herren, men at han var blitt så travel i sitt arbeid for Herren at han ikke hadde tid for å be.

Han undret seg over om han i det hele tatt visste hvordan man skulle be og vendte seg til Herren helt sønderknust. Etter hvert som han kom nærmere Gud fornyet han sin intimitet med Gud, og Den Hellige Ånd lærte ham en ny måte å be på. Det innebar blant annet bønnevandringer. Roy og kona gikk rundt på den 30 mål store tomta, velsignet den og ba om Jesu blods beskyttelse over hvert eneste rom i husene.

Roy's lidenskap derimot var å nå ikke-troende med evangeliet, ikke bare kristne som skulle komme avsides. En dag han var veldig frustrert, sa han til Gud: "Jeg klarer ikke å bli her, hvis ikke du gjør noe."

Det er etter å ha bedt denne bønnen at tros-eventyret starter. Men mer om det i morgen.

(fortsettes)

Guds forunderlige ledelse, del 1

Det jeg er i ferd med å fortelle deg er noe av det mest spennende jeg har vært med på - noensinne! Det handler om Guds forunderlige ledelse, og det som har skjedd de siste månedene har forsterket opplevelsen av å få være med på et tros-eventyr.

Og det skjer mens jeg kroppslig sett lever i stor svakhet og skrøpelighet. Samtidig har vi vært vitne til noen forunderlige bønnesvar i form av mennesker som har blitt helbredet både til kropp og sjel, andre har fått oppleve fornyelse og gjenopprettelse og blitt sterkt berørt av Herren.

Jeg kjenner på en djup glede, takknemlighet, ydmykhet og glede over å få være en del av det Gud gjør iblant oss.

Det hele begynner i 1988. Da gav Gud meg visjonen om det som i dag er Kristi himmelfartskapellet og Øvre Strømstad bønnetun. Jeg så det hele for meg i en drøm. For fire år siden kunne drømmen realiseres. Som mange av dere vet møtes vi i kapellet for å feire vår bønnegudstjeneste hver torsdag kl.18.00.  Det ingen av oss visste når kapellet ble bygget, er at dette stedet har vært et sted 'hvor bederne møttes'. Det vil si at her har det vært mennesker som har bedt siden slutten av 1800- begynnelsen av 1900-tallet. Vi har med andre ord koblet oss på en velsignelseskilde som allerede var der. Det forklarer noen av de merkelige hendelsene som fant sted, før kapellet sto ferdig. Flere kom til Øvre Strømstad og sto utenfor stedet vårt og gråt åpenlyst. Nå vet vi hvorfor - de var berørt av Guds hellige nærvær. Og slik har det fortsatt. Den ene etter den andre forteller det samme: de opplever å bli så berørt av Gudsnærværet. Denne sommeren har det vært mange som har opplevd dette. Og det er folk fra alle slags sammenhenger. Noen av dem har opplevd at Gud har grepet radikalt inn i deres liv. Noen er blitt helt friske av livstruende sykdommer. Noen har fått nytt mot til å leve videre. Andre har opplevd at de har møtt Herren på nytt.

Og alt foregår helt stillferdig. Vi ber våre bønner, vi følger rytmen i gudstjenestens liturgi. Her er ingen storslått musikk, eller kjente predikanter. Her må du bøye hodet for å komme inn kapelldøra. Men Herren er her. Mange møtes av Herren i det jeg tegner korsets tegn i deres panne, og velsigner dem. Noen betjenes med profetiske ord. Andre lyser vi bare velsignelsen over.

Ffald-Y-Brenin - Pembrokeshire - Wales
På den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i 2015 skjer det noe veldig spesielt. En av hovedtalene, Rania Sayegh, en arabisk bønneleder fra Nasaret, ba meg om å komme fram. Hun hadde noe hun ville gi meg. Forut for dette hadde jeg hatt en drøm. Jeg hadde skrevet den ned på et stykke papir.

Torsdag samme uke som den nasjonale bønnekonferansen ble holdt hadde Rania hadde en samling med Nasjonalt bønneråd. Der delte hun en drøm hun hadde hatt vedrørende Norge. Den handlet blant annet om at hun så at Guds ild var i ferd med å slukkes mange steder i vårt land, og at det bare var glør igjen. Men at Herren ville reise opp bønnealtere hvor ilden ble tent på ny. Nærmest ord for ord gjenga hun den samme drømmen jeg hadde hatt en tid før konferansen.

Idet jeg kom frem overrakte hun meg et stykke kull fra arnestedet for vekkelsen i Wales. Det var flere som fikk en lignende kullbit. Gaven ble gitt med profetiske ord om at vi skulle være med på å tenne ilden på nytt i landet vårt.

Så går tiden. Jeg kjenner at drømmen og kullbiten er viktig med hensyn til det kallet Gud har gitt meg, men med så mange helseutfordringer jeg har, hvordan skal dette kunne leves ut? Det har vært et bønneemne lenge.

På lørdag faller en ny brikke på plass. Det skjer i forbindelse med bønnesamlingen hvor 18 bønneledere møtes i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Min gode venn, Håvard Sand, forfatteren av bøker som "Planen - Guds mysterier og evige hensikter", "Bruden reiser seg" og "Brudgommens venner", spør om jeg kjenner til en mann ved navn Roy Godwin fra Wales. Med det samme klarte jeg ikke å forbinde dette navnet med noen jeg kjente til.

Men det skulle vise seg at jeg kjente til ham, men bare overfladisk. Når jeg kom hjem tok jeg meg tid til å sjekke ut nærmere om hvem Roy Godwin er. Og jeg ble veldig forundret og 'heftig begeistret'. For - Roy Godwin arbeider ut fra samme visjon som den visjonen Herren gav meg i 1988 og som Han har bekreftet flere ganger senere. Det er nesten ikke til å tro!

Roy Godwin og hans kone driver et retreatsted i en landsby i Wales helt utenfor allfarvei. Stedet er nesten bortgjemt. Men hit kommer folk fra hele verden. Mange dras hit ene og alene av Den Hellige Ånd. De kommer for å bli frelst, helbredet, og overveldes av Guds hellige nærvær. Alt bygger på bønn. Ved retreatsenteret til Roy Godwin Ffald-Y-Brenin - i Pembrokeshire - Wales, bes det tidebønner, det finnes en fast bønnerytme, og det er et sted for alt Guds folk. Akkurat som med Kristi himmelfartskapellet.

I neste artikkel, som publiseres i morgen, skal jeg fortelle historien om Roy Godwin.

(fortsettes)

Indisk evangelist angrepet av fem menn på vei hjem fra bønnemøte

En evangelist fra Manipur i India (det røde området på kartet) ble angrepet forrige torsdag av av fem uidentifiserte menn på vei hjem fra en venn som bor i Lakshmipuram.

Evangelisten var på vei hjem fra et bønnemøte, klokken var to om natten. De fem mennene kastet seg plutselig over ham og begynte å mishandle ham. Men de flyktet når mannen begynte å rope høyt. Angriperne var nok redd for at han skulle vekke opp naboene som sov.

Det er uvisst hvorfor evangelisten ble angrepet. Mange kristne tilhører dalitene, som er nederst på rangstigen i det indiske samfunnet.

La oss be for evangelisten, som er den 26 årige Evan Mamang Kipgen. Han ble sterkt forslått og redd.

Balanse

"På grunn av vår individuelle rikdom og kompleksitet, trenger vi ulik type næring på veien mot helhet.

Noe av dette gir næring til vårt hjerte, og vår mulighet til å relatere oss, noe til vårt intellekt, andre til vår kapasitet for generøsitet og handling, andre igjen til vår søken etter Gud og vår hunger etter det uendelige. 

Men, noen mennesker gir for mye næring til en del av dem selv, og neglisjerer andre; på den måten havner de i ubalanse og mangler enhet."

Jean Vanier i Community and Growth, side 167. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Hva er det viktigste ordet i Bibelen?

Hva er det viktigste ordet i Bibelen? Jeg er ganske sikker på at mange av dere vil svare:

* Kjærlighet
* Frelse
* Nåde
* Tilgivelse
* Korset
* Oppstandelse
* Tilbedelse

Alle disse ordene er viktige, hver på sin måte. Hva jeg tenker på er et ord som beskriver Gud, et ord som uttrykker hele summen av Guds karakter. Det ordet, tror jeg, er ordet "herlighet".

I 1643 satte det engelske parlamentet ned en gruppe bestående av de mest fremragende teologene og bibelforskerne i sin samtid. Disse mennene møttes i Westminister Abbey i fem år. Et av resultatene av disse møtene var et dokument som ble kalt: The Shorter Westminister Cathechism. Denne katekismen besvarte en rekke teologiske spørsmål. Der heter det blant annet at hovedgrunnen for menneskets skapelse er 'å ære Gud'.  Dette var konklusjonen på disse lærde mennenes arbeid.

Det hebraiske ordet for 'herlighet' er 'kabod' som kommer fra et rotord som hovedsakelig betyr 'tung' eller 'tyngde'. 'Tyngden' eller overfloden av Guds forunderlige egenskaper utgjør Hans herlighet.

På hebraisk snakker man til en rik person om en som bærer 'en tyngde av velstand'. Når vi snakker om Gud er det rett å si at Han er ladet med kraft, herlighet, skjønnhet, hellighet og kjærlighet.

Men så kommer vi til det forunderlige som apostelen Paulus skriver om i 2.Kor 3,18:

"Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd."

Utrolig! Guds herlighet bor altså i oss som har gjort Jesus til vår Frelser og Herre. Vi er bærere av Guds herlighet!

Dette er noe, sier apostelen Paulus, Guds hellige Ånd, gjør i oss. Derfor er det min bønn disse dagene at Den Hellige Ånd skal få anledning til å arbeide med meg slik at jeg kan bli bærer av Guds herlighet ut til menneskene. Som luft er jordens atmosfære, er herlighet himmelens atmosfære. Den løfter oss opp over det jordiske og inn i selve Guds nærvær. Derfor er bønnen om Guds herlighet, mitt viktigste bønneemne for tiden.

Og utgangspunktet for denne bønnen er Salme 24:

"Dette er en slekt som vender seg til ham, og søker ditt ansikt, Jakobs Gud. Løft hodet, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn! Hvem er denne ærens konge? Herren, sterk og mektig, Herren, mektig i strid. Løft hodet, dere porter, ja, løft dere eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn! Hvem er han, denne ærens konge? Herren Sebaot, han er ærens konge." (v.6-10)

Ære kan også oversettes 'herlighet'. Så vi snakker altså om HERLIGHETENS KONGE - JESUS! Det er Ham, og bare Ham alene, som skal æres. Med leppene våre og med livene våre.

Den forunderlige og trosstyrkende historien om bederen Samuel Rees Howells, del 2

Her er andre del av artikkelserien om Samuel Rees Howells (bildet). Første del ble publisert mandag 8. august:

Samuels far, Rees Howells, hadde lært dette i bønnens skole: "Han kunne ikke be Herren om å bevege andre til å gjøre noe han selv ikke ville gjøre."

Alt må legges på Herrens alter, og det betyr at vårt selvliv må dø.

Dagen kom da Rees Howells og hans kone måtte forlate sitt eneste barn, og plassere Samuel hos et familiemedlem, for å følge kallet om å reise til Afrika med evangeliet. Det var hardt, og litt av et offer.

Rees Howells forteller at Samuel ble plassert på alteret, akkurat slik Isak ble, men i det han gjorde dette ba han også Herren om 10.000 sjeler for Kristus for dette offeret.

Og mens han og hans kone var ute på misjonsfeltet ba de Herren om at lille Samuel skulle følge i sporene til han som han var oppkalt etter:

"Innen året var omme, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for jeg har bedt Herren om ham, sa hun." (1.Sam 1,20) Samuel betyr: Gud har hørt.

Og han har virkelig et etterlengtet barn for ekteparet Howells. Derfor var det smertefullt når de måtte la ham bli igjen i hjemlandet, mens de dro til Afrika. Lydigheten har alltid et offer. Men Herren så til deres offer. 10.000 mennesker kom til tro som et resultat av ekteparet Howells arbeid i Afrika. Samuel kunne fortelle dette om sin far:

"Den Hellige Ånd hadde fortalt ham (Rees) at hver person kan kunne legge hånden på ville tre inn i livet. Han arbeidet med sjeler 18 timer om dagen!"

Men det skjedde ikke uten at faren kjempet i bønn. Når Samuel vokste opp skulle han selv bli en forbeder, og han forstod mer av hav denne bønnekampen innebar og han ble oppmuntret når Den Hellige Ånd lærte ham til å forstå at Han ville lede ham til en fullstendig seier gjennom troens prøvelser og intens forbønn.

Og han lærte også noe annet av sin far:

Vår kjødelige natur er den aller største hindringen for at Den Hellige Ånds hensikter kan bli fullført i et menneskes liv, og må korsfestes. Apostelen Paulus uttrykte det slik:

"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." (Gal 2,20)

Prosessen som består av en full overgivelse og som gjør det mulig å leve et korsfestet liv med Kristus, førte til at Samuel levde et liv som 'et tomt kar' som Gud kunne fylle. Alltid til tjeneste. Alltid villig til å følge Guds kall og det minste vink av Den Hellige Ånds ledelse.

(fortsettes)

Fikk smuglet inn over 11.000 Bibler til 'stengt' asiatisk land

En av mine venner hadde gode nyheter å dele med meg i dag. Av sikkerhetsmessige årsaker kan jeg ikke nevne hans navn. Heller ikke det landet han arbeider i.

Begeistret kunne han fortelle at han sammen med sitt team de siste ukene har krysset grenser inn til et land i Asia som er offisielt 'stengt' for evangeliet. De har krysset grensen en rekke ganger, på mirakuløst vis.

De fikk smuglet inn tilsammen 11.551 Bibler!

Biblene ble tatt imot av representanter for undergrunnskirken. Nå takker de Gud for at det var en åpent vindu av muligheter for å få disse Biblene inn nå. La oss be om at de kan komme i hendene på mennesker som har lengtet etter å få en Bibel, og som er søkende. Og la oss be for den forfulgte kirke verden over.

Kristne angripes med arrestasjoner og vold i Nepal

I går skrev jeg om den nye religionsloven i Nepal som nå begynner å implementeres. Og her ser du de første reaksjonene på at loven nå er vedtatt:

De første åtte kristne står nå anklaget for å ha brutt loven. De venter fremdeles på hva som vil bli den rettslige konklusjonen. Disse åtte kristne ble arrestert i forbindelse med at de delte ut traktater på en kristen skole.

En annen gruppe kristne er blitt angrepet og banket opp i det de delte ut bølgeblikkplater til fattige. De var i ferd med å laste av bølgeblikkplatene da de ble angrepet av fire av sine naboer, som slo dem med jernstenger. Andre kristne forsøkte å forhindre angrepet, men ble holdt tilbake.

De fattiges rop

"En gang i forbindelse med et møte i det internasjonale rådet for L'Arche, snakket vi om en av våre kommuniteter som et problem. 

Kommuniteten hadde vært i en krise i en lang tid; assistentene ønsket ikke å være der og de om hadde funksjonshemminger hadde det ikke bra, osv. 

Vi glemmer at før det er blitt et problem, så er kommuniteten fattig og i smerte. På en mystisk måte er Gud nærværende der. Ropet fra et fellesskap i smerte er også et rop fra de fattige. Vi må nærme oss et slikt fellesskap med stor kjærlighet og respekt."

Jean Vanier i Community and Growth, side 150. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

På randen av krig, del 3

Her er tredje del av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16. august, og andre del onsdag 17. august. Artikkelen er en gjengivelse av dagboken til Michael Waldner fra 1937:

Cruiceskipet "Bremen" var Tysklands stolthet og det raskeste transatlantiske passasjerskipet på den tiden. Fire år etter brødrenes reise til Europa, ble det stukket i brann og sank. Siden dette var på høyden av 2.verdenskrig antar man at dette var en sabotasjehandling.

Jeg ønsker å gi en kort beskrivelse av "Bremen". Skipet var 960 feet langt og 100 feet bredt. Det hadde 12 dekk og hadde et mannskap på 1.000 og kunne ta 2.130 passasjerer. Det ble drevet av damp-turbiner med over 2.800 hestekrefter. Disse kunne også produsere strøm og ventilasjon. Skipet hadde 12 dampkokere og fire propeller, og seilte med en fart av 28 knop.

Det neste skipet vi gikk ombord i hadde to dekk. Det var ikke så bra der, for der var det drikking og røyking, selv kvinnene tok del i dette. I løpet av to timer kom vi til Southampton. Vi var der klokken 08.00 om morgenen. Skipet ble losset ved hjelp av maskiner. Bagasjen ble plukket opp i nett og kraner løftet den over i lastebiler som så fraktet den inn i tollhuset. Der ble bagasjen lagt ut, mens vi sto utenfor et gittergjerde og ventet på at alt skulle bli i orden. Så strømmet folk inn og fikk tak på deres ting.

8. februar: Vi takker Gud for at frem til nå har alt gått så bra. Vi tok en drosje til et engelsk hotell. Vi la med en gang merke til at ting var annerledes enn hjemme. Pipene var runde og hvert rom hadde sitt eget ildsted.

9. februar: Klokken 10 om morgenen gikk vi ombord i et tog. Men dette var annerledes enn hjemme. Vognene var så små! Alt var vidunderlig grønt, og folk bodde sammen i landsbyer. Veiene krysser ikke jernbanelinjen, men over bruer eller gjennom tunneler. Vi så gamle hus med steinfliser på takene. Vi kan ikke beskrive alt. Vi kjørte ofte gjennom tunneler. Det er et bølgende og bakkete landskap. Med Guds faderlige beskyttelse ankom vi klokken tre om ettermiddagen og vi ble møtt så vennlig av Hans Zumpe og Hardy Arnold. Etter omlag 15 minutter en hest med vogn. Det var en buggy med to hjul. Vi dro til det vi kaller 'hof' (et 'hof' er en bosetning ute på landet, som inneholder en klynge av hus, låver og uthus. De første anabaptistene brukte dette ordet om et kristent fellesskap. På engelsk bruker man gjerne ordet 'colony' - koloni - om det samme. Navnet 'Hofer' stammer fra ordet 'Hof', på sveitisk Huber eller på engelsk Hoover, min anmerkning). Her møtte vi vår kjære Gemeinde (fellesskap) og de kom for å møte oss med sang og vi håndhilste på hverandre på en hjertevarm måte.

Etter en så lang reise gledet Michael og David seg mye over å få være sammen med familiene og barna som tilhørte Cotswold Bruderhof i England (se bildet).

Du kan jo tenke deg hvilken glede det var å ha krysset det store havet med Guds hjelp. Hvilken hjertets glede det var! Vårt kjære Gemeide så det som en gave fra Gud at Han ved hjelp av sine engler hadde ført oss hit. For dette takker vi og ærer vi Gud. Amen. Ganske snart kom det mat på bordet. De gav oss det råd at vi skulle holde hva vi kaller en Lehr (et undervisningsmøte. Blant Hutterianerne, gudstjensten som holdes søndag morgen). De fant ut at Hans Zumpe skulle ha ansvaret for det første møtet, og det ansvaret tok han på seg.

Neste dag, 10.februar tok David ansvaret for det vi kaller Gebet (kortversjon for Gebetstunde, eller bønnemøte. Blant Huttrianerne en gudstjeneste som holdes før kveldsmaten, min anmerkning). Vi ba om brødrene skulle sitte på en ene siden og kvinnene på den andre. Før dette hadde de sittet sammen, menn og kvinner, men dette var ikke noe vi kunne akseptere.

11. februar tok Michael ansvaret for bønnemøtet. Det handlet om Bergprekenen. De ble veldig berørt av å høre om undervisningen til våre forfedre. Det var en hjertes glede å få høre hva Gud hadde åpenbart for dem. Vi tok en tur innom skolen deres, og fant at den var veldig lik vår egen.

13. februar tok Georg Barth ansvaret for bønnemøtet. På søndag underviste David over teksten fra 1.Joh 3 - om Guds kjærlighet til menneskene. Deres hjerter ble berørt.

På kvelden handlet møtet om dåpen og nattverden. Den vi kaller Haushalter (husøkonomen) måtte be om tilgivelse. Han ble alvorlig formant fordi han ofte ikke hadde vist forståelse. Han hadde vært stolt og ofte gitt dårlige råd.

Det er en skikk her at når noen knuser en kopp eller ødelegger noe på gården, kommer han til bønnemøtet, men han blir stående til alt er ordnet opp i.

(fortsettes)