Tilgi oss hva?

Gjeld? Synder? Overtredelser?

"Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere." (Matt 6,12)

Fordi han er vår kjærlige Far, gjør Gud det vi ber om. Når vi går til ham, tynget av all vår skyld og synd, setter han seg ikke ned med oss for å utarbeide en betalingsplan. I stedet tilbyr han full tilgivelse og gratis. (Philip Graham Ryken)

OM Å  BE OM DET UMULIGE

Har du noen gang vært i så forferdelig gjeld at det ikke var mulig å komme deg ut av det? Det var det som skjedde med en venn av meg som var medlem av vårt lille kristne fellesskap i Colorado. Mannen hennes hadde forlatt henne, og uten at hun visste det, ble hun overlatt til å betale av ti års restskatt. Hun kunne ikke komme seg ut av det og hun klarte ikke å få endene til å møtes. Så en dag bestemte en felles venn i vårt fellesskap seg for å betale ned gjelden hennes – over $20 000. Han ønsket å være anonym og ga meg derfor en postanvisning som jeg skulle gi henne. Livet hennes ble satt fri.

Når vi ber Gud om å tilgi oss vår gjeld, ber vi ham om å gjøre det som ikke er mulig for oss å gjøre – å gjøre opp regnskap, å gjøre det bra. Gud gir oss det vi ikke kan gi oss selv. Når vi ber «tilgi oss vår gjeld», ber vi Gud om å sette oss fri.

MER ENN OVERTREDELSER 

Ordet "gjeld" er opheílō på gresk, som bokstavelig talt betyr å skylde, å stå i gjeld. De mest pålitelige oversettelsene av Herrens bønn refererer derfor alle til «gjeld». Bare de mer moderne oversettelsene har «synder» eller «feil». Ordet "overtredelse" kommer fra Book of Common Prayer, som igjen er basert på Tyndale bibeloversettelsen (1526). Hvorfor Tyndale oversatte opheílō som "overtredelse" er et interessant puslespill som jeg ikke vil utforske her.

Hvordan vi forstår "gjeld" er viktig. Vi står i gjeld til Gud på alle mulige måter. Det samme gjelder med hverandre. Men "gjeld" er ikke bare et vagt begrep. Dens primære bruk i Det nye testamente har å gjøre med å skylde penger, etter å ha pådratt seg en juridisk og økonomisk gjeld. Med andre ord, når vi tilgir våre skyldnere, tilgir vi ikke bare på en eller annen tåkelig måte de som har såret eller skapt vanskeligheter for oss. Vi sletter faktisk gjelden til de som skylder oss noe, enten de kan betale eller ikke.

Spesielt Jesu bruk av ordet «gjeld» har en historie bak seg. Det har å gjøre med jubelåret (5. Mosebok 15): løslatelse av fanger og sletting av all materiell gjeld. André Trocmé forklarer dette godt og inngående i sin bok, 'Jesus and the Nonviolent Revolution'. I følge Trocmé handlet jubileumsfriheten Jesus kom for å forkynne (Luk 4:16-21) om ettergivelse av sosial og materiell gjeld, som strakte seg til alle livets områder. Derav Jesu lignelse om den uforsonlige tjeneren i Matteus 18. Her fremstilles Gud som en konge som ettergir en stor pengegjeld som hans tjener ervervet. Denne tjeneren nekter imidlertid å tilgi noen som skylder ham svært lite. Poenget med lignelsen, som i Herrens bønn, er tydelig: ingen barmhjertighet for den som ikke har noen mot sin skyldner. Guds tilgivelse er forgjeves hvis vi nekter å tilgi våre skyldnere.

Hva dette betyr i praksis i dagens verden er verdt å utforske. Det er gjeldsettergivelsesselskaper, internasjonale gjeldsettergivelseskriterier, ettergivelsesplaner for studielån som holder lovende i vanskelige situasjoner. Å vurdere disse i dybden vil ta oss for langt unna. Imidlertid bør praksisen med gjeldsettergivelse fortsatt ha daglige, praktiske hender og føtter blant Kristi etterfølgere. Apostelen Paulus er klar: i speiling av det Jesus lærte (Matt. 5:25ff), skal vi ikke la noen gjeld forbli utestående bortsett fra kjærlighetens gjeld (Rom. 13:8).

For lenge siden bestemte min kone og jeg å aldri låne ut penger til noen. Vi ville rett og slett gitt. «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det,» (Matt. 10:8). Hvorfor sette noen i materiell gjeld hvis, som apostelen sier, den eneste typen gjeld vi bør skylde hverandre er kjærlighetens gjeld? Med andre ord, som Kristi kropp skal vi leve på en måte der gjeld, bortsett fra kjærlighetens gjeld, fjernes helt. Dette er hva vår venn demonstrerte da han betalte ned gjelden vår felles venn hadde pådratt seg. Når gjeld ettergis, enten det er mellom oss eller på hverandres vegne, blir vi alle satt fri. Kjærligheten råder. Ingenting gjenstår mellom oss eller mot oss.

HUSK Å FEIRE

Hva skjer hvis vi, uansett grunn, finner oss selv eller andre i faktisk, materiell gjeld? Hva om vi eller de ikke kan betale? Hva betyr da tilgivelse? Og hva om noen skylder oss personlig noe, spesielt noe vi trenger? Hva om de heller ikke kan betale? Se gjennom fingrene? Holde dette mot dem? Holde dem ansvarlige? Ta dem retten? Eller tilbyr vi, som Ryken uttrykker det, tilgivelsen full og gratis?

Tilgivelse er faktisk gratis. Men det er også kostbart. Det kostet Jesus alt, inkludert livet hans. Dette er grunnen til at tilgivelse ikke bare er verdifull, men endrer ting. Dette er selvfølgelig det vi ofte motsetter oss.

Hvis vi synes det er vanskelig å tilgi våre skyldnere, er det svært sannsynlig at vi rett og slett har glemt hvorfor Jesus kom i utgangspunktet og hva det er vi ber om. Vi har blitt, med apostelen Peters ord, "så nærsynte at vi er blinde, etter å ha glemt at vi ble renset fra våre tidligere synder" (2 Pet. 1:9). Dette er hva som skjedde i Jesu lignelse om den bortkomne sønnen. I motsetning til sin far, kunne ikke sønnen som ble hjemme, ønske sin egensindige bror velkommen hjem. Han var ute av kontakt med farens nåde. Han kunne ikke bli med på festen.

Når vi misliker å måtte tilgi våre skyldnere, er vi ute av kontakt med Guds barmhjertighet. Å tilgi er ikke en plikt, men en feiring av det faktum at Gud elsker oss, uverdige som vi er. Dette er hva som skjedde med den «syndige» kvinnen som salvet Jesu føtter og tørket dem med tårene. Det var nettopp fordi hennes mange synder ble tilgitt at hun elsket Jesus så høyt (Luk 7:44-50). Guds store kjærlighet fikk henne til å utvide den samme kjærligheten. Hennes frihet kjente ingen grenser.

I Kristus er det virkelig et jubelår. Å bli tilgitt og å tilgi hverandre gir opphav til en feiring som inkluderer alle – selv de verste skyldnere. "Det er Guds glede å tilgi," skriver Kierkegaard. Når vi ber om og opplever Guds nåde, kan det også være vår glede. Livet, ikke bare for oss selv, men også for andre, kan være fullt og fritt.

DIN TUR

Hvilken forskjell har tilgivelse gjort i livet ditt? Har du noen gang ettergitt en gjeld? Hadde en av dine skyldnere tilgitt? 

- Charles E. Moore fra Bruderhof-kommuniteten/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)