"Michail Gorbatsjov er død," sa rabbiner Pinchas Goldschmidt, Moskvas overrabbiner fra 1993 til i år, tirsdag på Twitter. "Tre millioner sovjetiske jøder skylder ham sin frihet."
Det var klart da Gorbatsjov kom til makten i 1985 at han ville være annerledes enn sine forgjengere som generalsekretær i kommunistpartiet. Han var yngre, mer levende, mer åpen for å erkjenne hvor kommunismen hadde kommet til kort i Sovjetunionen.
Men den første tiden som generalsekretær for kommunistpartiet var først uheldig for bevegelsen som i flere tiår hadde forsøkt å la jøder emigrere fritt. Det sovjetiske regimet hindret dem i å forlate og straffet dem ofte for i det hele tatt å søke utreise.
Antallet jøder som fikk emigrere i 1985 var allerede lavt, 1140, og falt ytterligere til 914 i 1986. Fornemmelsen blant sovjetiske jødeaktivister var at den nye og relativt unge lederen var enda mer regressiv enn sine forgjengere.
Hans vestlige syn virket kosmetisk. På besøk i Storbritannia i 1984 som seniormedlem av politbyrået, et år før han ble leder, shoppet han og spøkte – og reagerte på en jurist som spurte ham om religiøse restriksjoner: «Du styrer ditt samfunn, du overlater oss til å styre vårt. ”
Men så i 1987 begynte antallet jøder som emigrerte å stige bratt og nådde 185 000 i 1990, delvis ansporet av dristig talsmann fra amerikanske jøder som gjorde det å løslate sine sovjetiske brødre til en politisk klok manøver for Gorbatsjov. Samtidig overvåket Gorbatsjov en slutt på restriksjoner på religiøs tilbedelse, og på mest dramatisk vis åpnet han portene for de mest kjente av refuseniks og såkalte «fanger av Sion», eller de som hadde blitt fengslet for sin sionistiske aktivitet, inkludert Natan Sharansky, Ida Nudel og Yosef Begun.
I en uttalelse som en medhjelper leverte i 1991 ved Babyn Yar, drapsfeltet i Ukraina der nazister lanserte den endelige løsningen som forsøkte å utslette jøder, fordømte Gorbatsjov alle former for antisemittisme.
Gorbatsjovs reformer som påvirket jøder var en del av en mye bredere revolusjon han førte til for å avslutte den kalde krigen, det tiår lange sovjet-USA-konflikten som mange i vest fryktet ville bli til en atomkonflikt.
Han og USAs president Ronald Reagan ble med i vellykkede nedrustningssamtaler, og Gorbatsjovs politikk med perestroika (gjenoppbygging) og glasnost (åpenhet) introduserte enestående ytrings- og organisasjonsfrihet til Sovjetunionen. Han desentraliserte konføderasjonen, og ga mer makt til republikkene i et trekk som til slutt ville føre til deres uavhengighet.
Gorbatsjov trakk seg etter et mislykket kupp i desember 1991 som forsøkte å bli kastet ut. Han hadde overvunnet plotterne, men den økonomiske usikkerheten og delegeringen av makt skapte en følelse av kaos og gjorde ham åpen for kritikk om at han ikke lenger var den rette mannen til å lede Russland i en tid med monumental transformasjon. Han gled inn i privatlivets mørke, og mye av det tilbrakte han sammen med sin elskede kone Raisa til hennes død i 1999.
I en uttalelse onsdag husket rabbiner Arthur Schneier, seniorrabbineren ved Park East Synagogue i New York, sine mange møter med Gorbatsjov på 1980-tallet.
"Gorbatsjov erkjente at spørsmålet om menneskerettigheter var en integrert del av internasjonale relasjoner, han introduserte en rekke endringer som påvirket disse rettighetene og åpnet til slutt dørene og lot tusenvis av jøder forlate Sovjetunionen for et liv i religionsfrihet i USA og Israel, sa Schneier.
I Israel, hvor Gorbatsjov fikk en velkomst verdig en helt i 1992, fikk han også priser, æresgrader og, til stor fornøyelse, en ny potetrase oppkalt etter ham.
Gorbatsjov leverte under dette besøket en nyansert vurdering av antisemittismen som hadde plaget landet hans. Antisemittisme, sa han, ble "offisielt nektet i politikken, men oppmuntret i praksis."
"I Stalins dager, spesielt etter andre verdenskrig, ble antisemittisme introdusert i innenriks- og utenrikspolitikken," sa Gorbatsjov. "Selv etter Stalins død fortsatte denne tilstanden, men ikke i åpent undertrykkende former."
Da han snakket med en reporter etter den talen, sa han at han også angret på resultatene. Utvandringen av det som da var minst 350 000 jøder, var, sa han, et «tap for vårt land og vårt samfunn».
Kilde: Informasjonen i denne artikkelen er delvis hentet fra en artikkel i Jewish Telegraphic Agency og oversatt av Bjørn Olav Hansen (c). Foto: Pixabay.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar