Bønn er ikke statisk, men noe høyst levende og har mange uttrykkformer. Åndelig krigføring er en av disse formene.Det finnes tider og det kommer tider da Gud ber oss om å utøve Kristi autoritet. I slike tilfeller ber Den Hellige Ånd om å konfrontere mørkets krefter som kommer mot oss, i Jesu navn. Men i stedet for å fungere i Kristi autoritet, feiler vi ofte når det gjelder å avsløre og konfrontere vår sjelefiende. Det er denne passive stillingstagen som oftest hindrer oss fra å bli effektive i åndelig krigføring. Det er ingen grunn til å være snill med mørkets krefter!
Jeg tror mangelen på å utøve Kristi autoritet er hovedårsaken til slitenheten og utmettelsen kirken ofte opplever i dag. Tiden før Kristi gjenkomst skal preges av at: "det hellige folks makt er fullstendig knust" (Dan 12,7) Fienden vår har en egen evne til å slite oss ut, gjøre oss overveldet, trette, apatiske og mismodige. Det er derfor ikke uten grunn at både Herren Jesus selv og Hans apostler gang på gang ber oss om å være årvåkne! Som i Efeserbrevet, hvor apostelen Paulus beskriver den åndelige rustningen han ber oss om å ta på oss: "Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn ..." (Ef 6,18)
Noen av oss. i stedet for å bevege oss fremover mot seier, nøyer oss med midlertidig lindring. Vi ber Gud om at djevelen skal la oss få være i fred. Herren derimot vil at vi skal jage fienden på flukt.
Krigerånden er blitt nøytralisert av vår passivitet.
I de øyeblikkene vi endelig opplever at det er en pause fra fiendens angrep, smir vi våpnene våre om til plogskjær.
Noen av oss er blitt så vant med nederlag på slagmarken at vi frykter for å utøve Kristi autoritet, og vi ser på kristne som uøver den og kjemper mot den onde som om det er noe galt med dem og at de er åndelig overspente. Selv om det for enkelte kan virke idiotisk og som ren dårskapt å holde fast i og bli stående på Guds løfter, er det langt fra det. Det er ingen tvil om hvem som blir belønnet for det!
Vi må be med mot og tillit til Gud og vi må være klar til å svare når Herren kaller oss til å reise oss og stå opp mot fiendens angrep. Vi lever i en tid hvor det kreves av kirken å vise mot, våge å stå opp for den overleverte troen, ikke være unnfallende og passive, men iføre oss den åndelige rustningen og kjempe i Kristi autoritet!
Skal vi se Guds rike rykke fremover må vi bevege oss i Kristi autoritet! Kristus "... gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far." (Åp 1,6) eller som det står i Bibelforlagets oversettelse: "... har gjort oss til konger..." Gud har kalt oss til å være konger som utøver Kristi autoritet overfor alt fiendens velde, ikke til å være puslete, mismodige, tafatte kristne. Det er en tid for å bryte ut av passiviteten!
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar