La deg ikke overliste av den onde, del 10

"Vi er midt i en av de viktigste og vanskeligste konfliktene siden 2.verdenskrig, likevel sitter mange kristne inaktive på sidelinja. Den passive ånden som har festet seg til sjelen til mange i kirken er en subtil sykdomsfølelse som har lagt seg som et teppe over andaktslivet til så mange. Ja, de forblir syke i hjertet av den eskalerende volden i samfunnet, men deres forbønnsstemme har forsvunnet stillferdig."

Det var den amerikanske forbederen og pastoren Francis Frangipane som skrev dette, her i min oversettelse, for 17 år siden. Om ordene var aktuelle den gang i 2005, hvor mye mer i dag i 2022! Dette er en skremmende aktuell beskrivelse av den åndelige temperaturen, ikke bare når det gjelder den åndelige situasjonen i Vesten, men i Norge. Kristi brud sover. Det er på tide å vekke henne. Midnattsropet: Brudgommen kommer, gå Ham i møte! - lyder snart. 

Kong David var under innflytelse av denne passive demoraliserende åndsmakten. For det er det den er! La oss ikke pakke den inn i pent silkepapir og forsøke å forklare dette annerledes enn det dette er: en åndsmakt! Guds ord ber oss om å skjelne ånder, avsløre og refse dem: "Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud!" (1.Joh 4,1) "Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs (avslør) dem heller." (Ef 5,11) Det som vil sløve oss ned, få oss til å kle av oss den åndelige rustningen, hindre oss fra å lese Bibelen og be, er en åndsmakt som vi må avsløre og refse, slik at den ikke får makt over oss! 

Tilbake til David! Vi husker ham som en ung mann, som mens andre skalv, var klar til å gå imot kjempen Goliat. Hans lidenskap og hunger etter Gud var djup, men kong David er også et eksempel på hva om skjer når vi gir etter for den åndelige søvnen og passiviteten. 

"Året etter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De herjet Ammons barns land og beleiret Rabba. Men David holdt seg i Jerusalem." (2.Sam 11,1)

I en tid hvor det var krig, tillot kongen at en passiv ånd fikk innflytelse over hans liv. Mens andre kjempet oppholdt han seg i sin kongelige residens i Jerusalem. Det sulle åpne opp for en hendelse i hans liv, som satte djupe og varige spor. Kongen falt i synd: 

"Så hendte det en kveld at David sto opp av sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Da fikk han fra taket se en kvinne som badet seg, Og kvinnen var meget vakker å se til." (v.2)

Dette var Batseba, hærføreren Urias' hustru. Du kjenner sikkert historien godt. David faller i synd, driver hor med Batseba, sørger for å skjule sin synd ved å få Urias drept på sin post, Batseba er blitt gravid med David, og barnet dør. Jeg skal ikke gå inn i denne dramatiske historien i denne sammenhengen. Bare slå fast dette: det var det faktum at David ga etter for denne passive åndsmakten, at han falt i grov synd. 

"Derfor, den som mener seg å stå, se til at han ikke faller." (1.Kor 10,12)

Ingen av oss er uangripelige, og den som tror at han eller hun ikke kan bli forført og falle, er allerede forført. La oss passe oss for den apatiske passive ånsmakten. Den gjør oss mindre årvåkne, og plutselig har vi falt.

fortsettes