La deg ikke overliste av den onde, del 6

Det finnes noen vidunderlig vakre himmelske skapninger som går under navnene 'serafimer' og 'kjeruber'. Ut fra ordene i 1.Pet 3,22 kan det tyde på at disse himmelske skapningene står under erkeenglene og englene i rang: "... han som har faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt." Serafimene og kjerubene er synonyme med fellesbenevnelsen 'myndigheter' og 'makter'.

SERAFIMER ELLER SERAFER

Ordet 'serafim' eller 'serafer' kommer av et hebraisk ord som kan oversettes 'de brennende' eller 'de edle'. Vi finner dem bare beskrevet med dette navnet en eneste gang i Den Hellige Skrift og det er i Jes 6,1-6. Der beskrives de med seks vinger og de viser seg rundt Guds trone. Vi kan gå ut fra at det var flere av dem, siden profeten Jesaja skriver: "hver av dem..." og "den ene ropte til den andre."

Serafene har en hovedoppgave: å lovprise og tilbe den tre ganger hellige Gud. Deres tjeneste er knyttet direkte til Gud og Hans himmelske trone, fordi de svever over Guds trone i motsetning til kjerubrne, som har sin plass ved siden av tronen.

Jesaja 6,7 forteller oss også om en annen av serafenes oppgave: å lutre og rense Guds tjenere.

Serafene eller serafimene er ubbeskrivelig vakre: "Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han hendene og med to fløy han." (v.2) 

Og de er ikke tause! Dee roper! Med stor kraft! "Dørpostenes fester bevet ved lyden av dem som ropte..." (v.4) I det hele tatt er det mye rop og profetiske proklasjoner i den himmelske verden av engler og himmelske vesener. Det ser man ganske fort når man leser Åpenbaringen. Englene roper med høy røst, leser vi blant annet. 

KJERUBENE 

Så har vi de himmelske vesenene som kalles kjeruber, De er sterke og mektige. De brukes ofte i Bibelen som symboler på det som har med det himmelske å gjøre. Blant annet var det kjeruber som var med i utsmykkningen av både Paktens ark, Tabernaklet og Salomos tempel. Også disse himmelske skapniningene haar vinger, føtter og hender. Profeten Esekiel beskriver dem slik; de har vinger og hender, og er fulle av øyne og omgitt av hjuli inni hjul. 

Esekiel gir oss flere beskrivelser av dem. Profeten Esekiel gir oss del i et syn, og Jerusalems ødeleggelse forusies. I Esekiel 9,3 ser vi at Herren har steget ned fra sin trone som hvilte på kjerubene og flyttet sin herlighet til templets dørterskel, og i Esekiel 10,1 vender Han tilbake og inntar sin plass over dem igjen. I stillheten som hersker før stormen kommer, ser vi kjerubene som vaktposter på helligdommens sørside. De står slik at de ser mot byen, og blir nå øyenvitner til hvordan Herren gradvis trekker sin herlighet bort fra Jerusalem. Lyden av kjerubenes vinger er et tegn på at store og viktige begivenheter følger. Så hevet kjerubene seg opp, klar til å forlate stedet. Av dette merker vi oss at kjerubene er forbundet med Guds herlighets nærvær.

Kjeruber og serafer tilhører ulike klasser av engler, og de omgis av mystikk, men det er en ting de har til felles: uavbrutt forherliger de Gud. 

Her er noen skriftsteder hvor kjerubene omtales: "Du som troner over kjerubene, åpenbar deg i herlighet!" (Salme 80,1b) "Herren regjerer, folkene bever. Han er den som troner over kjerubene, jorden skjelver." (Salme 99,1) I 1.Mos 3,24 leser vi at det er kjerubenes oppgave å vokte Livets tre i Edens hage.

Det er også mange som tror at de 'livsvesene' som omtales i Åpenbaringsboken, er kjeruber. 

I neste artikkel skal vi se nærmere på den åndelige striden vi står i.

fortsettes