Jeg leser oversettelsen av Aelreds Life of St Ninian, og selv om det fortsatt er hagiografi som betyr at det snakkes om Ninian i glødende termer, er det mye innsikt å få.
Ninian var en av de tidligste keltiske hellige (om ikke den første) som et misjonsarbeide i Skottland (dagens Galloway på Solway Firth). Han ble opplært i Europa ved sentrene for læring og disippelskap i Roma og tilbrakte tid under opplæring hos Hl. Martin av Tours som var en banebrytende misjonærbiskop.
Han ble sendt av Martin for å starte et misjonssenter og det var akkurat det han gjorde. Dens innflytelse spredte seg over Skottland så langt nord som Shetland (Shetlands skytshelgen er Hl. Ninian).
Her er et utdrag fra Aelred som fanger tidsånden og mannen:
"Den mest velsignede mannen (Ninian) som led over at djevelen... skulle finne hvile for seg selv i et hjørne av denne øya i pikternes hjerter, omgjordte seg som en sterk bryter for å kaste ut hans tyranni, og tok dessuten over troens skjold ... og befestet med slike armer og omgitt av sine hellige brødres samfunn som av en himmelsk hærskare, invaderte han imperiet til den sterke væpnede mannen, med det formål å redde utallige ofre for hans fangenskap fra hans makt."
Denne beskrivelsen gir et klart teologisk grunnlag for Ninians misjon. Han erklærer Kristi herredømme i et nytt territorium der de gode nyhetene er ukjente. Dette resulterer i en slags brytekamp og krever trening, ferdigheter og visse typer våpen i vårt arsenal for at det skal ha noen innvirkning. Selv om språket er normativt for sin tid, lurer jeg på hvordan vi kan bruke det til i dag med samme lidenskap og engasjement?
- Scott Brennan/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar