Etter at keiser Theodosius døde i 450, innkalte etterfølgeren Marcian (bildet) til et nytt økumenisk kirkemøte, det fjerde, som ble holdt i Khalkedon i 451. Keiser Marcian, eller Marcianus, det østlige romerske riket fra 450-457 e.Kr.Mange historikere mener at vedtakene fra dette hva kirkemøtet er et av kirkehistoriens mesterstykker i hva vi kan kalle økumenisk kompromiss.
Det er den khalkedonske definisjonen av det kristologiske dogmet som til slutt lyktes med å forene de forskjellige teologene fra Antiokia, Alexandria og Rom. Og mye av æren har pave Leo som som kom med de forløsende ordene:
"... bekjenner til alle samstemmig: den ène og samme Sønn, vår Herre Jesus Kristus, fullkommen i guddom, fullkommen i menneskelighet, sann Gud og sant menneske med en fornuftig sjel og ett legeme, etter sin guddom vesensett (homousios) med Faderen, etter sin menneskelighet vesensett (homousios) med oss, lik oss i alt uten synden ... født av jomfru Maria, Guds mor ... som erkjennes i to naturer, uten sammenblading og uforvandlet, uoppdelt og uten atskillelse. Naturenes forskjell blir ikke opphevet ved foreningen, men hver natur bevares i sin egenart, og begge går sammen til en prosôpon (person) og èn hypostase ..."
Denne uttalelsen kommer kommer altså som en frukt av det fjerde økumeniske kirkemøtet.
Men kirkemøtene ble likevel ikke så samlende som man skulle ha ønsket. Vi snakker om Det store skisma i 1054, men før den tid skjer det også en del andre splittelser i Kirken. Mer om dette i neste artikkel.
(fortsettes)
3 kommentarer:
Prøver å få med meg det du skriver i disse artikler siden jeg forstår så lite av dette temaet. Du skriver at kirkemøtet i Kalkedon var et "mesterstykke i økumenisk kompromiss". Skjønner ikke helt dette, mente at de orientalske ortodokse brøt med kirken i dette møtet pga monfysittismen (to naturer i Kristus). Leste litt på Wikipedia, men dette er ikke noe enkelt tema syns jeg. Savner litt mer substans i artiklene dine. Diskusjonene fra oldtiden virker litt fjernt på meg, fatter ikke hvorfor alt dette var så viktig for de gamle kirkefedrene... Fint om du kunne belyse dette....
Uansett, glimrende at du våger deg utpå dette.
EW
Jeg skrev at mange kirkehistorikere anser dette for å være et "mesterstykke i økumenisk komproviss", men i siste avsnitt ser du at jeg understreker at det slett ikke var slik. Og ganske riktig: det handler om de orientalske kirkene. Jeg hadde tenkt å skrive om dette i denne artikkelen, men valgte å vente med det til neste som publiseres i morgen. Min erfaring er at folk flest ikke leser lange artikler, derfor deles dette opp i små lesestykker.
Det kan nok være slik for oss som lever i dag at disse diskusjonene er fjerne, men kanskje er det fordi noen allerede har utkjempet en kamp om dem? Mye av det som ble diskutert på disse syv økumeniske møtene er jo særdeles viktige spørsmål mht kristologien. Og vi møter igjen de samme problemstillingene både i forhold til noen av de nye "messianske" gruppene og i New Age bevegelsen, hvor det gnostiske innslaget er stort.
Dette må vel være et vanskelig tema. Du har nok rett i det du skriver.
Her er et par linker:
http://no.wikipedia.org/wiki/Monofysittisme
http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?aut=&vis=92&nid=1&engelsk=0#Nestorianisme
Guzik belyser endel sider ved kirkemøtene. På mp3 filene kan du høre hans undervisning og hvordan han forklarer det som i ettertid virker som vingling i vedtakene. Det de fordømmer i et kirkemøte vedtar de jo i neste. Kanskje det du mente med "mesterstykke i økumenisk kompromiss".
Guzik nevner også at deltagerne i Nikea var jo rett og slett "martyrene" de som var forfulgt og nesten drept av forfølgelse før Konstantin. De var mao ikke hvem som helst.
EW
Legg inn en kommentar