"En leder er alltid en rollemodell, og underviser mer gjennom måten han eller hun er enn gjennom hva han eller hun sier.
Å lede handler om å bedømme situasjoner og ta kloke beslutninger. Å bedømme handler alltid om respekt for visse kriterier:disse kriteriene handler om målet for kommuniteten. Derfor må lederen kontinuerlig ha målet i sikte. Enda mer, de må leve det og elske det."
- Jean Vanier (bildet) i Commnity and Growth, side 218. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.
Viser innlegg med etiketten åndelig lederskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten åndelig lederskap. Vis alle innlegg
fredag, august 04, 2017
lørdag, juli 29, 2017
Autoritet
"Mange mennesker (i kommuniteter og fellesskap) er redd for autoritet og for å ta på seg et slikt lederansvar. For dem synes de som innehar autoritet å mangle ømhet og at de har vanskeligheter med å forholde seg til andre. De ser på det bare som noe dårlig og som mobbing. Kanskje dette er en av vår tids onder: Tendensen synes over alt å skille autoritet fra kjærlighet og gjøre den legalistisk.
Å utøve autoritet er virkelig å føle seg ansvarlig for andre og deres vekst. Men den største faren for noen er å utøve autoritet er å manipulere mennesker og kontrollere dem for sine egne mål og behov for makt."
- Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 207. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Å utøve autoritet er virkelig å føle seg ansvarlig for andre og deres vekst. Men den største faren for noen er å utøve autoritet er å manipulere mennesker og kontrollere dem for sine egne mål og behov for makt."
- Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 207. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Etiketter:
fellesskap,
Jean Vanier,
kommunitet,
lederskap,
åndelig lederskap
torsdag, mars 23, 2017
Ingen perfekt leder
"Gode ledere er klar over både deres styrke og deres svakheter. De er ikke redd for å innrømme det siste. De vet hvordan de kan finne støtte og er ydmyke nok til å be om den.
Det finnes ingen perfekt leder som har alle gavene som er nødvendig for godt lederskap."
- Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 220. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.
Det finnes ingen perfekt leder som har alle gavene som er nødvendig for godt lederskap."
- Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 220. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.
Etiketter:
Jean Vanier,
lederskap,
ydmykhet,
åndelig lederskap
mandag, oktober 31, 2016
Gode ledere
"Gode ledere er klar over både deres styrke og deres svakheter. De er ikke redd for å innrømme det siste. De vet hvor de skal finne støtte og de ydmyke nok til å spørre etter den.
Det finnes ingen perfekt leder som har alle gavene som er nødvendig for godt lederskap."
Jean Vanier (bildet), i boken Community and Growth, side 220. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Det finnes ingen perfekt leder som har alle gavene som er nødvendig for godt lederskap."
Jean Vanier (bildet), i boken Community and Growth, side 220. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Etiketter:
Jean Vanier,
lederskap,
Svakhetens teologi,
åndelig lederskap
søndag, juli 10, 2016
Syv typer kristne Gud ikke bruker
Den tidligere redaktøren for det anerkjente Charisma Magazine, J. Lee Grady, har skrevet en svært tankevekkende, og kanskje også proviserende artikkel, som går rett inn i vår tid og burde vekke noen og enhver av oss for ansvaret med å leve i en tid som denne - så nær Jesu gjenkomst.
Vil du bli brukt av Gud bør du lese dette - om du våger!
Her kan du lese artikkelen i min oversettelse:
For omlag 17 år siden ba jeg en svært farlig bønn mens jeg lå på gulvet i min menighet nær Orlando. Jeg gjentok ordene fra Jes 6,8: "Se, her er jeg. Send meg!" Deretter krøp jeg. Jeg visste at Gud ville rote det til for meg for å bruke meg til å berøre andre for Kristus. Jeg ønsket at Gud skulle bruke meg, men jeg var smertefullt klar over at vi ikke bare går hen og starter en tjeneste på våre egne betingelser. Gud bryter og sønderknuser de som skal tale for Ham. Han krever full overgivelse. Jeg måtte slippe tak i frykten, justere holdninger og endre prioriteringer.
Det er blitt populært i dag å si at Gud kan bruke hvemsomhelst. Det er sant at Han ikke favoriserer basert på etnisk opprinnelse, alder, kjønn, ekteskapelig historie, tidligere feilgrep eller hvor mye penger du tjener. Likevel - Hans standard er ikke blitt senket: Han bruker bare ydmyke, lydige, innviede etterfølgere.
Mange kristne vil aldri være nyttige i Guds rike på grunn av holdninger og atferd som begrenser flyten av Den Hellige Ånd, eller som apostelen Paulus, sier i Gal 2,21: "hindrer Guds nåde". (KJV). Hvis du ønsker at Gud skal bruke deg, pass da på at du ikke faller inn under noen av disse kategoriene:
1. Førersete kristne: Jesus er ikke bare vår Frelser; Han er også vår Herre og Han ønsker å veilede oss når beslutninger skal tas, lede våre skritt og overprøve våre egoistiske valg. Det er mange troende som nyter fordelene av frelsen, men de vil aldri overlate kontrollen til Gud. Hvis du ønsker at Han skal bruke deg, må du klyve over til passasjersiden og la Jesus få styringen. Hvis du har problemer med din egenrådighet, lær deg da å be: "Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje." (Luk 22,42)
2. Lenestol kritikere: Det er noen mennesker som ruller opp ermene og tjener Herren; og det finnes andre som ser det som sin oppgave å analysere og plukke fra hverandre alle som gjør Guds arbeid. Djevelen er anklageren, så hvis du anklager andre, opererer du i ånden til Lucifer. Den Hellige Ånd virker ikke gjennom mennesker som er bitre, sinte eller fordømmende.
3. Halvt-tomt glass pessimistene: Mange kristne i dag er bekymret for hva syndere gjør, og noen tilbringer timevis hvor de forsøker å finne ut når Antikrist vil fremstå og verdens ende vil finne sted. I mellomtiden finnes det andre kristne som fokuserer på å vinne sjeler for Jesus og vise sin medfølelse overfor en sønderbrutt verden. Hvem tror du bærer mest åndelig frukt - dommedags-pessimisten eller håp-evangelisten?
4. Kjødelige kristne: Det er blitt moderne blant kristne i dag å senke standarden når det gjelder moralsk atferd til det punkt at alt går. Ugifte kristne lever sammen, noen pastorer eksperimenterer med utroskap og noen kirkesamfunn har bestemt seg for å velsigne homoseksuelle relasjoner. Ikke la deg lure! Bare fordi flere og flere mennesker hopper på denne trenden så betyr ikke det at Gud har skrevet om sitt evige ord.
Folk som lever i åpenbar synd kan ikke bli instrumenter for Den Hellige Ånd. 2.Tim 2,21 sier det klart og tydelig: "Om noen renser seg fra disse sistnevnte kar, skal han også være et kar til ære, hellighet og nyttig for Mesteren, gjort i stand til all god gjerning." Vår nytteverdig for Gud er basert på om vi har underordnet oss den helliggjørende prosessen. Hellighet er ikke et alternativ.
5. De som har sluttet å gå i menigheten: Jeg kommer ikke til å vinne noen popularitetskonkurranse ved å si dette, men det er sant: Gud bruker ikke mennesker som har vendt seg bort fra menigheten. I dag er det på mote å gjøre opprør mot menigheten; enkelte har etablert egne 'tjenester' for å lokke kristne bort fra menigheten og inn i en isolert åndelig ødemark. De fleste av disse som gjør opprør mot menigheten er bitre fordi de har gjort seg noen dårlige erfaringer med pastoren.
Jeg har bare medfølelse med de som har vært utsatt for åndelig misbruk. Men ingen har rett til å rive ned Guds verk bare fordi en åndelig leder har såret dem. Menigheten er Guds plan A, og Han har ikke noe alternativ. Hvis vi skal bli brukt av Gud, må vi bli koblet til menigheten og lære oss til å flyte sammen med det lederskap Gud har forordnet.
6. Engstelige feiginger: Når Paulus sendte Timoteus til Efesos for å grunnlegge menigheten der, formante han ham om å bryte seg fri fra frykten: "Skam deg derfor ikke over vår Herres vitnesbyrd ..." (2.Tim 1,8) Frykten har makt til å lamme. Alle de som overgir seg til Guds kall må tappert åpne deres munn, forsvare troen, risikere sitt omdømme og lide avvisning og mulig forfølgelse. Hvis du er redd for å dele evangeliet, omvend deg fra din frykt og be Gud om hellig frimodighet.
7. Late tilskuere: Mange kristne i dag tror at det å følge Gud betyr å få med seg en 90 minutters gudstjeneste før man kjører ut til sjøen. Vi leser noen raske andakter på smarttelefonen vår og puster noen korte bønner på bussreisen til jobben. Men ett eller annet sted i dette 21 århundres stress har vi mistet betydningen av det å være en disippel.
Hvis du ønsker at Gud skal bruke deg må du ta Hans kall på alvor og bli en fokusert student av Hans Ord og en lidenskapelig bønnekriger. Apostlene i det første århundre erklærte at de ville "holde seg til bønnen og til Ordets tjeneste." (Ap 6,4) Halvhjertede mennesker har aldri forandret verden. Du må være trofast, engasjert og lidenskapelig hvis du ønsker å øve maksimal åndelig påvirkning.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Oversatt fra Fire In My Bones.
Vil du bli brukt av Gud bør du lese dette - om du våger!
Her kan du lese artikkelen i min oversettelse:
For omlag 17 år siden ba jeg en svært farlig bønn mens jeg lå på gulvet i min menighet nær Orlando. Jeg gjentok ordene fra Jes 6,8: "Se, her er jeg. Send meg!" Deretter krøp jeg. Jeg visste at Gud ville rote det til for meg for å bruke meg til å berøre andre for Kristus. Jeg ønsket at Gud skulle bruke meg, men jeg var smertefullt klar over at vi ikke bare går hen og starter en tjeneste på våre egne betingelser. Gud bryter og sønderknuser de som skal tale for Ham. Han krever full overgivelse. Jeg måtte slippe tak i frykten, justere holdninger og endre prioriteringer.
Det er blitt populært i dag å si at Gud kan bruke hvemsomhelst. Det er sant at Han ikke favoriserer basert på etnisk opprinnelse, alder, kjønn, ekteskapelig historie, tidligere feilgrep eller hvor mye penger du tjener. Likevel - Hans standard er ikke blitt senket: Han bruker bare ydmyke, lydige, innviede etterfølgere.
Mange kristne vil aldri være nyttige i Guds rike på grunn av holdninger og atferd som begrenser flyten av Den Hellige Ånd, eller som apostelen Paulus, sier i Gal 2,21: "hindrer Guds nåde". (KJV). Hvis du ønsker at Gud skal bruke deg, pass da på at du ikke faller inn under noen av disse kategoriene:
1. Førersete kristne: Jesus er ikke bare vår Frelser; Han er også vår Herre og Han ønsker å veilede oss når beslutninger skal tas, lede våre skritt og overprøve våre egoistiske valg. Det er mange troende som nyter fordelene av frelsen, men de vil aldri overlate kontrollen til Gud. Hvis du ønsker at Han skal bruke deg, må du klyve over til passasjersiden og la Jesus få styringen. Hvis du har problemer med din egenrådighet, lær deg da å be: "Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje." (Luk 22,42)
2. Lenestol kritikere: Det er noen mennesker som ruller opp ermene og tjener Herren; og det finnes andre som ser det som sin oppgave å analysere og plukke fra hverandre alle som gjør Guds arbeid. Djevelen er anklageren, så hvis du anklager andre, opererer du i ånden til Lucifer. Den Hellige Ånd virker ikke gjennom mennesker som er bitre, sinte eller fordømmende.
3. Halvt-tomt glass pessimistene: Mange kristne i dag er bekymret for hva syndere gjør, og noen tilbringer timevis hvor de forsøker å finne ut når Antikrist vil fremstå og verdens ende vil finne sted. I mellomtiden finnes det andre kristne som fokuserer på å vinne sjeler for Jesus og vise sin medfølelse overfor en sønderbrutt verden. Hvem tror du bærer mest åndelig frukt - dommedags-pessimisten eller håp-evangelisten?
4. Kjødelige kristne: Det er blitt moderne blant kristne i dag å senke standarden når det gjelder moralsk atferd til det punkt at alt går. Ugifte kristne lever sammen, noen pastorer eksperimenterer med utroskap og noen kirkesamfunn har bestemt seg for å velsigne homoseksuelle relasjoner. Ikke la deg lure! Bare fordi flere og flere mennesker hopper på denne trenden så betyr ikke det at Gud har skrevet om sitt evige ord.
Folk som lever i åpenbar synd kan ikke bli instrumenter for Den Hellige Ånd. 2.Tim 2,21 sier det klart og tydelig: "Om noen renser seg fra disse sistnevnte kar, skal han også være et kar til ære, hellighet og nyttig for Mesteren, gjort i stand til all god gjerning." Vår nytteverdig for Gud er basert på om vi har underordnet oss den helliggjørende prosessen. Hellighet er ikke et alternativ.
5. De som har sluttet å gå i menigheten: Jeg kommer ikke til å vinne noen popularitetskonkurranse ved å si dette, men det er sant: Gud bruker ikke mennesker som har vendt seg bort fra menigheten. I dag er det på mote å gjøre opprør mot menigheten; enkelte har etablert egne 'tjenester' for å lokke kristne bort fra menigheten og inn i en isolert åndelig ødemark. De fleste av disse som gjør opprør mot menigheten er bitre fordi de har gjort seg noen dårlige erfaringer med pastoren.
Jeg har bare medfølelse med de som har vært utsatt for åndelig misbruk. Men ingen har rett til å rive ned Guds verk bare fordi en åndelig leder har såret dem. Menigheten er Guds plan A, og Han har ikke noe alternativ. Hvis vi skal bli brukt av Gud, må vi bli koblet til menigheten og lære oss til å flyte sammen med det lederskap Gud har forordnet.
6. Engstelige feiginger: Når Paulus sendte Timoteus til Efesos for å grunnlegge menigheten der, formante han ham om å bryte seg fri fra frykten: "Skam deg derfor ikke over vår Herres vitnesbyrd ..." (2.Tim 1,8) Frykten har makt til å lamme. Alle de som overgir seg til Guds kall må tappert åpne deres munn, forsvare troen, risikere sitt omdømme og lide avvisning og mulig forfølgelse. Hvis du er redd for å dele evangeliet, omvend deg fra din frykt og be Gud om hellig frimodighet.
7. Late tilskuere: Mange kristne i dag tror at det å følge Gud betyr å få med seg en 90 minutters gudstjeneste før man kjører ut til sjøen. Vi leser noen raske andakter på smarttelefonen vår og puster noen korte bønner på bussreisen til jobben. Men ett eller annet sted i dette 21 århundres stress har vi mistet betydningen av det å være en disippel.
Hvis du ønsker at Gud skal bruke deg må du ta Hans kall på alvor og bli en fokusert student av Hans Ord og en lidenskapelig bønnekriger. Apostlene i det første århundre erklærte at de ville "holde seg til bønnen og til Ordets tjeneste." (Ap 6,4) Halvhjertede mennesker har aldri forandret verden. Du må være trofast, engasjert og lidenskapelig hvis du ønsker å øve maksimal åndelig påvirkning.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Oversatt fra Fire In My Bones.
Etiketter:
disippelskap,
disippeltrening,
J.Lee Grady,
lederskap,
tidsånd,
åndelig lederskap
torsdag, april 17, 2014
Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene
Når vi nå går inn i Den stille uken, og tar fatt på Skjærtorsdagen, har jeg tenkt på ordene i Joh 10,11:
'Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene'.
Henri Nouwen har skrevet noe fint og godt og sant om dette, og jeg har valgt å oversette det så mange kan få del i det:
'Åndelig lederskap er den gode gjeterens lederskap. Som Jesus sier, gode gjetere kjenner sine sauer og sauene kjenner dem (Joh 10,14) Det må finnes en felles forståelse mellom gjetere og sauer. Gode ledere kjenner sitt folk og folket kjenner dem. Det finnes en gjensidig tillit, en gjensidig åpenhet, en gjensidig omtanke og gjensidig kjærlighet. Skal vi følge våre ledere kan vi ikke være redde for dem, og skal vi lede våre etterfølgere trenger vi deres oppmuntring og støtte.
Jesus kaller seg selv den gode gjeteren for å vise hvilken djup nærhet som må finnes mellom ledere og dem som vi har ansvar for. Uten en slik nærhet fører lederskap lett til undertrykkelse.
Gode gjetere er villige til å legge ned sine liv for sauene (Joh 10,11) Som åndelige ledere som vandrer i Jesu fotspor er vi kalt til å legge ned våre liv for vårt folk.
Å legge ned sitt liv kan i visse tilfeller bety at man dør. Men først og fremst betyr det å gjøre sitt liv - med dess sorg, glede, fortvilelse, håp, ensomhet og nærhet - tilgjengelig for andre som en kilde til nytt liv.
En av de største gaver vi kan gi andre er oss selv. Vi tilbyr trøst og lindring, særskilt i vanskelige tider, gjennom å si: 'Vær ikke redd, jeg vet hva du går igjennom og jeg er med deg. Du er ikke ensom'.
På denne måten er vi Kristus-like gjetere'.
(Henri Nouwen: Bread for the Journey. Harper/Collins)
'Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene'.
Henri Nouwen har skrevet noe fint og godt og sant om dette, og jeg har valgt å oversette det så mange kan få del i det:
'Åndelig lederskap er den gode gjeterens lederskap. Som Jesus sier, gode gjetere kjenner sine sauer og sauene kjenner dem (Joh 10,14) Det må finnes en felles forståelse mellom gjetere og sauer. Gode ledere kjenner sitt folk og folket kjenner dem. Det finnes en gjensidig tillit, en gjensidig åpenhet, en gjensidig omtanke og gjensidig kjærlighet. Skal vi følge våre ledere kan vi ikke være redde for dem, og skal vi lede våre etterfølgere trenger vi deres oppmuntring og støtte.
Jesus kaller seg selv den gode gjeteren for å vise hvilken djup nærhet som må finnes mellom ledere og dem som vi har ansvar for. Uten en slik nærhet fører lederskap lett til undertrykkelse.
Gode gjetere er villige til å legge ned sine liv for sauene (Joh 10,11) Som åndelige ledere som vandrer i Jesu fotspor er vi kalt til å legge ned våre liv for vårt folk.
Å legge ned sitt liv kan i visse tilfeller bety at man dør. Men først og fremst betyr det å gjøre sitt liv - med dess sorg, glede, fortvilelse, håp, ensomhet og nærhet - tilgjengelig for andre som en kilde til nytt liv.
En av de største gaver vi kan gi andre er oss selv. Vi tilbyr trøst og lindring, særskilt i vanskelige tider, gjennom å si: 'Vær ikke redd, jeg vet hva du går igjennom og jeg er med deg. Du er ikke ensom'.
På denne måten er vi Kristus-like gjetere'.
(Henri Nouwen: Bread for the Journey. Harper/Collins)
Etiketter:
Henri Nouwen,
Kristi etterfølgelse,
åndelig lederskap
torsdag, juli 12, 2012
Åndelig lederskap og kirkens sekularisering med Jeremia som utgangspunkt
Peter Halldorf (bildet) hentet inspirasjon fra profeten Jeremia, da han talte på Hönö-konferansen i Sverige tirsdag. Og det er åndelig lederskap det handler om, et åndelig lederskap som står i skarp kontrast til denne verdens måte å tenke lederskap på.
Jeremia var en uredd mann. Han talte de mektige imot. Både konger, prestene og de profetene som stod nært maktens sentrum. Om forfallet var stort i den tiden Jeremia virket, var det likevel ikke totalt. Det fantes også perioder med fornyelser. Blant annet begynte man å feire påske igjen. Det skjedde under kong Josia, og feiringen av høytidene var kanskje den viktigste faktoren til at det jødiske folket kunne bevare sin tro og identitet i sin utlendighet. Peter Halldorf dro paralleller til vår egen tid:
Høytidene er viktige
- Sekulariseringen og samfunnet sees aller tydelig i utarmingen av gudstjenestelivet og av de store kristne høytidene, særlig påsken. Det er feiringen av de kristne høytidene som mer enn noe annet befester troen, sa Halldorf.
I sin bibelundervisning fra Jeremia poengterte Halldorf også at det åndelige lederskapet krakelerer også, blant annet når det menger seg med maktens profiler og viser mer omsorg for sin egen lønn enn folket de er satt til å tjene.
Gi sitt liv
Peter Halldorf løftet frem Bibelens gode lederskapsmodell: gjeteren som er villig til å gi sitt liv for flokken.
- Et slikt lederskap handler ikke først og fremst om kompetanse, verken da eller nå, sa Halldorf, og la til: - Hva skjer når vi tror at det er viktigere at en leder i kirken har kompetanse enn at han eller hun lever sitt liv med Gud? Kirken behøver ikke flere ledere, men eldste: modne mennesker. En eldste leder ikke gjennom sin kompetanse, men de arr som livet med Kristus har etterlatt i kropp og sjel.
Bildet er hentet fra Peter Halldorfs besøk i Hamer i oktober i fjor. (Foto: Hamar Frikirke)
Jeremia var en uredd mann. Han talte de mektige imot. Både konger, prestene og de profetene som stod nært maktens sentrum. Om forfallet var stort i den tiden Jeremia virket, var det likevel ikke totalt. Det fantes også perioder med fornyelser. Blant annet begynte man å feire påske igjen. Det skjedde under kong Josia, og feiringen av høytidene var kanskje den viktigste faktoren til at det jødiske folket kunne bevare sin tro og identitet i sin utlendighet. Peter Halldorf dro paralleller til vår egen tid:
Høytidene er viktige
- Sekulariseringen og samfunnet sees aller tydelig i utarmingen av gudstjenestelivet og av de store kristne høytidene, særlig påsken. Det er feiringen av de kristne høytidene som mer enn noe annet befester troen, sa Halldorf.
I sin bibelundervisning fra Jeremia poengterte Halldorf også at det åndelige lederskapet krakelerer også, blant annet når det menger seg med maktens profiler og viser mer omsorg for sin egen lønn enn folket de er satt til å tjene.
Gi sitt liv
Peter Halldorf løftet frem Bibelens gode lederskapsmodell: gjeteren som er villig til å gi sitt liv for flokken.
- Et slikt lederskap handler ikke først og fremst om kompetanse, verken da eller nå, sa Halldorf, og la til: - Hva skjer når vi tror at det er viktigere at en leder i kirken har kompetanse enn at han eller hun lever sitt liv med Gud? Kirken behøver ikke flere ledere, men eldste: modne mennesker. En eldste leder ikke gjennom sin kompetanse, men de arr som livet med Kristus har etterlatt i kropp og sjel.
Bildet er hentet fra Peter Halldorfs besøk i Hamer i oktober i fjor. (Foto: Hamar Frikirke)
Etiketter:
Hönökonferansen,
lederskap,
Peter Halldorf,
Profeten Jeremia,
Sverige,
åndelig lederskap
Abonner på:
Innlegg (Atom)





