Apostlene, troen og embetet

I går kunne vi feire Aposteldagen. Dette er sommertidens store åndelige fest. Egentlig har den sitt utgangspunkt i festen for Peter og Paulus som siden 200-tallet er blitt feiret den 29.juni. Med tiden skulle dagen få den mer allmenne benevnelsen 'Aposteldagen'.

Det er mange gode grunner for å minne hverandre om det faktum at vi er 'bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen'. (Ef 2,20)

Den tidlige kirken slet med mange utfordringer. Ikke minst fra ulike personer og grupper som ville føre dem bort fra 'den tro som de hellige èn gang for alle har fått overlevert' (Jud v.3)

Vi skal merke oss at Aposteldagen feires så kort tid etter pinse. Her finnes det utvilsomt en sammenheng. Først skulle apostlene bli 'ikledd kraft' (Luk 24,49). Det er et interessant uttrykk. 'Ikledd' kommer av det greske ordet 'endyo' som betyr å være 'kledd med', 'kle seg'. Et beslektet ord er 'endyno' 'å ta på klær', i overført betydning - krype inn i - og 'endynamao' 'å styrke', 'gjøre sterk', 'gi krefter', ikke ulikt vårt dynamo.

Etter denne 'ikledelsen' skulle de gå ut i all verden og være vitner. Ordet vitne er det samme som ordet martyr. Og slik ble det også bokstavelig talt for apostlene - med unntak av Johannes. Det endte alle opp som martyrer. Og det er egentlig deres martyrium vi feirer på Aposteldagen - deres vitnesbyrd i liv og død.

Mot heresien - vranglæren - står apostlene! Som en solid mur.

Troens vitner
Peter Halldorf skriver i sin bok 'Hellig år': 'Vi bygger ikke troen vår på et skriftlig dokument. Det finnes ingen beviser for Guds eksistens. Det finnes bare vitner. Apostlene er troens opprinnelige vitner og garantister. Alt står og faller med troverdigheten i vitnesbyrdet deres. Så lenge apostlene levde, utgjorde de derfor den selvsagte autoriteten i den unge kristenheten'. (Peter Halldorf: Hellig år. Luther forlag 2012, side 192)

Men så melder spørsmålet seg: Hva skjer så etter apostlenes bortgang?

Stemmene var mange. Ulike skrifter florerte. Hvem skulle man lytte til? Hva skulle man lese som var pålitelig?

Kirken svarer på disse to særdeles viktige spørsmålene med to ting: embetet og kanon, det vil si Det nye testamente.

Biskopene
Så tidlig som på 100 tallet finner et tredelt embete sin form i den unge kirken. Menighetene skulle ledes av episkopos: forstandere (biskoper). Denne omgav seg så med et kollegium av presbytere (eldste), samt en gruppe med diakoner.

Årsaken til at denne kirkeordningen vokste frem var behovet for å bevare enheten i menigheten og bekjempe vranglæren.

Stor begivenhet i Hl.Trifon kloster i Hurdal

På Aposteldagen - fredag 12. juli kl.10.00 - inviterer Hl.Trifon kloster i Hurdal til 'årets happening', om jeg kan bruke et slikt ord om en slik begivenhet. For en begivenhet er det virkelig!

Sangere fra Georgia sammen med fader Mamuka deltar under liturgien i den vakre klosterkirken, og de vil også fortelle om det hjelpearbeidet de driver blant foreldreløse barn.

Samme tid og sted vil vi også kunne glede oss over Panagiotis Pavlos som er kjenner av og en dyktig utøver av bysantinsk kirkesang. Han vil også delta med sang i liturgien.

Som om ikke dette var nok til å sette av denne dagen, deltar også Athanasios Rakovalis, som under pseudonymet Dionysios Farasotis har skrevet den mye omtalte boken "The Gurus, the Young Man and The Elder Paisios". Han vil fortelle om sin åndelige veileder, fader Paisios fra Athos, som døde i 1994.

Etter at programmet i Hl.Trifon kloster er ferdig, vil sangerne fra Georgia sammen med fader Mamuka delta i Skrukkelia kapell, hvor de vil ha en konsert med kirkelige og folkelige sanger.

- Alle er hjertelig velkommen, sier fader Johannes.

De 12 apostlene

Vi har lagt bak oss både Apostelfasten og Aposteldagen, hvor fokus er apostlene Peter og Paulus, og i dag kan vi feire de 12 apostlene Jesus velger ut. Det er mange gode grunner for det. De er tidsvitner, og oppstandelesvitner og uten dem ville det ikke vært noen kristen kirke.

Se http://www.monastisk.blogspot.com for mer.

Aposteldagen

I går avsluttet vi Apostelfasten, i dag feirer vi Aposteldagen. Og det er mange gode grunner til å feire apostlene Peter og Paulus. For hva ville vel Kirken vært uten dem? Deres liv, gjerning og ikke minst deres epistler har vært med på å forme Kirken og vernet den mot heresien. For Kirken er dette en stor festdag.

Du kan lese mer her:

http://www.monastisk.blogspot.com

I dag innledes Apostelfasten

I dag innledes Apostelfasten. Den utgjør forberedelsen til feiringen av apostlene Peter og Paulus den 29. juni, en av de viktigste kirkelige høytider i løpet av sommeren. Feiringen av aposteldagen er en svært gammel tradisjon i Kirken. Dens opprinnelse er fra 200-tallet, og Apostelfasten er dermed den eldste av de kirkelige fastene og den første utenom de ukentlige fastedagene, som Den tidlige kirken holdt.

Matteus gjengir Jesu ord om fasten, slik:

«Kan vel bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. Matt 9,15


De første kristne tok fasten på alvor. Menigheten i Antiokia var en fastende menighet:


'En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.» Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise'. (Apg 13,2-3)

Apostelfasten varer i 23 dager, siden vi ikke faster på søndagene, som er festdager på grunn av Jesu oppstandelse. På fastebloggen kan du finne enkle fasteoppskrifter som kan benytttes disse dagene. Den vil bli oppdatert med det første. Du finner den her:

 http://www.fastebloggen.blogspot.no/

Feiringen av fest- og fastedagene i kirkeåret gir oss ikke bare del i frelseshistorien, men de er også økumeniske handlinger, som fører oss nærmere som kristne.

Aposteldagen er i Den norske kirkes tekstbok plassert på 6. søndag i treenighetstiden. 

På Aposteldagen

Denne søndagen som kalles Aposteldagen, den sjette søndagen etter pinse, har jeg hatt gleden og privilegiet i å forkynne Guds ord i Toten frikirke. Det var godt å dele fellesskap med den gudstjenestefeirende forsamlingen der. Som Dietrich Bonhoeffer sier: "Det er ingen selvfølgelighet for en kristen at han får lov til å leve blant kristne. Jesus Kristus levde midt iblant sine fiender."

Dagens prekentekst er historien om Jesus som spør sine disipler oppe ved Cæsarea Filippi, hva folk sier om ham. Og ryktene som gikk om Ham var mange, slik folk ofte har meninger om mennesker som trer frem i rampelyset. Peters bekjennelse er annerledes. Den er bygget på Helligåndens åpenbaring. Jeg snakket om behovet vi alle har for Åndens lys over Ordet. Det er ikke mulig å lese seg til alt, og alt gis heller ikke gjennom lesning eller lytting, selv om vi leser Guds ord som er guddommelig inspirert. Ånden må blåse liv og gi lys. Da kan vi se med troens øyne. Slik døperen Johannes så Jesus: "Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd." (Joh 1,29) Johannes fikk åpenbart hvem Jesus er "Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er den som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn." (v.33-34)

Jeg talte også om at vi trenger åpenbaring for å se det andre Jesus taler om i teksten fra Matt 16,13-20, nemlig menigheten.

En åpenbaring av hva menigheten er mener jeg er det største behovet vi har i dag. For en manglende forståelse av Kristi kropp gir oss de åndelige mangelsykdommene vi har. Vår tid har en enorm fokus på enkeltindividet, mens Det nye testamentet taler om Kristi kropp. Dietrich Bonhoeffer har sagt noe veldig radikalt:

"Etter oppstandelsen eksisterer Kristus som menighet."

Som kristne trenger vi hverandre. Både nådegavene og tjenestegavene er gitt til Kristi kropp, ikke til enkeltstående individer for at de skal kunne gjøre med dem hva de vil. Den himmelske nøkkelmakten som Jesus taler om, er gitt til menigheten, ikke til den enkelte kristne. Slik er det også - i følge Ef 3,10 - at det er gjennom menigheten Kristi seier forkynnes for åndsmaktene.

I forbindelse med gudstjenesten feiret vi også natteverd. Gjennom den kommer jo også Kristi kropp så tydelig frem:

"Velsignelsens beger som vi velsigner, gir ikke det oss del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir ikke det oss del i Kristi kropp? Fordi vi er ett brød, er vi alle en kropp. For vi har alle del i det ene brød." (1.Kor 10,16)

Dagenes bloggbilde er en fantastisk flott fremstilling av Jesus som bryter brødet med apostlene.