En grønn perle, ekstremvarme og klimaendringene

Jeg tenker mye på de som plages og lider av den kolossale varmen som har rammet den sørlige delen av Europa de siste ukene. Alle syke, gamle, som må holde ut dag etter dag i en varme som er så utmattende og slitsom. Jeg har bedt for dem. Tror ikke jeg selv hadde klart å utstå en slik varme på grunn av min sykdom.

Jeg tenker også på klimaendringene vi nå virkelig begynner å merke følgene av. Mer ekstremvær. De store ødeleggelsene.

Når Kristuskransen kunne feire sitt 20 års jubileum i 2015 ble det lagt til en ny perle - den grønne. Det kjennes veldig riktig ut. Miljøbevissthet hører med til den kristne tro! Vi må ta vare på skaperverket. I Åpenbaringsboken heter det:

"Hedningefolkene ble harme, men nå er din vredesdag kommet. Nå er tiden da de døde skal dømmes, nå skal du lønne dine tjenere profetene, de hellige og de som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden." (Åp 11,18)

Herren vil stille dem til ansvar som ødelegger Hans skaperverk.

Når jeg tar frem Kristuskransen stanser jeg i disse dager ved den grønne perlen og takker Gud for alt det vakre, skjønne i skaperverket: skogene, havet, blomstene, fuglene, dyrene, himmelen, menneskene Han har skapt i sitt bilde - og så ber jeg for Skaperverket. At Gud skal velsigne det, bevare det og beskytte det mot grådigheten, materialismen, miljøødeleggelsene.

Gjør mitt hjerte brennende av din kjærlighets ild

"Du er grenseløs.
Du er nær.
Du er lys,
og jeg er din."

Slik ber jeg om dagen. Jeg har funnet frem igjen Kristuskransen, eller Frälsarkransen, som den opprinnelig heter - og holder fast ved den gylne Gudsperlen. For meg er Kristuskransen et pedagogisk hjelpemiddel når jeg ber. Det er godt å holde noe konkret i hendene, som hjelp til konsentrasjon når tankene surrer og flakker, når så mye annet skjelver rundt meg. For meg har sykdom fordjupet min lengsel etter å lære Gud å kjenne: "Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke. Du ble for sterk for meg o vant." (Jer 20,7).

Og jeg har gjort hellige Birgitta av Vadstena's ord til mine:

"Gör mitt hjärta brinnande av din kärleks eld
så at allt däri som är dig emot
försvinner som aska i blåsande vind."

Martin Lönnebo: Vi vandrer gjennom Jesu liv fra perle til perle

Jeg er blitt så glad i både Martin Lönnebo og Kristuskransen.  Det er et vennskap som har vart ved over mange år. Nå er det kommet en ny perle til kransen, en grønn perle. Den har gjort Kristuskransen enda mer aktuell.

Jeg har valgt å oversette en svensk artikkel hvor biskop Lönnebo gir gode svar på flere spørsmål rundt dette pedagogiske hjelpemiddelet mange har fått hjelp til i deres hverdagslige bønneliv. I år er det 20 år siden Kristuskransen kom til, nesten som ved en 'tilfeldighet'. Skulle det være menigheter eller bibelgrupper som ønsker undervisning i hvordan man kan bruke Kristuskransen, holder jeg kurs for alle interesserte. Den egner seg veldig godt også i kommunikasjon med andre, for eksempel for å forklare hva den kristne tro handler om. De som er interessert i et kurs kan henvende seg til: bjornolav58@gmail.com

Biskop Martin, nå er det tyve år siden du gikk av med pensjon, reiste til Hellas - og begynte å tegne Kristuskransen. Visste du allerede fra begynnelsen at du hadde et behov for å dele?

Naturligvis. Det behovet er medfødt. Det er bare å se på små barn. Og jeg tror det holder livet ut. Men det man vil dele med andre veksler. Jeg vil fremfor alt dele min tro og min kjærlighet til livet og jorden. Men måten har variert. At det til slutt skulle bli en Kristuskrans (eller Frälsarkrans som den heter på svensk) var en fullstendig overraskelse. Jeg har med tiden forstått at Kristuskransen var en gave også til meg. Gjennom den fikk jeg dele et langt større fellesskap enn jeg har drømt om.

Hvem var de første som begynte å bruke kransen?

Det var de som behøvde den mest. Dels på grunn av sitt arbeid, dels på grunn av egne behov. En diakon hørte meg tale om Kristuskransen. Jeg sa at den til og med kunne brukes for stille bønn og meditasjon - med barn. Hun bestemte seg for å prøve det helt utrolige. Hun hadde nemlig en juniorgruppe der guttene sprang opp og ned veggene. Jeg hadde gitt det råd at man gjerne skulle begynne med å la barna ligge på matter i koret - med god avstand, slik at de ikke kunne røre hverandre. Det eneste man skulle gjøre var å lytte til stillheten. Så griper man Gudsperlen og lytter. Kanskje Gud har noe å si? Så ber man. Når jeg traff henne neste gang sa hun: 'Det mest umulige var det eneste som fungerte!'

Jeg har hørt et utall med fortellinger gjennom årenes løp om hva Kristuskransen har betydd. Det er jeg uendelig takknemlig for.

Har du selv brukt den på ulike måter gjennom årene?

Ja.

En del spør etter en Jesusperle - men hele kransen heter jo Kristuskransen. Hva tenkte du når du gav perlene navn og innhold?

På Jesus - vi vandrer gjennom hans liv fra perle til perle. På Den Hellige Ånd. På Gud Fader. Og på hvordan jeg og vi og alt skal finne Den hellige veien. Kransen er laget for oss moderne mennesker som hjelp til finne oss selv og Gud.

Det er jo mange som kontakter deg - hvilke brev og samtaler gjør deg ekstra glad?

Jeg blir så takknemlig og rørt når jeg hører at noen har fått virkelig hjelp, funnet tro og livsmot.

Kransen er blitt endret noen ganger iløpet av disse årene. Nå skimrer en av Hemmelighetsperlene i grønt. Hva er årsaken til det?

Den første forandringen kom tidlig. Det var Nattens perle. Den fantes i tanken min fra begynnelsen, men så redd som vi er for svakhet og død så vegret jeg meg. Men jo mer vi fornekter svakhet og død, desto mer angst får vi. Hemmelighetsperlene kom med på samme tidspunkt, som en hyllest til friheten, forbønnen og meditasjon, det som vi gjør at vi vegrer oss for å berøre den svarte perlen. Den grønnskimrende perlen kom nå, akkurat i jordens krisetid. Vi har skapt det beste av alle kulturer, men om vi fortsetter som nå blir det den verste. Hver og en som elsker liv, dyr, natur og barnebarn forstår betydningen. Jeg tenkte vi skulle bli mer lik Frans. Gleden over jorden føder omsorg. Hold hardt rundt den grønnskimrende perlen!

I år har noen nye bøker kommet om Kristuskransen. Er det noen formulering i noen av dem som har betydd noen særskilt for deg?

Ja, mange. Derfor avstår jeg fra å gi noen eksempler.

Hva ville du si til noen som akkurat har skaffet seg Kristuskransen og funderer på å begynne å bruke den?

Vennskap tar tid. Lytt til stillheten. Hva har perlene å si deg? Gled deg over at du har fått en venn som ikke stiller krav. Og som er trofast. Vær sammen ofte. Da blir du selv mer og mer en perle.

Kristuskransen og bøker om Kristuskransen kan kjøpes hos VIVO bokhandlerne og her:

http://www.bibel.no/Verbum/Nettbokhandel/Tro__og__livshjelp/Kristuskransen

Ved Kristuskransens 20 års jubileum

Som jeg har skrevet tidligere her på bloggen feirer Kristuskransen 20 år i år. I den forbindelse så har Svenska Dagbladet laget en stor reportasje om dens opprinnelse og bruk.

Kristuskransen eller Frälsarkransen som den heter på svensk er laget av den tidligere biskopen av Linköping, Martin Lönnebo. Han fikk ideen mens han var strandet på en øy i Middelhavet, etter et skikkelig ruskevær. Han tegnet perler i en liten notatbok. Perlene skulle bli til en krans og med ett var et godt pedagogisk hjelpemiddel til bruk i ens bønneliv skapt. Selv har jeg brukt Kristuskransen i flere år nå, og den er etter hvert også blitt en del av det jeg underviser om i mine bønneseminarer. Mange har gjennom Kristuskransen funnet hjelp til å finne stillheten og vedbli i den, eller fått satt ord på viktige prosesser i ens liv. Noe av det flotte med denne fargerike kransen er at man kan gjøre den svært personlig. Selv om hver perle har sitt eget navn, så kan man lett omgjøre disse til personlige perler for den livsfasen - den åndelige årstiden - man selv befinner seg i. Noen tar den frem under dagens løp, og bruker den aktivt i sin 'stille stund', andre mer tilfeldig. Noen lar Kristuskransen følge dem livet ut, selv i den siste skjelvende fasen av livet. Noen bruker den i 'evangeliserings øyemed', som en fin måte å introdusere den kristne tro på. Og barna - ja, de elsker den. En ide er å kjøpe perlene du trenger - de kan kjøpes hos den kristne bokhandlerkjeden Vivo - og invitere venner til å lage Kristuskransen sammen med deg, og så introdusere dem for hver av perlene. Kransen kan også brukes i en studiegruppe hvor man kommer sammen for å gå igjennom den.

Nesten en million mennesker over hele verden bruker den. Den lages i den lille byen Purdilur utenfor New Dehli der den ikke bare forsørger 45-50 familier men også bekostet byens skole.

Kristuskransen består av 18 perler, som sagt, hver med sitt navn. Her finner du Gudsperlen, Jeg-perlen, Dåpsperlen. Ørkenperlen, Bekymringsløshetens perle, Kjærlighetsperlene, Hemmelighetsperlene, Nattens perle og Oppstandelsesperlen. Mellom disse finner du også Stillhetsperlene. Det er flere av dem.

Og det er dem Martin Lönnebo anbefaler å begynne med om du tar i bruk Kristuskransen for første gang. I intervjuet med Svenska Dagbladet sier han:

'Berør en av stillhetsperlene. Det er nettopp bristen på stillhet som truer vår tro'.

Bruker så biskopen selv Kristuskransen?

Ja, men han bærer den ikke rundt hånden, slik man også kan gjøre, han har den i lomma.

'Lite generat säger han att han har den i byxfickan. Kommer man från en västerbottnisk småbondesläkt, som han gör, är man inte van att karlar har armband', skriver journalisten i Svenska Dagbladet.

Journalisten knytter møtet med Lönnebo an til en morsom historie som er så karakteristisk for den tidligere biskopen av Linköping:

'Och så är det jo det där med hans mamma; det blir en parentes men den är vikig. För Martin Lönnebo vet att hans mamma Hildur står där vid himmelens port och väntar ut sina barn, alla åtte. Bare två fattas. När alla är samlade, han ler förväntansfullt åt tanken, ska de vandre som en liten kycklingsflock efter henne för att överlämnas åt Herren. Vad som sen sker bekymrar honom föga. Hans barnatro är stark, hans gudsbild öm och kärleksfull. Att han tar med sin Frälsarkrans in i döden, som så många andra, är en rimlig hypotes.

- Men jag tror inte mamma skulle tycka om att man bär den som ett smycke. Därför gömmer jag min i ficken'.

Jeg har dvelt ved de ulike perlene i ulike faser av livet. Det er sjelden jeg går gjennom hele kransen når jeg bruker den. Jeg stanser gjerne ved en av stillhetsperlene og blir stille så lenge det kjennes godt. Så går jeg videre til en av de andre perlene. I sykdomsfasene mine stanser jeg gjerne ved Guds kjærlighetsperle eller Gudsperlen. Så ber jeg Gud tale til meg. Og jeg lytter.

Kristuskransen er 20 år - tilbud om innføringskurs til menigheter og husfellesskap

I år er det 20 år siden 'Kristuskransen' eller 'Frälsarkransen' som den heter på svensk, så dagens lys. I Sverige feires dette med å lansere 'Frälsarkransens år', og forrige lørdag ble dette året innledet i Vadstena klosterkirke.

Der var selvsagt Martin Lönnebo til stede som er mannen bak dette pedagogiske hjelpemiddelet.

Den tidligere biskopen av Linköping befant seg i en båt på Middelhavet. Da var han nettopp trådt inn i pensjonistenes rekker. Det blåste opp og havet ble så opprørt at båten måtte søke nødhavn. Høststormen tvang ham til å overnatte på en liten øy, og Lönnebo hadde lite å finne på. For å få tiden til å gå begynte han å tegne perler. Dette skulle bli til en liten krans med fargerike perler - en bønne- og meditasjonskrans som gir hjelp til å leve nær mennesker og nær Gud.

I dag anvendes Frälsarkransen eller Kristuskransen som den heter på norsk av titusentalls mennesker.

Inntektene av dette perlekjedet går til Jonas Lönnebo's fond, som i samarbeide med Individuell människohjälp støtter barn med funksjonshemminger i flere land. Perlene lages av familier i India gjennom et Fair-trade prosjekt.

Jeg kjenner ikke til at Verbum forlag i Norge - som utgir Lönnebo's bok om Kristuskransen - skal markere 20 års jubileet. Jeg vil derimot gjerne markere det med å tilby menigheter og husfellesskap et innføringskurs om Kristuskransen. Dette kurset kan gjerne kombineres med en innføring i Jesusbønnen.

Ta kontakt via: bjornolav58@gmail.com eller ring 90525875 om dette skulle være av interesse.

Når perler kan bli til hjelp

Kristuskransen - eller Trosperlene som denne bønnekransen også kalles - er blitt meg til hjelp mange ganger. Så også nå.

Perlene hjelper meg til å fokusere og holde på konsentrasjonen, når jeg ber eller jeg mediterer over ulike sider ved troen og livet. For både troen og livet kan bli for abstrakt. Jeg er en slik person at jeg også trenger noe konkret. En hjelp til å dvele ved noe. Nå er jeg i en fase av mitt åndelige liv at jeg stanser ved den blå perlen: himmelperlen.

Da ber jeg gjerne ordene fra Salme 84:

'Hvor elskelige dine boliger er,
Herre, hærskarenes Gud.
Min sjel lengter, ja fortæres av
lengsel etter Herrens forgårder.
Mitt hjerte og mitt kjød roper
med fryd til den levende Gud.
Spurven har jo funnet seg et hus,
og svalen et rede hvor den har
lagt sine unger - dine altere, Herre,
hærskarenes Gud, min konge og
min Gud!' (v.2-4)

Eller jeg stanser ved den svarte perlen - som er nattens perle eller dødens perle.

Da fortsetter jeg å be Salme 84:

'Når de vandrer gjennom tåredalen,
gjør de den til en kildevang,
og tidlig regn dekker den med
velsignelse. De går fram fra
kraft til kraft, de trer fram for Gud
på Sion. Herre, hærskarenes Gud,
hør min bønn! Vend øret til, Jakobs
Gud! Gud, vårt skjold, se hit,
vend blikket til den salvedes åsyn'.

(v.7.9)

Eller jeg ber andre salmer eller frie bønner. Kristuskransen er et praktisk og ikke minst pedagogisk hjelpemiddel. Anbefales for de som sliter med å holde på konsentrasjonen når de ber.

Foto: Wikipedia.no

Sverige får sin egen Kristuskrans-hage

I Kågedalens församling i Kusmark, et par mil nord for Skellefteå innvies en helt spesiell hage på lørdag. Inspirert av Kristuskransen til Martin Lönnebo innvies: ”Frälsarkransen – bönens trädgård". I Sverige heter nemlig Kristuskransen for 'Frälsarkransen'.

Det er en bønne- og meditasjonshage som forsamlingen har laget, og den eneste i sitt slag i Sverige, ja jeg vil tro i verden. Armbåndet Kristuskransen er forbildet og man kan vandre mellom meditasjonsplasser som er omgitt av vekster som er valgt ut hver perles særskilte farge og innhold. Gjennom parken renner en bekk og på andre siden av bekken står det et åttekantet veksthus. Det krones av Storspoven - Västerbottens karakteristiske landskapsfugl. Etter hvert er det meningen at kunstverk utformet fra hver perles betydning skal utplasseres i hagen.

Entusiasmen er stor og det samme er kreativiteten i forsamlingen. Mange har stilt opp og gjort det praktiske arbeidet med å få dette til. Prest i forsamlingen, Lars-Martin Lind, sier det slik:

"Tänk när trädgården står där färdig – om nu en trädgård någonsin blir färdig – då har vi något att vara glada och stolta över. Vi tror att trädgården ska locka människor hit, det blir en sevärdhet, en turistattraktion".

Egen salme
Kristuskransens opphavsmann, biskop Martin Lönnebo, er født i nabobyen  Storkågeträsk, som det passer veldig bra at hagen nå er lagt til dette stedet. Lönnebo har i forbindelse med innvielsen skrevet en helt ny salme, og menighetens egen kirkemusiker, Hilding Carlson, har skrev melodien til den:

Det finns en trädgård där livet helas,
en doft kan anas ifrån paradis.
Vi odlar våra själar här på jorden
och ber om sol för växt.
Ty du är gränslös, du är nära, du är ljus och jag är din.

Det finns en trädgård där livet blommar,
en krans av pärlor jordens växter ger.
De viskar, se hur sol får liv att födas,
Guds nåd är sol för själen din.
Ty du är gränslös, du är nära, du är ljus och jag är din.

Det finns en trädgård där livet mognar,
en doft kan anas ifrån paradis.
Vi tror på sommar även bortom floden,
allt skall bli väl och allt är nåd.
Ty du är gränslös, du är nära, du är ljus och jag är din.

Kroppslig åndelighet

Jeg har nettopp lest en artikkel av Martin Lönnebo, hvor Kristuskransens skaper skriver om sin vei til en kroppslig åndelighet.

Dette er noe som har opptatt meg lenge. Vi har lagt så stor vekt på det åndelige og sjelelige, at kroppen nærmest er fraværende, ikke bare i vår forståelse av det som har med Gud å gjøre, men også i manges hverdagsliv. Vel, da tenker jeg ikke på de som trives på treningsstudio! Men jeg ser det ofte i mitt møte med mennesker i sjelesørgriske samtaler. Mange sliter med å forholde seg til at vi er ånd, sjel og kropp og de sliter med at troen ofte blir noe 'luftig', noe som man ikke riktig helt får tak på.

En av utfordringene er at vi i den protestantiske leir har er at vi har fjernet det meste av det som kan være hjelpemidler for troen. Ikke minst praktiske hjelpemidler. Vi snakker om at vi har Bibelen, og det er bra - for uten Guds ord er vi ingenting - men hva med mennesker som opplever at ordene blir abstrakte, hva med de 'ordløse' i blant oss som er rammet av sykdom og ikke lenger kan lese, eller aldri har gjort det? Hvordan skal vi formidle troen til dem? Og hva med periodene av vårt liv når ordene våre ikke lenger strekker til, eller vi har mistet dem? Når konsentrasjonsevnen blir borte?

Det er her jeg opplever at Kristuskransen er et svært praktisk og nyttig hjelpemiddel. Den er en god pedagog! Disse fargelagte perlene den består av hjelper oss til å minnes, til å tenke og meditere.

Mot slutten av artikkelen til Lönnebo, som står i siste nr av det svenske tidsskriftet Pilgrim, forteller Lönnebo noen gripende historier:

"En kvinna i Norge berättade att hon hade skräck för förlossningen, men att hon hade fått styrka genom att hålla i Frälsarkransen (den heter så på svensk). Särskilt viktig blir Gudspärlan när nöden kommer. Vi fick ett kort. Han skrev hur hans syster låg på sitt yttersta på sjukhuset och kända hur slutet nalkades. Då tog hun av sig sin hörapparat och bad att få Frälsarkransen i handen. Med den som livboj färdades hun sedan i frid över dödsfloden."

Og tar også med denne:

"Under en ganska lång period var det tungt og mörkt. Gud var tyst. Det var jobbigt. Till slut tog jag tag i de båda tystnadspärlorna som omramar Gudspärlan och sa til Gud:

'Om du är tyst så är jag också'.

Och sen satt jag där, inte surt och argt utan med en slags liten förtröstan. Jag vet inte hur många dagar det tog men sen förnam jag att Gud log mot mig. Det var ett av de 'vackraste orden' jag någonsin tagit emot - att bryta tysnaden med ett leende. Det är märkligt med Gud, Jag har intet direkt ansikte på honom med ända både ler han och ser på mig med en öm blick."

Foto: Korsvei.