Du er nær.
Du er lys,
og jeg er din."
Slik ber jeg om dagen. Jeg har funnet frem igjen Kristuskransen, eller Frälsarkransen, som den opprinnelig heter - og holder fast ved den gylne Gudsperlen. For meg er Kristuskransen et pedagogisk hjelpemiddel når jeg ber. Det er godt å holde noe konkret i hendene, som hjelp til konsentrasjon når tankene surrer og flakker, når så mye annet skjelver rundt meg. For meg har sykdom fordjupet min lengsel etter å lære Gud å kjenne: "Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke. Du ble for sterk for meg o vant." (Jer 20,7).
Og jeg har gjort hellige Birgitta av Vadstena's ord til mine:
"Gör mitt hjärta brinnande av din kärleks eld
så at allt däri som är dig emot
försvinner som aska i blåsande vind."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar