Prologen til Johannes evangeliet er ikke bare blendende vakker. Den inneholder også noe veldig befriende:
"Det som ble til i ham, var liv og livet var menneskenes lys." (Joh 1,3-4)
Og senere hos Johannes leser vi dette: "Jeg er kommet for ar dere skal ha liv ..." (Joh 10,10a)
Apostelen Paulus hadde oppdaget djupene som finnes i disse to versene, når han skriver til menigheten i Kolossai: "Når Kristus, VÅRT LIV, åpenbares ..." (Kol 3,4)
Vi snakker om en relasjon til Den oppstandne Kristus! Et liv, som skal leves. Ikke først og fremst en lære, men liv. Noe som pulserer og lever. Jeg er så glad i beskrivelsen apostelen Paulus gir seg selv i det mest selvbiografiske av alle brevene han skrev: 2.Korinterbrev. Der skriver han i 2.Kor 12,2: "Jeg kjenner et MENNESKE i Kristus..." Ikke en helgen. Ikke et overmenneske, men et helt ordinært menneske. Hemmeligheten er at dette mennesket er "i Kristus", altså hvilende i Ham og Hans fullbrakte frelsesverk.
Det gjelder å finne en bønnerytme som passer ens personlighet i den livsfasen man befinner seg i akkurat nå. Ikke spille åndelig helt, ikke forstrekke sine åndelige muskler, ikke leve en annens liv, men ens eget. Tilpasse farten til landskapet man befinner seg i. Går det oppoverbakke eller nedoverbakke i livet ditt akkurat nå?
Kristus er vårt liv og Han kom for å gi oss liv. Det er i Ham livet er, og dette livet som er Kristus er det lys som gir oss liv.
Kanskje dette er tiden for å utvikle relasjonen - den levende relasjonen til Jesus? Kanskje du burde spandere på deg en tur ut i det vakre augustlandskapet, og si som en venn av meg:
"Herre, her er jeg. Om du har noe å si meg i dag, så tal. Om du ikke har noe å si meg er vi bare sammen vi to. For vi er venner. Da kan man være tause sammen."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar