"Men er han ikke baptist ..."
Først i betydningen: "Men har han noe å tilføre oss? Har vi noe å lære fra det holdet? Kan vi stole på ham?" Utsagnet kommer gjerne fra sammenhenger innen Den norske kirke og fra Kirken, Den norske. Vi er nemlig ikke kommet lenger i 2017. Fortsatt er det en mistenksomhet mot mennesker som representerer den frikirkelige arven. Jeg merket det mens jeg var forstander for en menighet: Prester kunne aller nådigst la en som meg lese en skreven bønn, men måtte for all del ikke be fra hjertet, når vi en gang i året feiret Bibeldagen. Fremdeles er det å være "baptist" ikke helt stuerent. Men når det er sagt har jeg hos mange prester i Den norske kirke møtt stor raushet og kjent et inderlig "broderfellesskap". Flere av dem har også invitert meg til å holde et bønneseminar i kirken deres, og jeg har ennå ikke fått hørt noe som helst negativt etterpå. Heller tvert om. Baptisten var likevel ikke så farlig.
Så i betydningen: "Men kan han være baptist, da?" "Er ikke han litt katolsk eller ortodoks?" "Svermer ikke han for ørkenfedre og helgener, er det mulig å være ordentlig baptist da?" "Alt han skriver om er katolsk" og "jeg har også hørt at han er så glad i paven". "Nei," sier andre og legger til: "Han er ortodoks!"
Jeg ønsker i grunn å bare være meg! Jeg vet hvor jeg hører hjemme, og er samtidig veldig glad for at jeg bare er en del av noe mye større, som heter Kristi kropp, og at jeg har trossøsken i alle sammenhenger. Det kjenner jeg stor takknemlighet for. Så får de som har glede av det sette merkelapper på meg og plassere meg der de tror jeg hører hjemme, gjøre det. Noen av de ivrigste kjenner meg ikke i det hele tatt, og har aldri møtt meg, mens andre tror de kjenner meg, men snakker sjeldent med meg. Så er det atter andre som kjenner meg og vet hvem jeg er og holder fremdeles ut med meg. Det er nåde!
Takk til alle dere som inviterer meg til å tale og holde seminarer om bønn enten det er lutheranere, pinsevenner, baptister, misjonsforbundere, metodister, salvasjonister, katolikker eller ortodokse. Jeg føler meg hjemme blant alle som elsker Jesus og vil følge Ham.
Billedtekst: Bildet er tatt utenfor Søsterkirkene på Gran, og tatt på søndag på vei hjem fra innsettelsen av ny pastor i International Baptist Church i Sandvika. Søsterkirkene, eller Maria- og Nikolaikirken er fra 1100-tallet, og taler et stille språk om kontinuitet. Foto: May Sissel Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar