"Den hellige kirke rommer mange mennesker, menn, kvinner og utallige barn. De er alle ulike, av fødsel, størrelse, nasjonalitet og språk, levesett og alder, hva gjelder arbeid og meninger, i klær og vaner, i kunnskap og stand, i velstand og væremåte. Likevel tilhører de alle en og samme kirke. Takket være den er alle født på ny, gjenfødt ved Ånden. Uten å gjøre forskjell, skjenker Kirken dem den nåde å tilhøre Kristus og å bære Hans navn ved å la seg kalle kristne.
Og enda mer, troen gir oss en stilling som er meget enkel og som ikke kan tas fra oss, ved at forskjellene mellom oss ikke lenger synes å eksistere, alt holdes sammen i Kirken og alt forsones i den.
Ingen lever lenger for seg selv, ingen er skilt fra den andre, men alle er forenet med hverandre som brødre og søstre i den enkle og udelte troens kraft.
Om den første menighet sier Skriften: 'Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn,' på en slik måte at alle medlemmene som ut som en kropp, i sannhet verdige Kristus selv, Han som er vårt Hode. Og når apostelen i menigheten taler om Kristi gjerninger, forsikrer han: 'Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.'
Med sin enestående godhet og uendelige visdom gjenforener Kristus alt med seg, som det sentrum som strålene utgår fra."
- Hl.Maximus Bekjenneren (580-662), fra Peter Halldorf: 'Kysse spor. Daglig lesning fra den tidlige kristne kirken'. Luther forlag 2002, side 154.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar