Så vanskelig det er å ta imot

Jeg synes det er vanskelig å ta imot. Det er mye lettere å gi. Men når jeg vegrer meg for å ta imot noe fra en annen, fratar jeg samtidig velsignelsen den andre kunne få ved å gi meg noe som han gjerne ønsker at jeg skulle få del i. Slik har jeg hatt det i mange år, ja, så lenge jeg egentlig kan huske. Jeg tror egentlig jeg ikke er alene om å ha det slik. Så jeg må øve meg til å bli flinkere til å ta imot.

Behovstrengende. Det er et litt merkelig og litt vanskelig ord. Vi vil jo gjerne være selvstendige og ikke være avhengig av andre. Nå er det blitt slik for mitt vedkommende at jeg er avhengig av andres hjelp til flere ting. Jeg har gått noen runder med meg selv for å akseptere at det er slik. Når jeg har dårlige dager, og det er mange slike nå, er jeg avhengig av at noen kan gå ved siden av meg og støtte meg, så jeg ikke faller. Det er utfordrende. Det krever faktisk litt mot å våge å være avhengig av andre. Vi lever i en kultur hvor det å være selvstendig er så viktig, og hvor vi er redd for å være svak. Men jeg har oppdaget noe viktig. Jeg er med på å frigjøre noe hos en annen av umåtelig verdi når jeg ber om deres hjelp. Pave Johannes Paul II, sa ved en anledning:"Ingen er så fattig at han eller hun ikke har noe å gi, og ingen er så rik at han eller hun ikke har noe å ta imot."

Men å ta imot er som sagt ofte vanskeligere enn å gi. Å gi er betydningsfullt. Det finnes ikke noe sant fellesskap uten at vi gir. Henri Nouwen sa ved en anledning:" Å ta imot er like viktig som å gi, for når vi tar imot viser vi giverne at de har gaver å gi. Når vi sier:"Takk, du har gitt meg håp. Takk, du har gitt meg en årsak til å leve. Takk, du har gjort det slik at min drøm blir virkelighet", hjelper vi den som gir til å se hvor verdifull gaven han har gitt er."

Jeg skal øve meg i å bli flinkere til å ta imot.

Blir pave Johannes Paul II helgenforklaret i oktober?

Blir den forrige paven, Johannes Paul II, helgenforklaret i oktober? Det er mye som tyder på det.

Det er den svenske katolske avisen Signum som gjengir spekulasjoner fra det polsk-katolske nyhetsbyrået KAI.

KAI oppgir ingen kilder, men professor Dariusz Kowalczyk ved det pavelige universitetet Gregorina i Rom har uttalt til den polske TV-kanalen TVP at det er 'svært sannsynlig' at kanoniseringen vil avslutte det pavelige 'Troens år' som er i år. Denne TV-kanalen spekulerer i om tidspunket for helgenforklaringen er den 20. oktober. Noe annet som kan tale for at paven helgenforklares i oktober er det faktum at det da har gått 35 år siden Karol Wojtyla, som er den tidligere pavens borgerlige navn, ble valgt til Den romersk-katolske kirkes overhode.

Før man kan helgenforklares i Den romersk-katolske kirke må man saligforklares. Saligklaringsprosessen for Johannes Paul II var den korteste i moderne kirkehistorie. Den har sin bakgrunn i rapporter om helbredelser av mennesker som skal ha skjedd etter pavens død. Vatikanet udersøker for tiden flere slike rapporter om uforklarlige hendelser som skal ha skjedd i forbindelse med forbønn fra den nå avdøde paven. Lederen for helgenforklarelsesprosessen, Slawomir Oder, sa i mai i fjor at man 'i tre eller fire tilfeller har innledet en første medisinsk undersøkelse. Det dreier seg blant annet om en fransk ordenskvinne som ble helbredet fra Parkinson i juni 2005.

Trenger flere under
Men disse tilfellene alene skal ikke være nok til at den tidligere paven skal sluttes til rekken av helgener.

Skal det skje må den nåværende pave Benedict XVI allerede i mars ha erkjent ytterligere et under som skal ha skjedd i forbindelse med pave Johannes Paul II's forbønner. Og det må være et spesielt under fordi det må ha skjedd etter saligforklaringen i mai 2011.

Dagen da Mor Teresa ikke hadde tid til å møte paven

John Esseff, Mor Teresas tidligere skriftefar, fortalte for to dager siden, en svært gripende historie om Mor Teresa:

'Mor Teresa skulle møte paven i forbindelse med at så etter en mulighet for å etablere et hjem i Vatikanet for de fattigste av de fattige', forteller den nå 84 år gamle presten, som nå befinner seg i Australia for å lede en retreat for søstre fra den orden som Mor Teresa grunnla, The Missionaries of Charity Sisters.

'Mens vi kjørte nedover gatene som leder frem til Vatikanet, oppdaget hun en døende mann som lå der. Hun ba sjåføren om å stanse. Mor Teresa kom seg ut av bilen, går mot mannen, bøyer seg ned, holder ham i sine hender og stryker varsomt hendene over hans ansikt. Søsteren som kjørte bilen begynte å blit litt nervøs, da Mor Teresa hadde samtalt med mannen og bedt for ham en halv time. Hun sa: - Du kommer for sent til avtalen med paven og vil miste anledningen til å treffe ham. Da svarte Mor Teresa:

- Du kan ta plassen min. Jeg er sammen med Jesus. Si til paven at jeg er lei meg, men jeg er sammen med Jesus!

Mor Teresa så Jesus i de fattigeste av de fattige'.

Daniel Ortega
John Esseff forteller også om da Mor Teresa traff Daniel Ortega, kommunistlederen i Nicaragua. Hun var kommet til landet i forbindelse med et jordskjelv, for å se på hva hun og søstrene kunne gjøre for å hjelpe til. Daniel Ortega la ut om sin politikk, og fortalte at han hatet Ronald Reagan.

'Mor Teresa sto og hørte på. Så sier hun til Ortega: 'President Reagan trenger virkelig våre bønner, gjør han ikke?' Ortega svarer: 'Ja, det skal sannelig være visst!' Da svarer Mor Teresa: 'Og det gjør du også! Jeg snakket med kona di, og du er katolikk, er du ikke?' 'Ja', svarer Ortega. Da sier Mor Teresa: 'Men jeg forstår at du ikke har døpt barna dine. Du kan ikke lede et land når du ikke kan lede ditt hjem. La oss nå se å få døpt barna dine så skal jeg være deres gudmor og vi skal sørge for å få gjort det nå!'

Når man hyller en glassbeholder med en paves blod

Romerkirken har mye underlig for seg. Som kjent har den tatt vare på en del av den tidligere pavens blod, og nå er dette blodet - som oppbevares i en spesiell beholder - på en rundreise rundt om i verden. Denne måneden har glassbeholderen nådd Columbia i Sør-Amerika hvor den gjøres til gjenstand for en hyllest av både folket og prestestanden. Den bæres av representanter for en æresgarde i ført militære uniformer, og i kirkene berøkes den med røkelse.

Jeg synes det er vanskelig å se for meg at apostlene Peter og Paulus ville vært med på noe lignende. Faktisk finnes det en beretning i Apostlenes gjerninger hvor folkemengden i Lystra forsøker å hylle Paulus og Barnabas som guder etter at de hadde bedt for en vanfør mann, og denne var blitt helbredet. Reaksjonen hos de to disiplene til Jesus er tydelig:

'Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine, og sprang ut i folkemengden og ropte: Hva er det dere gjør, menn? Også vi er mennesker under de samme kår som dere. Og vi forkynner dere evangeliet, at dere skal vende dere bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet of alt som er i dem'. (Apgj 14,14-15)

Jeg er vel vitende om at Romerkirken ikke ser på den tidligere paven som Gud, men en slik handling som dette, skygger for evangeliet, og gir ære til et menneske, den ære som ene og alene tilkommer den hellige Gud. Å se den nåværende paven kysse glassbeholderen med den tidligere pavens blod, er ikke bare spesielt, men bryter med Guds ord hva dyrkelse av et menneske angår. Når Peter, som Romerkirken mener er den første paven, ankommer huset til den romerske høvedsmannen Kornelius, bøyer Kornelius seg for Peter for å tilbe ham. Legg merke til Peters kraftige reaksjon:

'Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske'. (Apg 10,26)

For Peters etterfølger (les paven), bøyer folk sine knær. Noe slikt tilkommer ikke noe menneske. Kun for Kristus skal vi bøye våre knær.

Pavens blod fordelt mellom Italia og Polen og stilles ut permanent i Krakow

Ikke nok med at noen dråper pavelig blod er innekapslet i en lykkemedaljong som en kardinal har gitt til en italiensk racerbilsjåfør, nå er også blod fra pave Johannes Paul II også tatt vare på til utstillingsøyemed! Det er nesten så man ikke tror det er sant, men det er det.

Like før sin død i 2005 var pave Johannes Paul II inne til en medisinsk undersøkelse. I den forbindelse ble det tatt noen blodprøver av paven. Dette blodet er tatt vare på i fire ulike beholdere. To av dem er tatt hånd om av Stanislav Dziwisz, pavens landsmann og privatsekretær, som i dag er kardinal i Polen. De to andre beholderne er tatt vare på av nonner i et katolsk sykehus i Roma. De vil bli utstilt som en hellig relikvie under en høytidelighet førstkommende søndag, hvor Johannes Paul II blir kåret salig. Saligkåringen eller beatifiseringen kan være første skritt på veien mot helgenkåring.

Men det stopper ikke her. Hør bare: Det pavelige blod i Polen vil bli permanent utstilt på Den guddommelige nådes alter i Legikewniki ved Krakow.

I forbindelse med den såkalte "saligkåringen" 1. mai vil også pavens kiste bli stilt ut. Etter messen den dagen blir kisten stilt foran alteret i Peterskirken i Vatikanet. Der blir den stående til alle som ønsker det har fått be sine bønner mens de vandrer stille og sakte forbi.

Det er også opprettet en egen nettside med et eget webkamera som filmer pavens grav kontinuerlig.

Se også:
http://www.vl.no/kristenliv/article127028.zrm

Pave Johannes Paul pisket seg

Pave Johannes Paul II pisket seg med en lærrem fordi han ville ligne Jesus.

Det er kommet for dagen i forbindelse med den helgenforklaringsprosess som nå pågår i Romerkirken. Piskingen var en botsøvelse.

Det var i går at Slawomir Oder, presten som har hatt i oppdrag å grundig utrede om Karol Wojtyla er verdig å bli opphøyd til helgen i Den romersk katolske kirke, publiserte sin bok. Der fremgår det at den nærmeste kretsen rundt den forrige paven kunne høre at han pisket seg.

"I hans garderobe, blant alle hans klær, hang det et spesielt lærbelte på en krok, og det brukte han som en pisk. Han tok det alltid med seg når han dro til Castel Gandolfo," skriver Oder i boken sin.

Slawomir Oder forteller også at i sin tid som biskop i Polen sov Karol Wojtyla på gulvet som en selvfornektelses og askesepraksis.

Man blir uendelig trist av å lese slikt. Paven som hevder å være Kristi stedfortreder på jord kjenner altså så lite til evangeliet! En skulle jo tro at den tidligere paven hadde lest Ef 2,8-9:

"For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg."

Men det er tydelig at evangeliets mektige frelsesbudskap må ha vært ukjent for paven. Så også ordene til apostelen Paulus i Kol 2,23:

"Slikt har nok ord for å være visdom med sin selvvalgte gudsdyrkelse, ydmykhet og mishandling av kroppen. Men de er ikke av noen verdi ..."

Jesus tok på seg all verdens synd - også pavens! Det var Jesus som ble pisket, for at vi skulle slippe å pine og plage oss selv. Gjelden er betalt.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=200880

En ny falsk Messias som vil skrive Bibelen på nytt

Det virker ikke særlig betryggende at pave Johannes Paul II attentantsmann nå er satt fri. For i følge media har Mehmet Ali Agca fått det for seg at han er Messias. Nå skal han bosette seg i Kroatia, etterat både Italia og Spania har nektet ham asyl. Der skal han skrive en ny Bibel, og "rette opp de feilene som er i den andre", som han selv sier.

Det har vært noen slike som Mehmet Ali Agca opp gjennom tidene, og han blir sikkert ikke den siste. Jesus sa selv at det skal komme mange i Hans navn som påstår at de er Messias. Vi er advart på forhånd!

Men det er ikke bare denne Agca som påstår at man kan trekke fra, eller legge til Bibelen, alt etter som det passer folk. Enkelte - vi har hatt dem her på bloggen også - hevder at Bibelen er gått ut på dato, og at den blir til hver eneste dag. For å få det til å passe med eget liv, slik at man kan fortsette å leve i synd, uten at samvitigheten plager en. Hvilken forførelse man da har viklet seg inn i og hvilken livsløgn man lever på!

Andre igjen avviser sentrale trossannheter, som f.eks jomfrufødselen og Kristi oppstandelse, og plukker litt her og litt der, etter som det passer deres teologiske syn. Noen hører stadig fra "Gud" og kommer med den ene åpenbaringen etter den andre, om det samsvarer med det som står i Bibelen ser ikke ut til å være så farlig. Det er jo "Gud" som taler. Er det slik at vi kan trekke fra og legge til som vi vil?

Nei, slik er det selvsagt ikke. Den bibelske åpenbaringen er endelig og avsluttet fra Guds side. "For jeg vitner for hver den som hører de profetiske ordene i denne Boken: Hvis noen legger til noe til alt dette, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og hvis noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske Boken, da skal Gud ta hans del bort fra Livets bok, fra Den hellige Staden og fra det som det er skrevet om i denne Boken." (Åp 22,18-19)

Jeg takker Gud for at Han gav oss Bibelen, en trygg og usvikelige veileder, tvers igjennom sann. Hans ord er evig og uforanderlig, den eneste autoritet for liv og lære.

Se Dagen om denne saken:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=200570

Om jeg skulle bli dement, pleietrengende, ber jeg Herre...

Nå tror jeg ingen vil beskylde meg for å være noen tilhenger av pavedømmet. Det er både meg og Bibelen fremmed. Men jeg ble djupt grepet av en bønn jeg leste i går, skrevet av den forrige paven, Johannes Paul II. Han var 65 år gammel da han ble rammet av Parkinson, og skrev bønnen du vil finne gjengitt her. Johannes Paul II skulle leve 20 år til, før han døde. Bønnen handler om det å forberede seg på de vanskelige årene hvor demens og et liv i langvarig pleie kan bli virkeligheten. Selv om du som leser dette, ikke skulle ha særlig sans for pavedømmet, så les bønnen likevel. Jeg tror den vil skape tanker hos de fleste av oss. Med unntak av siste del hvor paven henvender seg til Maria, har jeg ingen vanskeligheter med å be hans ord. Tvert imot fant jeg dem å være en bønn etter Guds hjerte:

Herre, i mer enn 65 år har Du skjenket meg livets uvurderlige gave, og helt siden jeg ble født har Du uavbrutt overøst meg med Din nåde og Din uendelige kjærlighet. Disse årene har vært en blanding av kilder til stor glede, prøvelser, medgang, nederlag, problemer med helsen og bekymringer, slik alle og enhver får oppleve det. Med Din nåde og hjelp har jeg kunnet overvinne disse hindringene og går framover mot Deg. I dag føler jeg meg beriket av det jeg har erfart, og av den store trøst det innebærer å ha vært gjenstand for Din kjærlighet. Min sjel synger av takknemlighet til Deg.

Men hver dag møter jeg i mine omgivelser eldre personer som Du har prøvet hardt; de er lammet, handikappede, hjelpeløse, og ofte har de ikke styrke nok til å be til Deg. Andre har mistet sine åndsevner og kan ikke lenger komme ut av sin egen uvirkelige verden og nå frem til Deg. Jeg ser disse menneskene, og jeg sier til meg selv: 'Tenk om det var meg!'

Så allerede i dag, Herre, mens jeg ennå er i stand til å bevege meg, og er ved mine sansers fulle bruk, frembærer jeg på forhånd til Deg mitt ja til Din hellige vilje; og hvis en eller annen av disse prøvelsene rammer meg, vil jeg at de skal tjene til Din ære og menneskenes frelse. Fra og med nå ber jeg Deg også at Du med Din nåde vil bistå dem som kommer til å ha den utakknemlige oppgave å pleie meg.

Hvis det en dag skulle skje at sykdommen rammer min hjerne og formørker min forstand, så underkaster jeg meg dette allerede nå, her fremfor Ditt åsyn, en underkastelse som siden må vare ved i stum tilbedelse. Hvis jeg en dag skulle bli liggende i langvarig bevisstløshet, er det min vilje at hver time jeg skal leve slik, må bli en uavbrutt takksigelse, og at mitt siste åndedrag også må bli et kjærlighetens åndedrag. Da, i det øyeblikket, kommer min sjel, ledet av Marias hånd, til å tre frem for Deg slik at den evig kan synge Din pris. Amen.