Individualistiske lovsanger flytter fokus bort fra betydningen av Kristi kropp

Jeg lar meg utfordre av David Janzen (bildet) for tiden. Han har skrevet en bok for 'Idealists, Hypocrites and Wannabe Disciples of Jesus', og har mer enn 40 års erfaring fra kommunitetsliv. Sammen med kona grunnla han New Creation Fellowship i Kansas i 1984, før de flyttet til den anabaptistiske kommuniteten Reba House Fellowship i Evanston i Illinios. Her har han blitt en farsskikkelse for mye av det Gud gjør i nærfellesskap, kommuniteter og nymonastiske grupper i USA og Canada.

Det er mangt og mye jeg kunne ha trukket fram fra boken "The Intentional Christian Community Handbook", og jeg kommer til å gjøre det i kommende bloggartikler, men i denne vil jeg bare nevne noe av det David Janzen skriver om vår tids lovsanger. Han skriver innsiktsfullt om hvordan individualismen har sneket seg inn i kristne sammenhenger på en så sterk måte at flesteparten av disse sangene handler om 'meg' og det i langt større grad enn om 'oss'. Objektet for Guds kjærlighet er 'meg', 'Jesus er min'.

David Janzen skriver: 'Du vil finne at den store majoriteten av disse sangene er fellesskapsfiendtlige i karakter. De reduserer evangeliet til en privat forståelse av Guds gjerning i verden, og er ukjente med at det å være en kristen handler om å være med på lagspill'.

Janzen skriver videre om moderne lovsang som førsteperson entall, og sangene er med på å redusere forståelsen av hva Kristi kropp handler om.

Jeg tror David Janzen berører noe svært vesentlig. Slik jeg - og mange med meg - leser Det nye testamente handler det ikke så mye om 'meg', som det handler om 'vi' og 'oss'. Men dagens forkynnelse handler i all vesentlig grad om hvordan jeg kan bli velsignet, om hvor mye jeg er velsignet, og om hva jeg eier i Kristus. Som om jeg er alene i hele Guds vidunderlige verden!

Dette skyldes i all vesentlig grad en eneste ting: mangelen på åpenbaring av hva menigheten - Kristi kropp - er.

Du kommer til å høre mer fra David Janzen om dette - og meg. :-)

Håndboken for alle som vil bygge kommuniteter og fellesskap

Jeg holder for tiden på med å lese en bok som er makeløs! Den er noe så sjeldent som en håndbok for de som bærer på lengselen etter å se kristne fellesskap, og kommuniteter bygget på autentisk kristen tro. Boken bærer den megetisigende undertittel: 'For idealists, Hypocrites, and Wannabe Disiples of Christ'.

Den er ført i pennen av David Janzen, en av de som har aller best forutsetninger for å kunne skrive en slik bok. David Janzen, som er utdannet fra Bethel College og som har studert ved Harvard Divinity Schoool, grunnla New Creation Fellowhip i 1971, en kristen kommunitet i Newton, Kansas. I 1984 flyttet de til Reba Place Christian Fellowship i Evanston, Illinois, som på mange måter har vært en av motorene i denne fellesskapsbevegelsen.

Men boken er ikke bare David Janzen's. Den har en rekke bidragsytere fra helt ordinære mennesker fra ulike fellesskap og kommuniteter som forteller om sine lengsler, sine gleder, utfordringer og kamper med det å leve i et forpliktende fellesskap hvor målet er å synliggjøre Kristus for verden.

Dette er boken om mennesker som har gjort noe med den lengselen de bærer på. Og de forteller ærlig og usminket om utfordringene og kampene med å leve tett innpå andre mennesker, og dele livet med dem. Boken beskriver det som nå kalles nymonastiske kommuniteter, det vil si fellesskap som lever etter en rytme hvor tidebønner, bibellesning, måltidsfellesskap og engasjement for de fattige, går hånd i hånd.

Det ser ut til at Gud kaller mennesker til å grunnlegge og leve i slike fellesskap verden over. Mange er lei av overfladiskheten de opplever i mange menighetsfellesskap, hvor man samles til en gudstjeneste en gang i uken, for så å gå hjem til sitt og leve sine egne liv. De leser om et annerledes menighetsliv i Apostlenes gjerninger og brevene, og de lengter etter å se Kristi kropp i funksjon og Guds rike levd ut i hverdagslivet.

David Janzen legger ikke skjul på at om det skal skje så må vi gjøre de samme erfaringene som monastiske kommuniteter og lekmanns fellesskap har oppdaget i hver generasjon: om man skal se en kommunitet vokse frem hvor autentisk kristent liv leves, må vi gjennomgå en grunnleggende livsforvandling. For dette koster. Slik det gjør om vi vil leve som Jesu etterfølgere i vår tid. Slik det alltid har kostet.

Jeg kommer tilbake til denne boken om litt. Her er det mye å lære. Selv drømmer jeg om å se en kommunitet vokse frem rundt Kristi himmelfartskapellet, vårt bønnekapell hvor vi feirer nattverd en gang i uken. Det er et daglig bønneemne.

Shane Claiborne og Jonathan Wilson-Hartgrove har skrevet bokens forord. De trenger vel ingen presentasjon.

Reba House kommuniteten utvides, del 1

Jeg har ved ulike anledninger skrevet om Reba House Fellowship, en anabaptistisk kommunitet i Evanston i Illinois, USA. I den siste tiden har det skjedd mye spennende i denne sammenhengen. Kommuniteten består nå av tre hushold, hvor den eldste er huset som kalles "The Clearing". Bofellesskapet som utgjør dette huset er faktisk hele 30 år gammelt. Bildet, som er tatt for ganske nøyaktig ett år siden, viser de som bor i dette husholdet i dag. Flere av dem har vært med siden starten, men det er også nye som er kommet til. Den nyeste avleggeren, er et hus spesielt beregnet for ungdommer, som jeg skal presentere i en annen artikkel.

Medlemmene av Reba Place kommuniteten bor altså i tre ulike hus, som dekker ulike behov. Her bor både familier, og enslige. Hensiktene med de ulike husholdene er at her deles livet sammen, både hverdag og fest. De har felles måltider, bønnesamlinger og samlinger hvor det er tid for lovsang og undervisning. Alle husholdene har det til felles at de bestreber seg på å leve enkle liv, i radikal etterfølgelse av Jesus. Fordi man lever så tett inn på hverandre, tar man også lettere del i hverandres liv, både sorgene og gledene. I en tid med stor ensomhet, får man dekket behov for vennskap og fellesskap.

En global landsby som lever ut Jesu fred

Jeg har tidligere presentert den anabaptistiske kommuniteten Reba Place Fellowship, og menigheten som sprang ut av denne kommuniteten. Du finner lenker til Reba på bloggen her. De er absolutt verd en titt. I dag har jeg gleden av å presentere Plow Creek Church.

Plow Creek Mennonite Church og fellesskap har sin opprinnelse i Reba Place Fellowship og holder til ute på landsbygda i Tiskilwa i Illinois, USA. De kaller seg selv "en global landsby som lever ut Jesu fred". I denne artikkelen skal jeg presentere menigheten, i artikkel to kommer det en presentasjon av selve kommuniteten.

Menigheten Plow Creek ble grunnlagt i 1971 av mennesker knyttet til Reba Place Fellowship i Evanston i Illinois. Om seg selv sier de at de "er gruppe mennesker som er kalt av Gud til å tilbe Ham, elske hverandre og tjene de som bor i Tiskilwa-området". Menigheten er bygget opp av små, aktive grupper hvor hver enkelts nådegave er viktig. Menigheten ledes av eldste, og er knyttet til Mennonite-kirken som har "sine røtter i Jesu død, oppstandelse og den anabaptistiske reformasjonen på 1500-tallet," for å sitere fra presentasjonen fra deres web-side.

Det er interessant å se nærmere på visjonsdokumentet for menigheten. Der heter det blant annet:

"Gud bygger vår menighet på Jesus Kristus som selve fundamentet, Faderens kjærlighet og gjennom Den Hellige Ånds nåde og ledelse. Vi feirer enhet ved å:

1. Vandre nært Gud i tilbedelse som et legeme og som enkeltindivider.

2. Elske, tilgi og legge ned våre liv for hverandre.

3. Tale sannheten i kjærlighet til hverandre.

4. La alle avgjørelser som tas bli underordnet Herren og være villig til å ta imot råd fra andre.

5. Elske og være villig til å lide for våre fiender.

6. Stole på Gud for vårt underhold og dele frukten av vårt arbeid.

7. Å vende oss vekk fra rikdom og i stedet søke rettferdighet for de fattige og undertrykte.

8. Verdsette betydningen av å være enslig, troskap i ekteskapet, avhold for enslige, og sterke famlier.

9. Samarbeide med Gud for helbredelse av mennesker og land.

Vi feirer frihet og forskjellighet ved:

1. Å bruke våre ulike gaver og evner til å tjene hverandre, hele kirken og verden.

2. Arbeide på ulike måter for å understøtte vårt liv sammen.

3. Utvikle ulike måter å leve sammen på som familier og som enslige.

4. Vandre på ulike måter sammen med Gud.

5. Ha det moro sammen.

Vi feirer det å spre De gode nyhetene ved å:

1. Elske og ønske alle velkommen fordi de er skapt i Guds bilde.

2. Kalle alle til å bli overgitte disipler av Jesus, vår Herre og forløser.

3. Undervise og gi næring til en dypere hengivelse til Jesus i en voksende forpliktelse til den lokale menigheten.

Bildet er av medlemmer av Plow Creek Mennonite Church.

Levende vann i multietnisk nabolag

Jeg har tidligere på bloggen presentert den anabaptistiske kommuniteten Reba Place Fellowship og Reba Place Church. Du finner en link til denne kommuniteten og menigheten på bloggen her også. I 1995 plantet Reba Place Church en ny menighet i Rogers Park på Chicago's nordlige side. Dette er en multietnisk kristen forsamling, som driver et utstrakt arbeid i en typisk amerikansk bydel. Dette er en menighet som tar vare på mennesker. Blant annet driver de et arbeid blant funksjonshemmede. De driver også et sosialt arbeid blant bydelens vanskeligstilte. Menighetens medlemmer er med i cellegrupper, som enten møtes ukentlig, eller annen hver måned. Hver gruppe består av 12 medlemmer, og her er det også plass til de som ennå ikke har en kristen bekjennelse. Menigheten har også satset på grupper for mødre. Her deler man erfaringer som foreldre, her hjelper man hverandre med ting og tang som en familie trenger, og her er det mulig å finne noen til å se etter barna dine om det skulle trengs.

Living Water Community Church, som menigheten heter, befinner seg i Amerikas mest multietniske nabolag. Det gir en herlig blanding av musikkstil, ulike former for fellesskap, spennende måltider og ulike innfallsvinkler når man i fellesskap studerer Guds ord. Omlag 80 ulike språk tales i menighetens nabolag! Living Water Community Church er en del av mennonitene i USA.

En lokalmenighet som bringer forsoning, kjærlighet og fred

Fikk lyst til å skrive litt mer om Reba Place Church. Denne forsamlingen kan nå feire 50 års jubileum som lokalmenighet for den sørlige delen av Evanston og de nordlige bydelene til Chicago. Befolkningen i Evanston er gjennom disse årene blitt godt kjent med denne forsamlingens arbeid for å utvikle bydelen, for å ta seg av spebarn, og deres utadrettede arbeid blant eldre og mennesker med funksjonshemninger. Det er spesielt interessant å lese denne forsamlingens visjonsdokument. Reba Place Church ser på seg selv som en forsamling som har sine røtter i den anabaptistiske tradisjonen. I visjonsdokumentet heter det blant annet:

"Visjonen til Reba Place Church er å forsone alle ting i Gud. 'Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke stiller dem til regnskap for deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.' (2.Kor 5,18-19) Dette er det budskapet Gud har åpenbart i Jesus og gitt til oss. Vi kan ikke fange bredden og dybden av denne tjenesten, men vi fester vårt blikk på Jesus og på Hans visjon av Guds nærværende rike. Ved Helligåndens kraft og nåde trer vi inn i livet, kjærligheten, lidelsene og oppstandelseskraften til Jesus vår Frelser og Herre. Han er veien, sannheten og livet.

Visjonen til Reba Place Church er å være et fellesskap som er hengitt til å elske Gud av 'hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand' og ved den kjærligheten motstå denne tids avguder. Reba Place Church ønsker å være et fellesskap som gir vitnesbyrd til og kroppsliggjør Guds Shalom i en voldelig og sint verden. Vi ønsker også å være et fellesskap hvor Guds frelse blir proklamert og Guds helbredende nærvær blir åpenbart til en syndlig og såret verden. Vi vil være et fellesskap bundet til å tjene Guds misjon, til hverandre, til stedet vi bor på og menneskene rundt oss, og til verden."

Visjonsdokumentet avsluttes med disse innholdsmettede ordene:

Reba Place Church er ment å være et fellesskap av overflødende overraskende glede. Denne gleden er født ut av kunnskapen om at vi over alt annet er omfavnet av og blir værende i Guds ubøyelige, uunngåelige og ufeilbarlige kjærlighet.

En anabaptistisk kommunitet med lidenskap for Jesus

Jeg har tidligere skrevet noe om Reba Place Fellowship her på bloggen. Jeg skriver gjerne mer om denne, da jeg synes den er en av de mest spennende av de kommunitetene jeg har vært borti, og som virkeliggjør en visjon om både å være en møteplass for et radikalt liv i Jesu etterfølgelse, samtidig som de er aktive med å nå ut med evangeliet. De er også tydelige når det gjelder den nytestamentlige menighetspraksisen, og har et sunt syn på kristent lederskap. Denne kommuniteten ble startet en varm august dag i 1957 (et år før jeg ble født). Navnet kommer av et gatenavn i byen Evanston i Illinois. Da flyttet en gruppe med Mennoniter inn i et tre etasjes blått hus, og deres visjon var å leve og gjøre tjeneste i byen Evanston. Måneder i bønn, samtale og kartlegging hadde ført til denne 'Herrens plantning' (Jes 61,3. Norsk Bibel 88/2007) I løpet av noen få måneder var Reba Place Fellowship grunnlagt: en kristen kommunitet inspirert av den første menigheten i Apgj 2. Den tidlige tiden var preget av samlinger i dagligstua i Reba Street nr 727, hvor man sang og delte, spilte bibelske dramaer og løftet frem Jesu eksempel.


På 1970 tallet gikk Reba Place fellesskapet gjennom en sterk vekstperiode. Kommuniteten utvidet seg i nabolaget, og holdt samlinger for det meste i større hushold. Det ble drevet et stort utadrettet arbeid, det var åndelig vekst og mange helbredelser skjedde. Men mange gjennomgikk også perioder med mye sønderknuselse og smerte. Å bo og leve i en kommunitet er ikke bare en idyll!


Tidlig på 1980 tallet ble Reba Place Church grunnlagt, som en egen enhet. Her ble det skapt rom for et forsamlingsmedlemsskap ved siden av medlemskapet i kommuniteten. Dette førte til større vekst, da ikke alle av ulike årsaker kunne være en del av kommuniteten. Søndagsgudstjenesten ble et tilbud til nabolaget og andre interesserte. På 1990-tallet gjennomgikk denne menigheten store endringer, blant annet når det gjelder lederskap. Menigheten ledes av det de kaller en styrende pastor og et råd.


Rådet består av en liten gruppe valgte medlemmer samt pastoren. Rådets medlemmer er kalt av Gud og forsamlingen og valget bekreftes gjennom en prosess i forsamlingen, hvor følgende kriterier gjelder:


1. Vedkommende må være fullt medlem av forsamlingen.
2. Vedkommende må være åndelig moden og bære synlige frukter.
3. Vedkommende må ha evnen til å bedømme, ha visdom, god dømmekraft og være visjonær.
4. Være tilgjengelig og ha kapasitet til å bry som om hele forsamlingen.
5. Ha et ønske om og en villighet til å tjene i rollen som rådsmedlem.


Disse velges for tre år ad gangen. Dagens pastor er Ric Hudges (det lille bildet), en mann i begynnelsen av 50 årene.


Reba Place Church presenterer seg som en forsamling sentrert rundt Jesus Kristus og Guds kongerike, med røtter i den anabaptistiske tradisjonen, som er katolsk i ånd, evangelisk i overbevisning, karismatisk i praksis og antirasistisk i sitt kall. På deres nettside http://www.rebaplacechurch.org/ finnes det en del prekener av Ric Hudges som jeg gjerne anbefaler deg å lytte til, om du behersker engelsk.