Individualistiske lovsanger flytter fokus bort fra betydningen av Kristi kropp

Jeg lar meg utfordre av David Janzen (bildet) for tiden. Han har skrevet en bok for 'Idealists, Hypocrites and Wannabe Disciples of Jesus', og har mer enn 40 års erfaring fra kommunitetsliv. Sammen med kona grunnla han New Creation Fellowship i Kansas i 1984, før de flyttet til den anabaptistiske kommuniteten Reba House Fellowship i Evanston i Illinios. Her har han blitt en farsskikkelse for mye av det Gud gjør i nærfellesskap, kommuniteter og nymonastiske grupper i USA og Canada.

Det er mangt og mye jeg kunne ha trukket fram fra boken "The Intentional Christian Community Handbook", og jeg kommer til å gjøre det i kommende bloggartikler, men i denne vil jeg bare nevne noe av det David Janzen skriver om vår tids lovsanger. Han skriver innsiktsfullt om hvordan individualismen har sneket seg inn i kristne sammenhenger på en så sterk måte at flesteparten av disse sangene handler om 'meg' og det i langt større grad enn om 'oss'. Objektet for Guds kjærlighet er 'meg', 'Jesus er min'.

David Janzen skriver: 'Du vil finne at den store majoriteten av disse sangene er fellesskapsfiendtlige i karakter. De reduserer evangeliet til en privat forståelse av Guds gjerning i verden, og er ukjente med at det å være en kristen handler om å være med på lagspill'.

Janzen skriver videre om moderne lovsang som førsteperson entall, og sangene er med på å redusere forståelsen av hva Kristi kropp handler om.

Jeg tror David Janzen berører noe svært vesentlig. Slik jeg - og mange med meg - leser Det nye testamente handler det ikke så mye om 'meg', som det handler om 'vi' og 'oss'. Men dagens forkynnelse handler i all vesentlig grad om hvordan jeg kan bli velsignet, om hvor mye jeg er velsignet, og om hva jeg eier i Kristus. Som om jeg er alene i hele Guds vidunderlige verden!

Dette skyldes i all vesentlig grad en eneste ting: mangelen på åpenbaring av hva menigheten - Kristi kropp - er.

Du kommer til å høre mer fra David Janzen om dette - og meg. :-)