Daggryet

Dette bildet ble til slik velsignelse for meg når jeg så det første gangen i går. Daggryet og våren er noe helt spesielt. Det er som om tiden står stille, og alt skapes på nytt. Jeg forstår godt David når han skriver:

'Våkn opp, min ære, våkn opp harpe og lyre! Morgenrøden vil jeg vekke!' (Salme 57,9)

Jeg ser veldig frem til våren. Når snøen og kulden er historie. Når sangens tid er inne. Blomstringen. Duftene. Forundringen over det nye livet som spirer og gror. Det milde regnet. Varmen fra sola. Barnelatteren. Leken. Roen og stillheten. Freden. De lange dagene.

Bildet passer veldig godt sammen med en bønn av Ray Simpson, grunnleggereen av Aidan og Hilda kommuniteten på Lindisfarne:


Tidlig om morgenen venter jeg på Deg, Herre.
Dag etter dag strever jeg for Deg, Herre.
Midt på lyse dagen tenker jeg på Deg. Herre.
Når jeg taler og når jeg hviler, gleder jeg meg over Deg, Herre.
Når jeg ber og leser, lærer jeg av Deg, Herre.
Om natten og i søvne hviler jeg i Deg, Herre.