Ordene og hjertet vårt

"Et ord som kommer inn i våre sinn uten å komme inn i våre hjerter vil forbli dødt og ufruktbart, og våre sjeler vil ikke finne mat der. For det som ikke finnes i hjertet, finnes ikke i det hele tatt."

- Hl.Theofane, Kristi fange./ oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

"Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg."
 

Du har utvidet mitt hjerte

Jeg går rundt å tenker på et strofe fra Salme 119,32 disse fastedagene. Det begynner å nærme seg den strålende påskedagen: 'Du har gjort mitt hjerte stort.' Det kan også oversettes:.'Du har utvidet mitt hjerte.' Jeg liker det best. Kontemplasjonen, det å betrakte, grunne, utvider hjertet, tøyer ut dets kapasitet til å elske og ta imot. Det er begynnelsen på en vekstprosess hvor sjelen dras mot større taushet og stillhet. 

Disse ordene passer godt sammen med neste søndags prekentekst som handler om den ekstravagante tilbedelsen. Du husker sikkert fortellingen om kvinnen som salvet Jesus for Hans lidelse og død. Med kostbar nardussalve. Sløsing skaper reaksjoner. Men dreier det seg om kjærlighet er overdrivelser forståelig og akseptert. I alle fall av mennesker som har smakt hva kjærlighet er. For det er noe med kjærligheten som bare kan fattes med hjertet.  Hjertet er blitt beseiret, overvunnet og man styres ikke lenger av fornudten og det veloverveide. Man er grepet av noe større, noe uforklarlig, som fyller ens liv. Slik var det med kvinnen i denne fortellingen.

Herren har vunnet mitt hjerte. Og jeg ber Ham om å utvide, så jeg kan romme mer av Ham. mer av Hans altoppslukende kjærlighet. 

Vennskap i hjertets skyggeland

Det finnes et skyggeland i hjertet som vi ikke selv kan se. Selv om vi vet en hel del om oss selv - om begavelse og svakhet, ambisjoner og forhåpninger, motiver og styrke - forblir visse deler av oss i bevissthetens skygge.

Dette er positivt. Vi kommer alltid delvis å være skjult for oss selv. Andre, spesielt de som elsker oss, kan ofte se bedre i vårt skyggeland enn oss selv. Hvordan vi ses og oppfattes av andre skiller seg fra hvordan vi ser og oppfatter oss selv. Vi kommer aldri helt å forstå hva vi betyr i våre venners liv. Dette er nåde, en nåde som maner oss til ydmykhet, men også til djup tillit til de som elsker oss. Det er i hjertets skyggeland som sant vennskap fødes.

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Gud er en ild

"Gud er en ild som varmer og tenner vårt hjerte og indre.

Derfor, hvis vi føler kulde i våre hjerter, så kommer det fra djevelen, for djevelen er kald - la oss kalle på Herren.

Han vil komme for å varme våre hjerter med fullkommen kjærlighet, ikke bare for oss, men også for vår neste og den kulde som finnes hos ham som hater det gode, vil flykte fra varmen fra Hans åsyn."

Serafim av Sarov (1754-1833, russisk munk og beder). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Jesus, vårt hjertes lys

"Jesus, vårt hjertes lys, Du legger ned i oss en lengsel
tilgjengelig for vår menneskelige skrøpelighet - lengselen etter Ditt nærvær.

Selv om vi ikke alltid forstår, ønsker vi å leve ut fra evangeliets vakre håp og der finne kraften til å begynne på nytt."

Bror Roger av Taize, i boken: "I alle ting en stille glede", Verbum forlag, side 124.