torsdag, februar 05, 2009

Kalt til å vitne, men lider av menneskefrykt?



Undersøkelser viser at 95 prosent av alle bekjennende kristne har aldri ledet noen til tro på Jesus Kristus. De har ikke bedt med en eneste synder. Det er ulike årsaker til dette. Vi vet at vi er kalt til å være vitner, og vi kjenner misjonsbefalingen. Likevel. Kanskje svaret på dette dillemma handler om to ting:

1. Menneskefrykt.

2. Ingen har fortalt oss hvordan vi gjør det.

Det eneste vi kjenner på er vår egen dårlige samvittighet. Kanskje du kunne gjøre noe med dette i 2009, og at dette året ble det året da du ledet noen til tro på Jesus med å be synderens bønn sammen med vedkommende?

Som mange av bloggens lesere vet, har vi skaffet oss hund. Når vi deltar på dressurkurs sier de: "Det er aldri forsent. Du kan begynne i dag med å endre hundens adferd." Jeg tenker det samme om oss. Det er ennå ikke for sent for deg. I dag kan du vinne en for Jesus! Tidlig i Jesu tjeneste leser vi disse ordene:

"Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere! De forlot da straks sine garn og fulgte ham." (Matt 4,19-20)

Hemmeligheten ligger jo her: Jesus vil gjøre oss til menneskefiskere! Vårt kall er å følge Ham. I dag kan vi be Ham lede oss til mennesker som trenger å møte Ham!

På denne bloggen har du møtt svenske Karin, som er en av de som kommenterer fast. Det er et menneske jeg beundrer. Hun benytter virkelig anledningene til å fortelle andre om Jesus. På aldershjem, ved hjemmebesøk, overfor nye mennesker i menigheten hun tilhører. Karin vitner blant annet gjennom sin sang. Jeg tenker som så: Jeg vil lære av henne! Og jeg ber om å være like frimodig.

Det fortelles om en mann som hadde 246 meget kostbare fioliner på loftet i sitt hus i Italia. Fordi han var en meget selvopptatt mann, fikk ingen bruke disse instrumentene. Verden fikk aldri sjansen til å lytte til vidunderlig vakker musikk, fordi italieneren ville beholde fiolinene for seg selv. Mange kristne er som italieneren. De holder de store skattene de har fått av Gud for seg selv.

Men forvalter de sitt pund rett når det gjør det?

Neppe.

Det sies at vi ikke kan ta noe med oss når vi kommer til himmelen. Det er ikke helt sant. Vi kan ikke få med oss penger, gods og gull. Det er så. Men vi kan få med oss mennesker.

Hvor mange vil du vitne for i 2009?

Trenger du hjelp med menneskefrykten din? Hvorfor ikke fortelle en annen kristen bror eller søster om den, og la dem be for deg at du blir løst fra den?

Bildet viser en biskop blant mennonitene som bruker taler til forbipasserende om Gud og frelsen i Jesus

8 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Bjørn Olav! Du berører et problem for mange. Nå er det ikke alle som er like flinke å prate. For min del, som liker å skrive, sender brev (ikke I-mail) til ufrelste venner.- Også fint å evangelisere med blad, bøker, og gi en CD med musikk.

Jeg har erfart at venner har blitt frelst ved det.

Men vi er jo Kristi brev, så ved å utstråle Kristus, kan en dra mennesker til Frelseren. (Og å beholde sin origalitet og være seg sjøl, ikke en kopi).

Dette noe tanker under mårrakaffen.

Ha en god dag med Frelseren og Guds velsignelse.

Bjørn Olav sa...

Dette må være en veldig fin måte å evangelisere på! Ikke minst gjøre seg bruk av god kristen musikk.

Du har helt rett: Det er viktig å finne sin måte å gjøre det på.

Å bake en kake og gi den i gave til naboen, sende et oppmuntringskort, måke snø for noen som ikke klarer det, - alt dette kan bære bud om Frelseren.

Anonym sa...

Takk for denne artikkelen!

Anonym sa...

Et stort tankekord det der. Og i dagens samfunn med mye motstand mot det kirken står for, er det lett å bli grepet av menneskefrykten.
Det hjertet er fullt av renner munnen over med. Er man grepet av Kristus går det litt mer av seg selv.
Jeg har ikke ordet i min makt, men jeg er glad det finnes mange andre måter å vitne på også.
Tove O

Anonym sa...

Dette er fin lesning. Fint at det blir tatt fram at det er forskjellige måte å vitne om Jesus på.
Tenk at hver eneste dag får vi vandre i de ferdiglagte gjerningene som Jesus har lagt ferdig for oss.
Idag har jeg fått gå i en av disse, noe jeg ikke kunne tenke ut selv, men som jeg ble ledet til.
De dagene jeg føler at jeg ikke har noen gjerninger å gå i, kan Gud minne meg, oss, om å be for noen.
det er spennende også å få leve med Jesus.
Hilsen karin.

Anonym sa...

BjornOlav;Tack för dina väl formade svar som du alltid har till hands!
Vet du BjornOlav jag har i min ensamhet undrat,på en sak,som jag tror att du kan svara på.
När vi kommer till himlen,då får vi ju se Jesus,och även Gud i sin Härlighet.
Men hur är det,å jag tror nog att det är många med mej som undrar:kan vi också på något sätt se eller uppleva Den Helige Ande?

BJornOlav,jag vet inte vad jag ska säga när jag läser det du skriver om mej å min frimodighet?
Tack för det du skrev,men vet du en sak,BjornOlav,när man får göra något för Jesus,då tänker man alltid;
"Jesus,hur kan du göra något genom mej?Så liten å obetydlig,å många gånger vållar dej besvär."
Man känner mej så ofta som ett ler i min Mästares Hand!
Tänk BjornOlav så ofta som Gud måste börja om igen med oss!

"Börja om än en gång i mitt liv.
Börja om än en gång i mitt liv!
Jag vill Leva för dej
endast för dej!
Men börja om än en gång i mitt liv."

"Då,när Mästaren ser sin egen bild i mej,
då tar han mej ut ur ugnen!"
Guds välsignelse BjornOlav till dej å MaySissel!
Karin

Bjørn Olav sa...

Jeg vet ikke, Karin. Den Hellige Ånd er Ånd. Han har personlige trekk,blant annet fordi Han kan føle sorg. En av Åndens oppgaver er at Han kaster glans over Jesus, og gjør Ham stor. Kanskje er det det Han gjør i himmelen også? Jeg vet bare dette: Himmelens herlighet overgår alle våre forventninger! Det er jeg sikker på.

Men oppleve Ånden vil vi nok. Hans nærvær fyller hele himmelen. Det står så fint i 1.Mos 1,2: "Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene."

Anonym sa...

Hei..

Takk for innlegget.
Jeg sliter selv veldig med menneskefrykt og har derfor ikke tørt å vitne for noen. Har i tillegg blitt mye mobbet og fått et stempel som "upopulær" opp gjennom ungdommen.
Jeg har derfor ventet til Gud skulle fjerne frykten for at jeg så skulle evangelisere, men frykten har aldri forsvunnet. Så det er vel heller det at Han vil at jeg skal stole på Ham og hoppe ut av båten.
Og for å se det hele ut i fra et større perspektiv, så er menneskefrykt bare ett av satans strategier til å hindre kristne i å gå ut med evangeliet.

Jente, 20 med et villig hjerte, men et utrolig skrøpelig kjød..

Elsker Ham av hele mitt unge hjerte