søndag, desember 06, 2009

Romerkirkens lære om Maria stemmer ikke med Bibelens, del 2

Her følger andre del av gjennomgåelsen av hva katekismen til Romerkirken sier om jomfru Maria, sammenlignet med hva Det nye testamente sier:

I katekismen heter det: "Til sist, da den rene Jomfru, som helt hadde vært beskyttet mot den opprinnelige synds plett, hadde endt sitt jordiske liv, ble hun med legeme og sjel opptatt i den himmelske herlighet og av Herren opphøyet til alle tings dronning, for enda mer å bli likedannet med sin Sønn, Herrenes Herre, seierherre over synd og død". Den hellige Jomfrus opptagelse i himmelen innebærer en særlig deltagelse i Sønnens oppstandelse og en foregripelse av de andre kristnes oppstandelse: Da du fødte, forble du jomfru; da du sov inn, forlot du ikke verden, o du Guds Mor: du gikk tilbake til livets kilde, du som unnfanget den levende Gud, og som ved dine bønner frelste vår sjel fra døden." (966)

Noe slikt som dette finnes det ikke grunnlag i Det nye testamente for å hevde. Ingen steder i Apostlenes gjerninger fremkommer det noen opplysninger om Maria opptagelse i himmelen. Så langt jeg kan se heller ikke i de tidlige kristne skriftene. Om det virkelig var slik at Maria har den helt spesielle plassen blant de første kristne, som Romerkirken later til å tro, så er det underlig at det ikke finnes et eneste skriftsted i Apostlenes gjerninger eller brevene som omtaler henne på denne måten.

Ikke et eneste sted omtales Maria som "himmelens dronning". Det eneste sted Bibelen bruker en slik benevnelse handler om en avgud, nemlig den babylonske gudinnen Isjtar. I Jer 44,17- 22a leser vi følgende:

"Men vi vil sannelig gjøre alt det vi har lovt med vår munn. Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, slik vi også har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre ledere, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. For da hadde vi rikelig med brød, vi hadde det godt og det kom ingen ond ulykke over oss. Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt og forgår ved sverd og hungersnød. Da vi brente røkelse for himmeldronningen og utøste drikkoffer for henne, lagde vi da kaker for henne og lagde bilder av henne, og utøste vi drikkoffer for henne uten at våre ektemenn gikk med på det? Da talte Jeremia til hele folket, mennene, kvinnene og hele folket som hadde gitt ham dette svaret, og han sa: Den røkelsen som dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger og deres ledere og folket i landet, har ikke Herren husket på det? Sannelig, det har nådd Hans hjerte! Derfor kunne ikke Herren lenger bære dette, PÅ GRUNN AV ALLE DE STYGGEDOMMENE DERE HAR GJORT. Derfor har deres land blitt til en ødemark, et skremsel, en forbannelse ...."

Et annet eksempel fra Romerkirkens katekisme, som ikke stemmer med Guds ord er dette at vi skal be til jomfru Maria og særlig påkalle henne når døden nærmer seg: "Hellige Maria, Gud Mor, be for oss..." Sammen med Elisabet bryter vi ut i undring: "Hvem er vel jeg, at min Herres mor kommer til meg?" (Luk 1, 43.) Fordi hun gir oss Jesus, sin Sønn, er Maria Guds Mor og vår mor; vi kan legge all vår bekymring og alle våre bønner i hennes hender: hun ber for oss slik hun bad for seg selv: "Det skje meg som du har sagt" (Luk 1, 28). Ved å betro våre bønner til henne overgir vi oss til Guds vilje sammen med henne: "Skje din vilje."

"Be for oss syndere, nå og i vår dødstime". Ved å be Maria om å gå i forbønn for oss, bekjenner vi oss som syndere, og vi vender oss til "Miskunns Mor", til den Allhellige. Vi overgir oss til henne "nå", i vårt livs "i dag". Og vår tillit går så langt at vi allerede her og nå legger "vår dødstime" i hennes hender. Måtte hun være til stede da, slik hun var det da hennes Sønn døde på korset, og måtte hun ta imot oss som en mor når vi kommer hjem og føre oss til sin Sønn Jesus, i paradiset." (2677)

Ikke noe sted i hele Det nye testamente finnes det eksempler på bønner som rettes mot Maria. Ingen av apostlene ba til henne. Det finnes bare èn som vi skal kalle på, og det er Faderen i Jesu navn:

"For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." (Rom 10,13)

Vi kan ikke legge noe i Marias hender. Når Jesus døde på Golgata kors overgav Han sitt liv i sin Fars hender: "Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd." (Luk 23,46)

12 kommentarer:

leins sa...

Merker at debatten om "jomfru" Maria, dukker av og til opp i debatter, i går på denne bloggen.

Jeg er ingen teolog eller grubler. En vanlig grøftegraver og sauegjernearbeider. Tar litt bilder av og til.

Men er utstyrt med på pass bondevett, at når en kvinne har født, er hun ingen jomfru lengre.

Men med dagens medisinske kunnskap, er det mulig å sy på ny hinne. Til og med gynekologer må innse at en slik påstand at Maria var jomfru, etter flere fødsler,
er helt sprøtt.

Hun var vel en vanlig ungjente fra orienten. Hennes gudsfrykt la vel grunnlaget til at hun fikk den ære å føde Guds Sønn. Om man ber heller ikke bønner til en kvinne.
I Jesu navn, kan jeg lese.

Jeg er så glad for at Bibelen er så såre enkel å forholde seg til. En slipper å kaste og drive omkring av hver lærdoms vind, ved mennesker spill.

Og Paulus skriver videre at "de skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr" (2 Tim. 4,4).

Hvorledes skal den unge (og gamle) holde sin sti ren? spør salmisten.
ved å holde seg etter Guds Ord! (Salm. 119,9)

Skriften sier en del om å være enfoldig. De enfoldige får forstand, når Guds Ord åpner seg, sier salmisten, i den flotte salmen med de mange vers. (119).
Der ligger mangfoldigheten!

leins sa...

Må også tilføye at under bryllupet i Kana, på Marias forespørsel at de manglet vin. der kaller Jesus henne for kvinne.

Og så sier Maria:
Hva Jesus SIER DERE, det skal DERE GJØRE. (Joh.2,5)- Her peker Maria på Jesus. Og setter seg selv til side.

For tid og evighet. For det er Jesus Kristus ALT dreier seg om!

Bjørn Olav sa...

Du har et veldig godt poeng, leins, som egentlig er veldig opplagt! Selv etter en fødsel, var ikke Maria jomfru lenger. Som jeg har nevnt i et tilsvar, så forstår jeg heller ikke hvorfor det er problematisk at Maria fikk flere barn. Ble hun mindre ren, av den grunn?

Anonym sa...

Jeg vil ikke påstå noe sikkert men etter sammtale med kirkefedre i den ortodokse kirkene som er i linje fra Jesus har jeg forstått at det finnes en muntelig tradisjon fra prest til prest helt fra Jesus tid.Denne tradisjonen forklarer hva betydningene i bibelen står for som kan mistolkes av moderne kristene.
Det kan være Jesus har formidlet noe om Maria som bare kirken kjenner opphavet til

Hva vet vi om denne tradisjonen her i nord som ikke deltagere i denne tradisjonen.

Broderlig i kristus

Anonym sa...

Vet du hva Matriarker er Bjørn Olav.
Det er en skjult tradisjon som kommer fra Jødene som Romerkirken har brakt videre.Jesus kom for å forene Patriarkene og Matriarkene slik som Moses.
Det er ingen tilfeldighet at alle kvinner rundt Jesus av betydning heter Maria.Ma er moderlydene som vi også i vårt språk har som mamma. I Egypt er også Ma ordet for det feminine delen av Guds tilstedeværelse.

Jesus hedret Matriark kvinnene som er noe som bare dem som kjenner Jødisk tradisjon og Romerene kjenner til.

Anonym sa...

Matriark
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Gå til: navigation, søg
En matriark er en stammoder af en klan, stamme, eller folk. I Biblen, er Israels fire matriarker Lea, Rakel, Bilha, og Zilpa

[redigér] Se også
Matriarkat
Patriark

Bjørn Olav sa...

Broderlig i Kristus

Nå er vel alle kirkefedrene døde for veldig lenge siden, så jeg er litt usikker på hvem du sikter til.

Bjørn Olav sa...

Anonym

Dette er en okkult tradisjon ingen kristen vil vedkjenne deg.

Anonym sa...

Nei kirkefedrene er ikke døde dem lever sammen med Jesus.
Du tror vel på livet etter døden.
Dagens prester forteller også om en tradisjon der Jesus forteller disipplene som sier det videre i menigheten med å lære det ved hjertet.
Du har som jeg kjenner Copterene , Greskortodokse ved det hellige fjell Athos og Romerkirken som har denne muntelige tradisjonen idag også.
som lederen i opus dei sier i en tale "selv om det er ukjent for noen kristene idag har det altid vært en kunnskap i kirken om kristus som jeg taler om idag "
Dette viser tydelig at i klostere og blant prester har det vært en forståelse om Jesus som ikke andre vanelige mennesker har fått ta del i.
Han kommer også inn på theos læren som noe den romerske kirke har hatt som lære men skjult for folket.
Grunnen kan være at dem som ikke vil dø og oppstå med jesus vil ta avstand til læren hvis det kom frem.
Så bevist er den holdt blant dem få hele veien til idag.
Dette kan bevises med at Opus dei selv har video som forteller dette.
Så her er det ingen fantasier men fakta som klinger dårlig for alle som tror at hele læren har vært fremme hele tiden på jorden.

dette er den virkelige hemligheten at kunnskapen om korset og etterfølgelsens avgjørende betydning for å bevare frelsen har blitt holdt hemmelig for vanelige folk.
Å det ser vi er en stor seier for hvor mange kjenner til betydningen av å ta opp sitt kors idag.
Nei det gjelder å selge kristendommen så enkel at alle kan si ja uten å bli frelst amen.

Broderlig i kristus

Bjørn Olav sa...

Fortsatt er det litt uklart for meg hva du mener, men om jeg forstår deg rett mener du å si at du har snakket med en av kirkefedrene fra la oss si 100 eller 300-tallet? Stemmer det at du mener å påstå at du har snakket med en av disse kirkefedrene?

Om Kristus etterlot seg en hemmelig lære? Nei, det tror jeg slett ikke. Du skriver:

"...dette er den virkelige hemligheten at kunnskapen om korset og etterfølgelsens avgjørende betydning for å bevare frelsen har blitt holdt hemmelig for vanelige folk."

Alt vi trenger å vite om frelsen og etterfølgelsen er åpenbart for oss i Den Hellige Skrift, Bibelen. Den kristne tro er ikke en mysteriereligion med skjult agenda. Det finner du derimot hos gnostikerne. Jeg er redd du har rotet deg borti dem, Broderlig i Kristtus.

I Guds ord heter det:

"Og det skal bekjennes, stort er den gudsfryktenes mysterium: Gud åpenbart i kjøtt og blod, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant hedningefolk, trodd i verden, opptatt i herlighet." (1.Tom 3,16)

Denne tidlige kristne bekjennelsen, viser jo nettopp det motsatte av hva du skriver: Gudsfryktens mysterium er åpenbart i og gjennom Kristus. Åpenbart i betydningen: avslørt.

Apostelen Peter er også svært tydelig på dette, i det han skriver:

"Ettersom hans guddommelige makt HAR GITT OSS ALT SOM TJENER TIL LIV OG GUDSFRYKT ..." (2.Pet 1,3)

Og til sist:

"Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til undervisning og gi opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand til all god gjerning."

Alt er gitt oss i Kristus og i Guds ord. Det finnes ingen skjult kunnskap eller agenda i den kristne tro. Den er åpenbart i Ham.

Anonym sa...

Du har venner i den Greskortodokse kirken som jeg ser du jeg kjenner til ,så spør dem om det ikke finnes en muntelig tradisjon.Også kunnskap som ikke står eller er forklaret i bibelen.
Litt av det er om jesus bønne praksis som har gått i linje fra Jesus tid til erimitene idag. Om abba bønnen og hvordan forskjellige andre typer bønn vekker ånden på forskjelige måter.Kunnskapen om helligåndens virke i mennesket
Om hvordan kroppen fylles med helligånden til Disipplene fra hode til tær er også en kunnskap som lever. Det sies at dem hellige har så sterk Guds kontakt at dem må bøye hodet for å minske strømmen av Gudskraften som strømmer over dem.

Dette opplever jeg selv når Guds kraft strømmer ned over hodet å fyller meg så det flommer over og renner ut igjennom hender og føtter som salvelse som flyter ut av kroppen.Sammtidig som hjertet kjenner ømhet som vekker tårene som renner uten sorg men i kjærlighet over Guds kjærlighet til oss.
Denne kunnskapen finner jeg bare svar på hos dem som lever i etterfølgelse.



Gud velsigne deg.
Broderlig i kristus

Bjørn Olav sa...

Den muntlige tradisjonen finnes, men ikke i form av noe mysteriøst, som ikke allerede er åpenbart i Kristus. Det finnes også nivåer av innsikt i hva det vil si å følge Kristus, vi er alle underveis. Men det finnes altså ikke en hemmelig eller mystisk lære som bare noen har fått eller kan få del i. Slike ting skal vi vokte oss vel for. Det var nettopp dette de første kristne slet med. Det dukket opp ulike gnostiske grupper som mente seg å ha spesiell kunnskap, innsikt og åpenbaringer. Brevene til apostelen Johannes er et oppgjør med disse gruppene. Noe av det du skriver tyder på at du nettopp snakker om denne gnostiske påvirkningen.

Jesus ville selvsagt ikke ha gjort etterfølgelsen av Ham, til noe mystisk som få har innsikt i og hvor man må lære det hos en eller annen såkalt opplyst mester. Når du nå også skriver at du snakker med noen av kirkefedrene fra 100-300 tallet, ja da blir jeg skeptisk og berettiget spørrende.