Dette bildet er nokså sjeldent. Det viser den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee og den engelske bibellæreren T.Austin Sparks. Jeg gjengir det fordi begge disse har vært viktige formidlere av Guds ord for meg, og da særlig med hensyn til det Guds ord sier om Guds evige hensikt, menigheten og Guds rike.
I forbindelse med en treningsleir for kristne arbeidere i Kuling, Foochow i Kina i 1948 holdt Watchman Nee en serie med bibeltimer. Flere av disse er samlet i en serie med bøker, utgitt av hans nære medarbeider Stephan Kaung. En av bøkene heter "Assembling together", og her finnes et kapitel som heter "Joining the Church". Innholdet går rett inn i den debatten som pågår her på bloggen om menighetens betydning. La meg gi deg noen smakebiter:
"Mange troende tror de kan være kristne helt alene; de tror ikke de har noe behov for å slutte seg til noen menighet. De sier: Vi ønsker Kristus, men vi ønsker ikke kirken. Vi vil ha en personlig relasjon til Kristus men vi har ikke noe behov for en relasjon til noen menighet. Kan vi ikke be for oss selv? Klart vi kan. Kan vi ikke lese Bibelen alene? Uten tvil kan vi det. Så hvorfor skal vi da ha alt det trøbbelet med å forsøke å kommunisere med andre? Hvorfor ikke bare ha fellesskap alene med Herren?"
Svaret Watchman Nee gir er at trenger å forstå at det er to sider ved frelsen!
"For det første er det en personlig side. På den personlige side kan den enkelte av oss motta liv selv og vi kan også be til Herren alene. Vi kan låse oss inne på rommet vårt og tro på Herren. Men alt vi vet er denne personlig frelse, vi vil ikke utvikle oss normalt, heller ikke vil vi holde ut, vår fremgang vil heller ikke være særlig stor.
Det er også en annen side ved det kristne livet - den korporative... Ingen kan være en uavhengig kristen. Så snart vi er frelst, blir vi medlem av Guds familie som Guds barn. Dette er en av de første åpenbaringer i Bibelen. En som er født på ny inn i Guds hus blir et barn blant mange andre barn. Den neste åpenbaringen er at alle som er frelst blir Guds hvilested, Guds hus... Alle kristne er forenet i det som er Kristi kropp, og de er hverandres lemmer."
I neste artikkel skal vi se nærmere på disse ulike aspektene.
(fortsettes)
2 kommentarer:
Bjørn Olav skriver:
"Innholdet går rett inn i den debatten som pågår her på bloggen om menighetens betydning."
Debattene for min del, om det er den som jeg har deltatt i, går ikke på menighetens betydning, Bjørn Olav, men heller på forholdet Guds menighet og historiske kirkesamfunn og sammenslutninger!Ut fra ditt innlegg om "kirken som ga oss de kanoniske skrifter!"
Det som Nee sier her, er det jo ikke vanskelig å være enig i, og det interessante er også at han var husmenighetsleder og ingen organisert kirkemann! :)
Mvh.
Cato.
Jeg må nok dessverre skuffe deg, Cato. Watchman Nee var leder av et nettverk av husmenigheter, som heter "Den lille flokk". Dette er et av mange slike nettverk i Kina, og de er aller fleste av dem er svært godt organisert. Blant annet med egne biskoper! Når vi snakker om husmenighetsbevegelsen i Kina, så er det litt misvisende. Når enkelte hører ordet "husmenighet" tenkes det på enkle samlinger i hjemmene. Det er riktig. Men for Kinas vedkommend snakker vi nå om over 100 millioner kristne. Noen av disse menighetene teller hundrevis, for ikke å si tusenvis av medlemmer.
Om du har snakket om forholdet Guds menighet og historiske kirkesamfunnn, så tror jeg de fleste ikke har oppfattet deg slik. Mine og reaksjoner jeg ellers får er at du uttaler deg på en måte som svekker menighetens betydning og kun åndeliggjør den. Man kan få det inntrykket at det ikke er så farlig om man tilhører en menighet, bare man tilhører Kristus. Som jeg har skrevet er det en umulighet.
Legg inn en kommentar