torsdag, desember 30, 2010

Hvordan står det til med den åndelige situasjonen i Hellas?

Det er ikke mye som skrives om Hellas, og den åndelige situasjonen i landet. Jeg kjenner heller ikke så mange kristne som er opptatt av den. Litt underlig i grunn når vi tenker på den første kristne tiden, og menighetene som fantes her. Hellas var jo det første europeiske landet som ble evangelisert.

"Om natten hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som sto der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! Da han hadde sett synet, prøvde vi straks å komme til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem." (Apgj 16,9-10)

I dag har Hellas fått vår oppmerksomhet med hensyn til landets svært vanskelige økonomiske situasjon. Men som kristne burde vi være mer opptatt av hvordan det står til med Guds rikes sak i dette landet med 10 millioner mennesker. 6,6 millioner av dem er døpt i Den ortodokse kirke. Men den kristne tro er i dag mer kulturelt betinget enn det dreier seg om et åndelig liv. Kun to prosent av befolkningen går i kirke på søndager! Evangeliske menigheter teller omlag 15.000. Så det makedoniske kallet er like aktuelt i dag som den gang apostelen Paulus fikk se synet som beskrives i Apostlenes gjerninger.

Den ortodokse kirke er for mange grekere ensbetydende med gresk identitet. Alle andre uttrykk for den kristne tro sees på med mistenksomhet og som en trussel mot den greske stat og kultur.

I juli 1938 får John Metaxas, diktator og selvutnevnt statsminister på livstid, vedtatt en lov der han gjør fri meningsutveksling og åpen diskusjon som kan ha innvirkning på den gresk-ortodokse kirke ulovlig. Selv om Metaxas døde i 1941, kan man ennå merke ettervirkningene av denne loven. Dette kom klart til uttrykk i desember 1984. Da ble amerikaneren Don Stephans, engelskmannen Alan Williams og grekeren Costa Macris dømt til tre og et halvt års fengsel for å ha ledet en greker til Kristus og gitt ham et Nytestamente i moderne gresk oversettelse. Du kan lese mer om denne saken i boken "Prøvet for retten", utgitt av Prokla Media i 1985.

Grunnen til at Hellas er kommet på listen over land jeg ber for, er ikke den hardt trengte økonomiske situasjonen i landet. Selv om Gud kan bruke den til å føre folk nærmere Ham. Det var heller en artikkel jeg leste i "Herald of His Coming", et oppbyggelses- og vekkelsesblad jeg har holdt i mange år. I november nr kunne vi nemlig lese om at det finnes en gresk utgave av dette flotte bladet. I Hellas har dette bladet fått navnet: ESXATH SALPIGGA, hvilket betyr: Den siste basun. Bladet kommer ut annen hver måned og trykkes i 1.700 eksemplarer. Det er ikke mye, men det er likevel en ringe begynnelse. Og den skal man som det er skrevet ikke forakte.

Om du skulle kjenne kallet til å be for Hellas, så vær også med på å be for Esxath Salpigga og Xenia Hidrioglou-Procopiou, som er redaktør for bladet. Be ikke minst om at Gud skal reise opp givere slik at de skal ha økonomi til å utgi dette bladet. Det er få kristne blader som har velsignet meg så mye som Herald of His Coming opp gjennom årene. Så jeg er ikke i tvil om at dette bladet vil kunne bety mye for en hver grekere som kommer over det og leser det. Måtte mange grekere komme til tro gjennom denne tjenesten.

3 kommentarer:

Anonym sa...

> Grunnen til at Hellas er kommet på listen over land jeg ber for, er ikke den hardt trengte økonomiske situasjonen i landet. Selv om Gud kan bruke den til å føre folk nærmere Ham.

Mener du at Gud holder folk nede (evt lar være å hjelpe dem opp av et uføre) for å få dem til å tro?

Bjørn Olav sa...

Jeg tror at Gud kan bruke den situasjonen en nød skaper. Det har vi mange eksempler på fra Bibelen, og fra den profane historien.

Anonym sa...

Så vidt jeg vet er det en normann ved navn Viggo Wilhelmsen som driver et evangelisk og diakonalt arbeide i en evangelisk menighet i Korint.