1. Kristent lederskap er alltid knyttet til et fellesskap, og det er ut fra dette fellesskapet som personer kan ha en lederfunksjon.
2. Kristent lederskap er alltid delt. Det finnes ingen tjeneste i menigheten der en leder har all makt. For det første er Jesus lederen, og som best er kristent lederskap en refleksjon av det som Kristus vil og hvordan Kristus leder forsamlingen. For det andre finnes det ingen eksempler på forsamlinger i Bibelen der forsamlingen bare hadde èn leder.
3. Kristent lederskap er underordnet forsamlingen, og ikke omvendt. Lederskap og bestemmelse er ikke en og samme ting. I Guds forsamling er makten hos fellesskapet. Konsensus? Lederskap handler om det å være et forbilde som andre kan velge å følge etter, ulike personer er forbilder/ledere på ulike områder.
4. Kristent lederskap handler ikke så mye om å finne bra ledere, som at kristne fellesskap bør fungere slik at man i prinsipp kan kaste lodd om hvem som skal bli leder, og fellesskapet har en slik fostring at deres ledere kan bli gode ledere.
5. Kristent lederskap er ikke konstant. En gang leder, ikke alltid leder.
6. Ordet leder i lederskap er dårlig. Bare Jesus er leder, ingen andre kan kalles det.
7. Lærer, profet, forsamlingsforstander, ungdomsleder, pedagog, predikant, evangelist, administrator finnes sjelden i en og samme person, så la oss ikke ha disse forventninger til våre ledere.
8. Alle er ledere, men ved ulike anledninger. Alle er kalt til å lede mennesker til Kristus. Alle leder i og med at alle skal peke på Kristus.
1 kommentar:
Till 90% är det rätt det du skriver.Men en ledare, en föreståndare, en biskop har läroansvaret i Kyrkan/menigheten. En som inte låter sig styras av andra och av opinionen. Har denna man fel någon gång må han tillrättavisas på sakliga grunder, d.v.s. sina ev.teologiska fel.
Legg inn en kommentar