
I 1829 skrev Oncken med James Haldane. Haldane var leder for en frimenighet i Skottland, og Haldane anbefalte Oncken å la seg døpe. Men Oncken mente at rådene fra Haldane var "utenfor bibelsk autoritet." Han sa: "Selv store menn kan ta feil." Men Oncken fikk ikke fred for dåpsspørsmålet. Han skrev også med en mann ved navn Joseph Ivimey, og Ivimey inviterte han likesågodt til London for å bli døpt der. Oncken hadde også fortalt sin historie til Calvin Tubbs. Denne Tubbs var sjøkaptein, og etter å ha ankommet USA fortalte han historien om Onckens søken etter sannheten til på et stevne for amerikanske baptister.
I 1833 besøkte Barnas Sears, en professor ved Hamilton College, Tyskland for å studere der. Han hadde hørt historien om Johann Gerhard Oncken og bestemte seg for å forsøke å finne ham og snakke med ham.
Året etter tok Oncken sin endelige beslutning. Sears dro fra Halle, hvor han studerte, til Hamburg, og døpte Oncken, hans kone og fem andre i elven Elben (bildet). Det skjedde 22.april 1834. Dåpshandlingen ble forrettet om natten! Tyske myndigheter mente det var moralsk anstøtelig at noen skulle dyppes i elven. Dagen etter organiserte Sears en baptistmenighet i Hamburg med de nydøpte som de første medlemmene. Baptistmenigheten i Hamburg er den eldste av baptistmenighetene i Europa som har overlevd.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar