fredag, oktober 21, 2011

Et fellesskap rundt nattverdbordet

Det er interessant å se hvor mange nymonastiske fellesskap og kommuniteter som vokser frem, både i USA, Canada og Europa, for tiden. Mange er de som lengter etter et mer autentisk uttrykk for kristen tro, hvor tilbedelse, bibelstudium og sosialt engasjement er en del av helheten.

Et av disse nye fellesskapene er St. Benedict's Table, i Winnipeg, Canada. Dette er et anglikansk fellesskap, som legger stor vekt på lovsang. Felleskapet ble grunnlagt av Jamie Howison (bildet), som har arbeidet som anglikansk prest siden 1987. St. Benedict's Table ble startet høsten 2004, og hit kommer mennesker fra ulike kirkelige bakgrunner.

Bakgrunnen for navnet St. Benedict handler selvsagt om Benedict av Nursia, og hans visjon om fellesskap og samfunn. Ut fra hans kall til å trekke seg tilbake og leve i stillhet, bønn og arbeid vokste det frem en monastisk kommunitet som har gitt inspirasjon til talløse grupper opp gjennom tiden. St. Bendict's regel forandret på mange måter Vesten.

Men hvorfor "table" (bord)? Det heter i presentasjonen: "Vårt liv er formet rundt nattverdbordet, men får også sin næring rundt andre bord: gjestfrihetens og samtalens bord, hvor fellesskapet dyrkes og vennskap skapes."

Fellesskapet har et fantastisk flott nettside med mye spennende stoff, ikke minst sanger og tekster. Du finner den her:

http://stbenedictstable.ca/

2 kommentarer:

Anonym sa...

det er interesant å lese om kloster tradisjoner og slike samfunn som har lang tradisjon. Men hvor var kvinnene i alt dette ? Hadde de noen sammenkomster mens mennene var opptatt med sine ting?
Dette er ikke noe kritikk, jeg bare tenker om det var det at de skulle tie stille og spørre sine menn, bli undervist av dem??
anababtistene viser kvinner og menn, men jeg undres bare på hvordan samfunnet var bygd opp da?

Bjørn Olav sa...

Det fantes jo klostre for kvinner, og det har vært betydningsfulle kvinneskikkelser gjennom kirkens historie. Det være seg både i Den udelte kirkens historie, og senere etter splittelsen i 1054, både i Øst- og Vestkirken.

Blant anabaptistene var forholdet annerledes. I denne sammenhengen har kvinnene vært mer anonymisert, og underordnet sine menn.