Sopp-underet i Kina

Jeg leste en forunderlig historie fra vekkelsens Kina i går, om hvordan Gud sørger for sine. Historien stod på trykk i siste nr av Asia Harvest, og jeg har forsøkt å oversette den:

"I forbindelse med en kraftfull vekkelse som berørte det sentrale Kina på 1990-tallet, var det mange kristne som responderte på kallet til å forkynne evangeliet i de unådde regionene av landet. To tenåringsjenter fra det sentrale Kina reiste en den avsidesliggende Qinghai provinsen for å nå etniske buddhistiske minoritetsgrupper som levde der. De hadde ingen økonomisk støtte, ingen returbillett og ingen kontakter. Hele denne regionen var uten noen som helst kjennskap til Jesus. Etter å ha kommet frem, ble jentenes hjerter fylt av medlidenhet. De forsøkte å dele Kristi budskap, men de lokale kvinnene stod imot dem og drev dem ut fra sine hjem. De ble tvunget til å sove hvorsomhelst de kunne finne ly: under busker, i forlatte skur for dyr, og lignende. De kjempet, magene var alltid tomme, og ingen av dem ville lytte til de gode nyhetene de var kommet for å dele.

En dag hørte de to jentene om en forlatt hule som de fastboende unngikk fordi de trodde at hulen ble hjemsøkt av gjenferd. Jentene så dette som Herrens forsørgelse og ba imot enhver uren ånd etter hvert som de flyttet inn i sitt nye hjem. Jentene ba i mange timer med tårer i sine øyne, de ba Herren om å hjelpe dem. En natt var de spesielt langt nede og sultne. De følte at om ikke Herren gjorde et mirakel ville de dø. De bad til de sovnet. Om morgenen fant de at i løpet av natten hadde sopp vokst opp rett utenfor inngangen til hulen. De kokte dem umiddelbart, og takket Gud for dette næringsrike måltidet.

Neste morgen våknet de opp og oppdaget at det var enda mer sopp som hadde vokst frem i løpet av natten. Dette fortsatte hver eneste morgen omtrent et helt år. Selv på vinteren vokste disse mirakelsoppene opp og brøt seg gjennom snøen rett utenfor huleinngangen. Jentene lærte hvordan de skulle nyte soppen på alle slags måter. De kokte dem, friterte dem og steamet dem. Alltid smakte de like nydelig, fordi de var Guds mirakuløse forsørgelse.

Gradvis ble disse to unge kvinnene å bli akseptert av lokalsamfunet. De klarte også å lede noen av kvinnene til Kristus. En liten menighet ble etablert for aller første gang i denne regionen. Etter omlag et år fikk en av jentene en jobb som vaskehjelp på en lokal restaurant. Samme dag som hun fikk denne jobben stoppet soppen å vokse frem utenfor hulen,

I mange år har den "hjemsøkte" hulen blitt brukt til et bibeltreningssenter for nye troende som er kommet til tro på Jesus i dette området."

Bildet er ikke av hulen som omtales i artikkelen.