Jeg holder på å lese den regel som bror Roger av Taize skrev for de som skal bli en del av denne økumeniske kommuniteten i Frankrike. Den er som slike regler flest både åndelig, og praktisk. Et av kapitlene har følgende tittel:
"Gjennom dagen din la ditt arbeid og din hvile bli forfrisket av Guds ord".
Det er en regel vi alle har godt av å følge!
Praktisk tillempet betyr dette:
"I ditt liv i bønn og meditasjon se etter de ordene som Gud adresserer til deg, og sett dem ut i praksis med det samme. Les lite, men bruk tid på det du leser."
Praktisk, ikke sant? Er det ikke slik at mye av det vi leser i Guds ord aldri blir satt ut i praksis? Det stemmer for mitt liv i hvert fall. Men noe av det aller viktigste jeg har lært gjennom de årene som har fulgt, etter at jeg bestemte meg for å følge Jesus våren 1972, er dette:
"Hvor stanser Den Hellige Ånd i mitt liv akkurat nå?"
Hva taler Den Hellige Ånd om? I mitt liv.
Så kommer neste steg, som er vanskeligere enn det høres ut som:
"Våger jeg å stanse i den begrensningen dette gir meg - og bli der?"
Ikke løpe videre, men bli der til Gud har fått gjort det Han vil på dette stadiet i mitt liv? Det er en utfordrende tanke, særlig fordi det er så veldig lett å rømme inn i noe annet. Det kan være godt, åndelig og bra, men ikke bra for meg akkurat nå, fordi Gud holder på med noe annet i mitt liv.
Faktisk er jeg ved et slikt veiskille i mitt liv disse dagene. Og jeg har bestemt meg for å være der hvor Gud kan tale til meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar