Det må vel være sjette er sjuende gangen jeg ser "Om guder og mennesker" - filmen om åtte munker fra Frankrike som lever sitt stille liv djupt inne i de algeriske fjellene. De lever et liv i bønn og nestekjærlighet, men flesteparten av dem ender sitt liv som martyrer, drept av islamske fundamentalister. Filmen er bygget på en sann historie. Det er en scene i filmen, hvor legen Luc samtaler med en ung kvinne, som jeg stadig synes er like gripende. Hun kommer til ham for å snakke om forelskelse, og hun spør den aldrende munken om ikke han også noen gang har vært forelsket?- Ja, mange ganger, svarer han.
Så ser Luc på den unge kvinnen og sier:
- Men så møtte jeg en kjærlighet som var større. Og den besvarte jeg. Det er mer enn 60 år siden nå.
Ja, slik er det. Den som møter den åpne favnen til Jesus, Hans djupe kjærlighet, blir så grepet at ingenting annet kan måle seg med den.
"Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder." (1.Joh 4,9-10)
Foto fra filmen hvor Luc samtaler med den unge kvinnen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar