Løvhyttefesten - gledens høytid - minner oss om at vi er pilegrimer på jorden

I går ble Løvhyttefesten i Israel innledet, og jeg ser med stor glede tilbake på de to Løvhyttefestene jeg selv har hatt privilegiet å få være med på. De har gitt minner for livet.

Løvhyttefesten eller Sukkot er sannsynligvis den viktigste av de såkalte 'Pilegrims-festene'. I jødisk tradisjon er denne festen også kalt 'gledens årstid'. Løvhyttefesten var en høstfest (2.Mos 23,16 og 34,22. I løpet av denne 'pilegrimstiden' eller valfarten kom Guds utvalgte folk sammen for å feire Guds godhet og for å minnes hvordan de hadde bodd i telt under vandringen i ørkenen.

Vi leser om dette i 5.Mos 16,13-15:

"Løvhyttefesten skal du holde i sju dager, når du har samlet inn fra din låve og fra din vinpresse. Du skal være glad på din høytid, du og sin sønn og din datter og din trell og din trellkvinne og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer. Sju dager skal du holde høytid for Herren din Gud på det stedet Herren utvelger. For Herren din Gud skal velsigne deg i all din avling og i alt det du tar deg fore, så du kan være full av glede."

Tenk å sette av sju dager i året for glede!! Dette var ikke dager for å sørge, men for å feste. Om hvem skal feires? Herren. I Salme 30,12-13 kan vi lese:

"Du har vendt min klage til dans for meg. Du løste av meg mine sørgeklær og har ombundet meg med glede, for at min ære skal lovsynge deg og ikke tie. Herre, min Gud! Jeg vil gi deg takk for evig."

Israelittene fikk befaling fra Herren om å bygge en hytte (sukka), og i denne hytta skulle de bo de sju dagene. Det mest interessante med denne hytta er taket. Regelen var nemlig at du skulle kunne se stjernene gjennom grenene taket var laget av.

For oss som lever i Den nye pakt minner Løvhyttefesten oss om tre ting:

1) At det er en tid for å glede seg: "Det er en tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å klage og en tid til å danse." (For 3,4)

2) Vårt hjemland er ikke her, vi er bare pilegrimer: "Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. Hvis det var landet de drog ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake. Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en stad ferdig for dem." (Hebr 11,13b-16)

3) En dag skal alle hedningenasjonene feire Løvhyttefesten i Jerusalem. Det skjer etter at Jesus er kommet tilbake: "Alle som nå blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten." (Sak 14,16)