Gjør alle folkeslag til disipler, del 5

I misjonbefalingen hvor det legges vekt på at vi skal 'gjøre alle folkeslag til disipler', heter det: 'LÆR DEM Å HOLDE ALT JEG HAR BEFALT DERE.' (v.20)

Undervisningen, opplæringen i den kristne tro, har fulgt den kristne kirke siden starten. Men denne undervisningen har ofte handlet om en grunnleggende kateketisk undervisning som er blitt gitt til dåpskandidater, eller i form av den undervisning som gis via skriftutleggelsen i forbindelse med gudstjenesten. I mindre grad har man anvendt den anskuelsesundervisningen som gis i form av det å disippelgjøre et annet menneske. Da snakker vi om læring via et annet menneskets eksempel.

Et nøkkelord i denne sammenhengen er 1.Kor 11,1:

"Ha meg som forbilde slik jeg har Kristus til forbilde."

Eller som det er oversatt i en annen oversettelse:

"Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus."

Skal dette fungere må jo det mennesket som skal lære opp andre til å følge Kristus, selv følge Ham. Man kan ikke føre mennesker lenger, enn man selv er kommet.

En slik disippelgjøring tar tid. Jesus brukte tre år på å disippelgjøre de 12. De tilbrakte all tid sammen med Mesteren. De spiste sammen, sov sammen, fisket sammen, vandret i fjellet, de lyttet til Jesu undervisning - og handlet på det de lærte. Annerledes er ikke disippelgjøring i dag!

Utfordringen for mange er at vi hører for mye - og handler ikke på det vi har lært!

"Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning." (Jak 1,22-25)

"For det gode budskap er forkynt både for oss og for dem. Men ordet de hørte, ble til ingen nytte, fordi de ikke ble ett i troen sammen med dem som hørte det." (Hebr 4,2)

Det er merkelig at vi skal kurses på alle livsområder, men når det gjelder det kristne livet, så skal vi klare det best selv - på egenhånd. Men i dag er det heldigvis blitt mer vanlig å gå i åndelig veiledning, å ha en åndelig far eller mor, en mentor. Det burde alle ha.

(fortsettes)