I går fikk jeg en epost fra Peter Hoover, som gjengir et vitnesbyrd fra en ung mann fra Melbourne i Australia. Det vitnesbyrdet grep meg.
Han har vært en kristen noen få år. Hjemme hos foreldrene fant han en gammel King James Bibel og begynte å lese den. Siden har han konstant søkt å holde fast ved og bli oppbygget i sin tro gjennom lesningen av Bibelen.
For noen måneder siden kom han over en bok av Leo Tolstoj (bildet). Den boka skulle hjelpe ham til å oppdage at Jesu undervisning og forkynnelse handlet om Guds rike.
Og at denne undervisningen var veldig praktisk. Som det å 'snu det andre kinnet til'. Den unge mannen skrev til Peter: 'Ingen menighet jeg hadde besøkt hadde undervist om dette. Hele livet mitt hadde jeg trodd på at man skulle forsvare seg selv, og at det å avtjene militærtjenesten var noe ærerikt. Men Gud viste meg at vi skal stole på at Han beskytter oss, og om tiden skulle komme da mennesker vil gjøre oss noe ondt, så vil det være en planlagt tid for oss til å bli Kristi martyrer'.
Så langt vitnesbyrdet fra den unge mannen og Peter Hoovers epost.
Jeg blir mer og mer overbevist om en ting: Vi må gjenoppdage det som var hovedtema i Jesu undervisning og forkynnelse. Det var ikke de gode nyhetene om at vi må vende om og bli frelst, for å sikre oss at navnet vårt blir skrevet i Livets bok, og så slutter historien der.
Døperen Johannes - forløperen for Jesus - Jesus selv, og apostlene forkynte De gode nyhetene om Guds rike. Det er hva 'evangelium' betyr - de gode nyhetene. Men snakket du om 'evangeliet' på Jesu tid, så ville se se rart på deg om du stanset der. De ville spørre: De gode nyhetene om hva da?
Evangeliet gav ingen mening. Man måtte fortelle folk hva de gode nyhetene handlet om. Og for døperen Johannes, Jesus og apostlene handlet det om Guds rike.
Jesus bruker de 40 dagene mellom påske og himmelfarten til å undervise disiplene om en eneste ting: Guds rike.
Forstår vi hva dette riket er - hva det handler om?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar