I dag skulle jeg egentlig vært et annet sted: På 200 års markeringen av Grunnloven på Hedmarktoppen.
Jeg gleder meg over å høre at nærmere 1000 har funnet veien dit.
I stedet har jeg tilbrakt dagen i stillheten i hagen vår. Hjertet krangler såpass at det ikke lot seg gjøre å komme seg til den andre siden av Mjøsa.
Jeg er glad for den lille hagen vår. Glad for de skyggefulle trærne. Jeg tåler ikke så godt varmen på grunn av hjertet. Finnes det noen vakrere årstid enn nå? Fuglene som synger. Bladene som er sprunget ut på trærne. Duftene fra blomstene.
Under treet mitt i hagen har jeg forberedt meg på de små artiklene jeg skal legge ut på bloggen i forbindelse med den tid som går under navnet 'Pinsenovenen'.
Som du vet ventet disiplene i Marias hus på det Faderen hadde lovt. Etter ni dagers intensiv bønn ble Den Hellige Ånd utøst på pinsedagen. Apostlenes nidagersbønn har inspirert kristne til å gjøre tiden mellom Kristi himmelfartsdag og pinse til en periode av bønn om åndelig fornyelse.
Under pinsenovenen - ordet novena henspeiler på de ni dagene - aktualiseres Jesu undervisning om Den Hellige Ånd.
På bloggen vil du disse ni dagene få del i små betraktninger og bønner, som jeg håper kan hjelpe deg til å gjøre disse dagene til rike dager med Gud,
Bildet som følger denne artikkelen er et bilde jeg liker veldig godt. Det illustrerer vår djupe Guds lengsel og betydningen av stillheten, om vi skal ha med Gud å gjøre.
De ni dagene i Marias hus var dager hvor man ventet på Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar